Criticized (2006) kortfilm

«Det er bare en liten binders…»

Mindføkks.

Jeg vil dele en liste over noen filmer som har kødda med skallen min. Her er et lite utvalg, enten du liker surrealistisk stemning, rotete tidslinjer, twist&turns eller hæææ?

A tale of two sisters / The uninvited  (Amerikansk re-make)

Jacobs ladder

Picnic at hanging rock

Triangle

The others

Primer

Mullholland drive ( Og egentlig alle Lynch filmene)

Sidste time

Agnes Cecilia- En selsom historie

Donnie Darko

Begotten

The broken

Synecdoche, New York

Spider

3 women

Images

Audition

Existenz

Og litt fler..

Repulsion

2001, en romodysse

Memento

Barton fink

Session 9

Enter the void

8 1/2

Frozen (2010)

Savner du påskefjellet?  Snø, ski og et par pils i bakken? Jeg tenkte å ødelegge litt av stemningen med denne ekle filmen. Her er det både fjell, snø og ski, men det ligner ikke helt på den tradisjonelle påskeferien.

Litt om handlingen.

3 ungdommer bestemmer seg for å ta en siste tur i bakken før skianlegget stenger. De ender opp med å bli gjenglemt i skiheisen.

Kunne dette vært mulig? Jeg antar at merkeligere ting har skjedd, så hvorfor ikke?  Filmen blir i hvert fall mye mer engasjerende hvis du lever deg inn i at dette faktisk kunne skjedd. Tenk at du dingler ca 10 meter over bakken i en rusten skiheis, du var kald og sulten fra før og ikke nok med det, du må tisse! Skianlegget stenger for en uke og ingen vet at du er der. Samme hvor mye du skriker hyler, er det ingen andre enn ulvene under deg som hører. Hvis du kan leve deg inn i alt dette, Da blir filmen best!

Filmen begynner i kjent stil.  3 pene mennesker som introduseres til den obligatoriske, intetsigende,  Amerikanske college – punk rocken. De har de vanlige konfliktene, kjærlighet, vennskap, sjalusi, hvorfor-måtte- dama- di- være- med-på- gutte -tur?-dilemmaet osv.  Etter litt klabb og babb lurer de til seg et billig heiskort og surfer fornøyd nedover slalåmbakken. Good times foreløpig.

Et par timer senere sitter de i en skiheis som stopper langt over bakken, alle lys rundt dem skrues av og stormen  er på vei. Skianlegget stenger for uka og ingen vet at de tre sitter igjen. Panikk? Oh yeah.

Jeg synes Frozen er en underholdene film.  Jeg har alltid vært svak for enkle konsepter;  Husker du foreksempel Cujo? – Fanget i en bil, ti meter fra huset, med gal rabies hund utenfor. Eller hva med Geralds game?;  Mannen  låser kona fast med håndjern i noe som skal være en seksuell lek, for så å dø av hjerteinfarkt  og etterlate henne fastlenket i senga på den avsidesliggende hytta (!)

Jeg digger det! Helt enkle dagligdagse situasjoner, som plutselig blir fullstendig håpløse, surrealistiske, desperate og i verste fall dødelige.

Ekle scener er det også;

Når en av ungdommene bestemmer seg for å hoppe, og ting ikke går helt etter planen…

Husker du mamma sa at du ikke må sleike på frosten??  Det er heller ikke så lurt å sovne i en skiheis en hel natt og holde fast i jernstanga foran deg. Scenen der Parker (Emma bell) river til seg hånda med all makt, og halvparten av huden sitter igjen, får meg til å krølle tæra i sofaen av ekkelhet. (Vonde minner?)

Det er en utfordring å holde spenningen oppe i en slik film, her må man spille på de strengene man har. Jeg synes Frozen gjør en god jobb, selv om det er et par sørpete scener som varer litt for lenge. Den klassiske» This is all your fault»  er selvfølgelig med, men heldigvis vet filmen når den skal stoppe med den oppbrukte klandringsscenen. Ellers har ungdommene sin sjarm og dialogene flyter fint uten å bli for flaue.

