Jo fler jo bedre…?

Jeg husker jeg bodde i en kjellerleilighet en gang. Jeg fikk den veldig billig og den hadde en søt liten hage med moreller og alt. Husverten hadde til og med satt 4 brett med brus fra Sverige i gangen til meg.

«Vi drikker så lite sånt, men sønnen vår handler»

Det hele virka for godt til å være sant. Og det var det.

Først merket jeg ingenting. Drakk brus og levde drømmen av å faktisk kunne ha noen tusenlapper igjen etter husleie.

En og annen maur kunne spankulere over badegulvet innimellom, men sånt er jo helt uskyldig og vanlig på sommeren.

Litt verre var det når jeg måtte under dyna og børste vekk et par fra madrassen midt på natta. Likevel tenkte jeg (in classsic denial) at det sikkert var et engangstilfelle og ”I morgen vil alt være over”

Jeg burde sikker ha sagt fra til husverten allerede da, men faan a, leiligheten var jo så bra på alle andre måter,- og billig!

Det var først når jeg tok en nærmere titt under kjøkkenbenken og inne ved listene i stua under sofaen, at jeg forsto omfanget av invasjonen. Jeg prøvde å ikke tenke på det. Du er stor jente nå, ikke bli hysterisk, men de fortsatte å marsjere inn flere og flere- de tøyt fram overalt og tilslutt lå jeg i bunnløs angst hele natta og blanda drøm og virkelighet. Følte at millioner av maur krøyp og kravla over hele kroppen min, fant forskjellige ”innganger” gjennom øra nesa og…..jah.. der, og spiste meg opp innenfra.

Ja, jeg vet det høres overdramatisk ut, men jeg har en fobi mot ting som kryr. Bare ordet får det til å krible i fingra og klø i magan. Jeg kan regelrett lammes av skrekk hvis jeg plutselig ser masse maur eller larver på samme sted. Noen ganger er det så ille at bare masse prikker på samme sted,  utslett, strøssel, eller sopp kan skape samme (tullete?) reaksjon.

«Kan du ikke bare skjerpe deg? Det er jo ikke faali» hører jeg ofte. Og herregud som jeg skulle ønske at jeg bare kunne ta meg i nakkeskinnet og komme over denne barnslige frykten, men for meg er det dønn reelt. Som regn, sult eller å få en ørefik.

Når og hvorfor dette oppsto er umulig å si. Kanskje det hele tiden har ligget som et fundament i meg. Som stemme og lukt.

Og hvorfor reagerer jeg så sterkt? Er det fraværet av kontroll som stresser meg? Det kaotiske, uberegnelige? At ting kan gå over styr eller bare fortsette i loop. Det invaderende kanskje? At noe bare kan ta seg til rette i mitt hjem eller på de mest intime steder. At det så lett kan frarøve en trygghetsfølelse.

Dere som ”kjenner” meg, vet at jeg har viet enormt store deler av livet mitt til å oppsøke skrekk fra soffan, så like selvfølgelig som pølse i lompe sopa jeg sammen det jeg klarte å finne av ekle filmer om ting som kryr.

Therapy? Kall det hva du vil.

Her er en liste over utvalgte filmer om levende ting som rett og slett kryr, lager ugang og skrekk.

1.

Arachnophobia.(1990)

En film jeg med skrekkblandet fryd koser meg med gang på gang. Hvordan kan man ikke elske den litt keitete Jeff Daniels som småby legen med Araknofobi (redsel for edderkopper) En dag kommer det en kiste til byen. Den inneholder en fotograf som tok bilder på