Jeg sitter oppslukt på tampen av filmen og det er virkelig spennende de siste ti minuttene. Jeg er oppriktig nyskjerrig på hvordan det kommer til å gå med ungdommene. Ikke alle filmer klarer det

Det er kanskje ikke så værst å begynne å jobbe igjen?

Tentakler for EKKELhet   sterk 4 / 8

Hard candy (2005)

Denne filmen treffer deg under beltestedet, bokstavelig talt.

Litt om handlingen.

Hayley (Ellen Page), er en 14 år gammel jente som er merkbart moden for sin alder. Filmen åpner med at hun chatter med en mann, 32 å gamle Jeff  (Patric Wilson), en sjarmerende fotograf. De to møtes på en lokal cafe, og det ender med at hun blir med han hjem. Hayley mistenker at Jeff er pedofil og hun har som mål å avsløre han.

Filmen har en ulmende ubehagelig følelse fra første stund. Noe føles rett og slett galt. Først prøver jeg å benekte situasjonen som utspiller seg på skjermen, men utover i filmen godtar jeg omsider at det jeg ser, er akkurat det jeg ser;  En 14 år gammel jente som flørter og kommer med underliggende seksuelle tilnærmelser til en voksen mann.

En fantastisk Ellen Page gjør en historisk hovedrolle som Hayley. På den ene siden er hun ung, uskyldig og sjarmerende naiv. På den andre siden autoritær, intelligent, dyster og utspekulert. Hun eier filmen fra første blikk.

Hayley, som er fast bestemt på å avsløre Jeff som pedofil, tar i bruk noen ekstreme virkemidler og du ser flere skremmende, mørke sider av denne uskyldige (?)  unge jenta. Hun doper ned Jeff og binder han fast i en stol. Motivet hennes er uklart, men vi får små hint om at hun hevner noe eller noen.

Nesten hele handlingen foregår i Jeffs leilighet og filmen har bare et par biroller. Det høres kanskje kjedelig ut og det kunne godt ha blitt det, hadde ikke manus, skuespill og kjemi fungert så bombesikkert som det gjør i Hard candy. Dialogen mellom Hayley og Jeff mister aldri sin intensitet. Ikke engang når de holder kjeft.

Jeff blir invadert i sitt eget hjem, med sine private ting, personlige brev og eiendeler. Hans innerste tanker og følelser blir brettet ut og hånet. Det faktum at det blir gjort av en uerfaren, trassig liten jentunge, understreker hvor hjelpeløs han er i situasjonen. Flere ganger i filmen river og sliter det i meg. Jeg føler medlidenhet for begge parter, og skifter parti ca 10 ganger.

En mye omtalt ekkel scene, kan få mange av seerne til å legge bena i kors og desperat prøve å ikke tenke på det du ikke ser. Jeg snakker selvfølgelig om Hayleys kastrering. Siden du ikke får se, det du er redd for å se, jobber hodet på spreng og fremkaller bilder fra hjernens «mørkerom».  Less is more.

Det er interessant å se at kjemien mellom hovedpersonene alltid er tilstede, uansett hvor ydmykende og voldelig det blir. Helt til siste scene har de en slags gjensidig respekt for hverandre. En tynn rød tråd ingen av dem tør og klippe over. Begge har makten til å ødelegge eller redde hverandre.

Filmen er en forfriskende overraskelse. Jeg liker at de tør å legge vekt på et så tabubelagt tema som dette, sett fra et litt annet perspektiv.

Tentakler på EKKELhet  5 / 8

Ekkelt filmklipp fra David Lynch, Lost highway ( 1997)

En leser minnet meg på en klassisk Lynch scene fra filmen Lost Highway. Her vil jeg dele et ekkelt filmklipp fra en av mine topp 5 reggisører.

The Taint (2010)

Som tipseren av denne filmen sa, er dette en skikkelig WTF film! Hver gang jeg tror jeg har sett det meste, kommer det en slik kremkake av en sykis og vipper meg av pinnen.

Litt om handlingen. (Selv om det ikke er så lett)

Vannet er blitt forgiftet (tainted) og alle mennene som drikker av det forvandles til morderiske, sædsprutende gærninger. Det kan virke som om de bare har et mål; å knuse hodene til damene med stein.

Filmen åpner med at du stirrer to pupper i hvitøye og dette er vel grunn nok i seg selv til å gi den en sjanse (gutta?)  Så blir du kasta rett inn i filmhistoriens slappeste klappjakt, der hovedpersonen, Phil (Drew Bolduc)  blir forfulgt av noe som ligner på nissen i onepiece med sigd. Ikke nok med det, han har et hull i den røde onepiecen, som han bæsjer ut av mens han løper. Bæsjen ser urovekkende realistisk ut , hvis det går ann å henge seg oppi noe så dumt. Jeg ville slått det helt fra meg, hadde det ikke vært for at disse gutta har med endel andre scener som de ikke gidder å fake, men rett og slett gjør på ordentlig.

Eksempler? Jada, hovedpersonen spyr på ordentlig,(det kan ikke være mulig at det er fake??) fantastisk ekkelt. Og når de skal sette en sprøyte i en balle, er jeg nesten 100 prosent sikker på at det er ekte baller vi ser.  Hvorfor ikke? sparer tid og penger!

Det dårlige skuespillet treffer deg som en kule og det å si at dette er en b -produksjon er vel egentlig å fornærme hele b sjangeren. Når det er sagt, synes jeg noen av spesialeffektene ser kule og tilogmed forseggjort ut. Ihvertfall ganske morsomme.

Resten er så latterlig forvirrende at du gir opp allerede ti minutter inn i filmen. Det er en utfordring å følge historien, mildt sagt. På en annen side er det er nettopp det som gjør at jeg vil følge med videre, dens gjennomgående usakelighet. Hvor langt skal de dra det? Hvor sykt kan det bli?  Vil jeg få en a-ha opplevelse til slutt?

Ok, hvor var vi?  En bæsjende kar i onepiece med en avkuttet penis i hånda, en hovedperson med verdens dølleste sveis, som absolutt skal røyke og skifte solbriller når noen skal drepe han, utallige peniser som ustoppelig skyter ut hvit guffe og generellt mange knuste damehoder og kropper. Henger du med? …Ikke jeg heller.

Filmen har noen temaskifter som er totalt forvirrende og dermed også komiske. Plutselig er vi midt i et far-sønn-oppgjør som ikke har noe med saken og gjøre, en lang scene  om en treningsfreak med altfor kort shorts og litt senere scater Phil avgårde til skolen og skulker gym??? Hopper vi fram eller tilbake i tid? Jeg skjønner ikke bæra. Oh well, jeg får med meg bruddstykker av moralen tror jeg.  Skal vi se;  Verden er et drittsted, drikk vin, ikke vann, ta et oppgjør med faren din før du dreper dama, finn opp et middel som gjør alle peniser store så dameme vil suge og ingen trenger å ha komplekser lenger, men ikke la det komme ut i drikkevannet for da vil alle menn bli gale sprutende mordere, som vil knuse damenes hode med stein. Alle vet jo det.

Det jeg tror filmen muligens taper litt på, er at den spyr (bokstavelig talt) ut alle de drøyeste scenene de første 10 minuttene og det gjør at filmen føles å dabbe litt av på midten, før den tar seg opp igjen på slutten. Kunne kanskje jobbet mer med oppbygningen?

Hovedpersonene gjør nesten alt selv i denne filmen, fra temamusikken til casting, redigering, flere roller, makeup og manus. Det er ikke tvil om at disse gutta har gjort max ut av de midlene de har, men klippingen er håpløs, musikken overdøver samtalene og slutter så brått at du skvetter hver gang. Noen fiffige kameravinkler viser at det ligger et potensiale her. Absolutt.  Det bare er så utrolig mye rart som tyter fram gjør at filmen er umulig å ta seriøst.  (Dette er nok også meningen..)

Noen har nok ledd seg skakk i hjæl under denne inspillingen og jeg ser hovedpersonen rett og slett ikke klarer å holde seg noen ganger. Det skjønner jeg godt!  Jeg må understreke at selv om dette er morsomt, er det langt unna Hangover humor. Dette er rett og slett langt unna alt.

Ekle scener?

You got it coming; En dame dreper kjæresten sin og graver ut hjernen hans som hun sørger over en stund, før hun kaster den i søpla.

En vitenskapsmann/lege  får ansiktet revet av og løper brølende rundt gatelangs med ansiktet i hånda, før han bestemmer seg for å teipe det på. (Leatherface, take a walk..)

Filmens drøyeste er når hovedpersonens ex-kjæreste er blitt  gravid, men ønsker en abort. Hun spør om Phil har noen kleshengere av stål. Jeg sier ikke mer. Jeg vil ikke!!

Noen utradisjonelle filmreplikker vil jeg også dele; Thats right, Im the cockblocker, im the best cockblokcer i know! Your cocks have been blocked!  Eller hva med; Whene the enemy monsters invade our country and rape our dead corpses, will your cock be big enogh? eller bare enkelt og greit, Fucking gay pen!

Filmen topper seg på slutten når hovedpersonen tørker blod og sæd på det amerikanske flagget etter å ha skutt i stykker et dusin peniser. Litt senere bruker han flagget som kappe, mens han skater gjennom gatene som er fylt med morderiske, halverigerte menn.

Hvis du synes denne anmeldelsen er rotete, komisk og generellt fjern så passer det kjempefint. Det er filmen også!

Vil du ha deg en god latter, se noe ganske annet enn Amerikansk ungdomssplatt og ikke lot deg skremme av denne anmeldelsen, Go!

Tentakler for EKKEhet   6 /8

Eklinger!

Har du også noen figurer eller karakterer i filmer som du aldri helt kommer over? Kanskje noen av de skremte vettet av deg som barn, og noen av dem fortsatt gjør deg litt shaky. Her tenkte jeg og mimre litt med en liste.

For at ikke dette skal bli type kjedelig og forutsigbart, inneholder listen også litt mindre kjente karakterer/ figurer, men de har alle til felles å ha EKLET meg ut opp gjennom årene!

1. «Dama uten munn» fra, Twilight Zone, The movie (1983)

2. «Likbilsjåføren» fra, Burnt offerings (1976)

3.»Mr pipes» fra, Ghostwatch(1992)

4. «Heksa med mange hoder» fra, Return to Oz (1985)

5.»Den flyvende siluetten» fra, Whistle and Ill come to you (1968)

6. «Dokka» fra, The tourist trap (1979)

7. «Skøytemorderen» fra Curtains (1983)

8. «Babyen» fra Riget (1994)

9. «Maskefjes» fra, Noroi (2005)

10. «Skillpadda» fra , Never ending story (1984)

11. «Greia på senga i rommet» fra, Possession (1981)

12. «Lastebilen» fra, The duel (1971)

13. «Faren» fra, The sentinel (1977)

14. » Fuglehue» fra, Deleria aka Stagefright (1987)

Legg merke til katten!

15.»Kidsa» fra Willage of the damned (1960) remake (1995)

16. «Baby-Dawn»  fra Trainspotting. (1996)

17. «Djevelen» fra The mysterious stranger

18. «Den ukjente morderen»  fra Black Christmas. (1974)

19.»Onkel skrue som Scrooge»  fra  En julefortelling,

Og sist men ikke minst

20. «Søppelhaugen», fra Fragglene.

We need to talk about Kevin (2011)

Denne filmen har jeg «gledet» meg veldig til. Jeg har alltid vært facinert av familieforhold og forhold mellom foreldre og barn, som faller litt utenfor normalen. Jeg ble ikke skuffet.

Litt om handlingen.

Eva (Thilda Svinton) er en mor som føler at det er noe galt med sønnen helt fra fødselen. Vi følger hennes vanskelige, ensomme kamp for å finne ut hva som ikke stemmer og hvordan hun takler det underveis.

Denne filmen er sterkt urovekkende for meg. Jeg har ikke barn selv, men jeg kan godt kjenne på hva Eva (Svinton) må føle med denne gutten. Hennes egen sønn, som er så fremmed for henne.

For meg virker det som hun helt fra graviditeten er usikker og fremmed for tanken. Hun virker direkte ukomfortabel med å være gravid og kanskje, bare kanskje det er her det begynner. Merker Kevin allerede som baby morens usikkerhet? Er det derfor han provoserer henne og «tester » henne?  Er det hans hevn, eller er denne gutten rett og slett født uten empati, født ond?

Kevin er et merkelig barn. Han gråter ustoppelig som baby (ikke så uvanlig, det gjorde jeg også) men allerede her får Eva et koplekst forhold til sønnen. Dette bekrefter hennes uro og usikkerhet. Siden hun ikke klarer å få han til å slutte å gråte føler hun seg mislykket og skaper enda mer  avstand mellom seg og sønnen.

Når kevin blir eldre virker han nærmest apatisk i alle aktiviteter bortsett fra pil og bue og aggresiv knekking av fargestifter. Han bruker fortsatt bleie, selv om han er langt forbi bleiestadiet og snakker ikke. Eva tar han med til doktoren for å få noen svar, men de finner ingenting. Her kan man føle på Evas desperasjon, jeg tror hun sterkt ønsker en diagnose som hun kunne forholdt seg til. En autist er en autist, et underlig barn er noe helt annet.

Kevin er langt ifra dum. Han håner moren som prøver å lærer han og telle og kaste ball. Det er ikke det at han ikke klarer, han bare vil ikke på morens komando.

Det er skremmende å se Kevins totale forandring når faren kommer hjem. Da er han reineste drømmegutten som løper mot faren med stort smil, Daddy!  Så fort han er ute av rommet skjer forvandlingen igjen; ansiktet hans mørkner og Kevin fortsetter sin bevisste psykiske terror mot moren.

En av de to ekleste scenene for meg er når Kevin demonstativt bæsjer på seg mens han ser moren rett i øynene.  Og når moren har skiftet på han, klemmer han ut det siste mens han smiler ondskapsfullt.

En annen scene, er når kevin blir syk og får den ekte upåtatte morsomsorgen. I et lite øyeblikk er det av en vanlig gutt som trenger moren sin. Eva blir fra seg av lykke over at sønnen endelig kaller henne «Mommy» med barslig stemme (sånn det skal være) og ber  henne «read to me?»   Den kvelden er det en vanlig mor og sønn som leser på senga og gir nattakyss. Slaget i magen kommer når kevin brått «kommer til seg selv» og øyeblikket er borte.

Filmen reiser noen ubehagelige, men også interessante spørsmål. Er du forpliktet til å elske dine barn uansett hva de gjør? Den uskrevne regelen er selvfølgelig, Ja og det er nettopp derfor denne filmens hovedperson, Eva, blir satt i en umulig situasjon. Hun kan ikke snakke med noen om dette tabubelagte problemet. Ikke engang sin mann, siden han bare ser de gode sidene av Kevin. Da er det hun som vil bli fremstillt som den onde.

Filmen bruker tilbakeblikk stilen og det er lurt. Det gjør at vi får bli med i flere  forskjellige tidsrom. Tiden før, mens det står på og etter.

Svinton formidler denne ensomme, smertefulle kampen på en måte som får deg til å bli urolig helt inn til skjelettet. Hennes forpinte hverdag er grusom å se på. Hennes håpløse oppgave å helt alene prøve å forstå det uforståelige. Mysteriet Kevin, hennes egen sønn.

Det eneste jeg har å utsette på denne filmen er slutten. Jeg synes ikke den står helt i stil med resten av historien. Jeg føler at jeg har gått glipp av et kapittel. Bortsett fra det kan dette bli en av årets beste filmer.

Vi mennesker er forskjellig. Heldigvis. Noen er anderledes, unike, eksepsjonelle, enestående og banebrytende.

Noen er bare Kevin.

Tentakler for EKKELhet  6 / 8

Long weekend (1978)

Their crime was against nature…..And nature found them guilty.

Slik lyder coveret til Long weekend fra søttitallet. Jeg kom tilfeldigvis over denne filmen, når jeg gikk igjennom en liste over dyrehorror. (Altså skrekkfilmer, med dyr som tema) Den fanget intressen min umiddelbart.

Litt om handlingen.

Peter og Marcia, som sliter med forholdet, drar ut i skogen for å campe og koble av. (veldig lurt) De finner et nydelig sted ved sjøen, men det kan virke som naturen er i dårlig humør og klar for sin hevn over alt misbruket menneskene har påført den. Det hjelper heller ikke at Peter kjørte over en kenguru på veien og lot den ligge. (dust)

Fra første stund forpester den dårlige stemningen i forholdet den vakre naturen. Ulmende frustrasjon og innestengt aggresjon. Noe dirrer i lufta, men blir ikke snakket om. Ihvertfall ikke før det blir fremprovosert.

Sjøen er full av farer og skygger, buskene lager hvesende lyder, insektene kryr over maten (ikke så uvanlig kanskje) men også fugler og større dyr angriper og er aggresive. På et tidspunkt virker det også som treet prøver å snakke, etter at mannen har hogd i det. Små små misfornøyde knirk, det høres kanskje komisk ut, men det er EKKELt som bare f…!

En annen ekkel scene er når Peter tror han skyter en Hai i vannet. Det er ikke en Hai, men en sjøku som flyter opp på land. Selv etter tre skudd NEKTER denne skapningen å dø. Den kryper saaakte framover på stranda og mot leieren deres. Peter blir gal av dette og skyter den igjen, men senere på kvelden synes vi å høre den gråte og slepende lyder likevel. Wæææ.

Peter forteller kona at sjøkuer gråter som nyfødte barn, og det er ikke noe sjakktrekk i og med at hun akkurat har tatt en abort. ( tolking?)

Peter og Marcia får en snikende følelse at de ikke lenger er velkommen i skogen og bestemmer seg for å dra hjem. Mens de kjører langs stranda ser de taket på en bil i såvidt over vannflaten, en bil de tidligere har sett stå på stranda. Ingen mennesker er å se. (naturen svelget?)

Peter finner et telt med leker og en illsint hund rett i nærheten. Hva har skjedd med menneskene der?

Mange spørsmål får vi aldri helt svaret på i denne filmen, men det er helt greit. Det gjør at filmen gir deg den uroen som jeg tror var planen. Hva om naturen en dag bestemte seg for å ta hevn? Hva ville skjedd? Hvem ville vunnet kampen?

Hvis du klarer å se forbi noe av den dårlige klippingen og noen av de søte, litt rare spesialeffektene enkelte steder er dette en tankevekkende godt laget film med overbevisende skuespill. Når diskusjonene står på som verst overbeviser begge karakterene sterkt. Bitterheten og frustrasjonen er til å ta og føle på.

Vi ser ingen andre mennesker etter at de er kommet ut i skogen og jeg sitter undrene tilbake på slutten ; skjedde dette med hele verden samtidig, eller var det bare en advarsel som begynte med Peter og Marcia?

Er deres største crime aborten, eller er det Peter, som hiver flasker og sneiper rundt seg og skyter villt ut i sjøen? Noen anmeldere har reagert på dette med aborttemaet og naturen og anklager filmen for å prøve komme med dømmende og skjulte budskaper.( Ikke ta abort, da kommer naturen å tar deg!) Dette får hver enkelt dømme selv.

Ut på tur , aldri sur!

Tentakler for EKKELhet 4 / 8

Catfish (2010)

Catfish er en orginal og annderledes film. Den er reggisert av Henry Joost og Ariel Schulman. Ryktene skal ha det til at det er en sann historie, men siden de samme gutta reggiserte Paranormal Activity 3 (2011) har jeg mine tvil. Det får være opp til hver enkelt å bedømme.

Litt om handlingen.

Catfish handler om Nev som jobber som fotograf. Han har utviklet et spesielt vennskap til Abby (12) Det går ut på at hver gang han får publisert et bilde i avisen så maler Abby bildet og sender han maleriene i posten. Abby er et stort maletalent selv om hun bare er tolv år og Nev blir så facinert, at han får to av vennene sine til å dokumentere alt på film.

Nev har aldri møtt Abby, men har kontakt med henne på facebook, mail og telefon. Det tar ikke lang tid før han er venn med hele familien hennes på facebook. Familien er mildt sagt er kreativ gjeng. De spiller, synger, maler, åpner gallerier og det er faan ikke måte på. Nev får spesielt god kontakt med Abbys storesøster, Megan, hun er på hans alder og Nev blir veldig tiltrukket av henne. Følelsene er gjensidig og de begynner og flørte over nett og telefon.

Når Nev får et foto oppdrag som ikke er så langt unna der familien bor, så bestemmer han og de to kameratene seg for å overraske / besøke familien. Nev gleder seg naturlig nok til å endelig å møte Megan i person.

Catfish er en av de filmene som gjorde størst intrykk på meg i 2010. Det kan i stor grad være fordi den later som å være en mye lettere film enn det faktisk er og jeg ble tatt fullstendig off guard. Den første delen er søt og lett som sommerforelskelse, så plutselig midtveis blir alt forandret. Du får et vått ullteppe i trynet og samtidig heller noen en slimete gørre ned i nakken din. Ja, det er fælt.

Hele filmen er filmet i dokumentarform og den kler det. Og selv om hovedpersonens tenner er så hvite at du trenger solbriller, er han filmatisk sjarmerene uten at det blir for kunstig.

Det som begynner som en forventningsfull, bekymringsløs roadtrip utvikler seg rask til å bli en langt mer absurd opplevelse. Catfish gjør det samme for facebook som det Haisommer gjorde for vann og det blir aldri helt det samme og stikke tåa nedi igjen.

Hva er egentlig en profil? Hvem er du? Hva forteller egentlig statusen og bildene dine om deg? Og hjelper disse  sosiale midlene oss eller er de bare med å forvanskeliggjøre våre allerede kompliserte liv og personlige problemer? Filmen setter dette helt på spissen og de gjør det skremmende bra. En av de skumleste tingene med catfish er at det er så lett å relatere til, dette kunne jo faktisk skjedd. I våre Facebook, tvitter og blogge dager, er filmen til de grader aktuell. Den får deg til å tenke på hvor eksponert vi hele tiden er, hvordan vi utleverer oss mer og mer ,strekker grenser. Noen ganger til det punktet at vi ødelegger for oss selv.

Selv om jeg synes det er noen litt for opplagte kameravinkler til at dette kan være en sann historie, er det enkelte utrolige skuespillerprestasjoner som som gjør det meget troverdig. Av og til er jeg overbevist om at jeg ser ekte mennesker, deres ekte reaksjoner og ansiktsutrykk og her er det Catfish vinner sin ekkelhet hos meg.

Catfish er en skrekkfilm uten de vanlige skrekkmomentene. Det må jeg understreke, men det gjør den på ingen måte mindre EKKEL. Den setter seg i skjelettet og tvinner seg rundt enkelte følelsessentere i hjernen og blir der en stund etter du har skrudd av. Sånn var det ihvertfall for meg.

Jeg venta tilogmed en hel time før jeg gikk på facebook igjen…

Tentakler for EKKELhet   Meget sterk 5 / 8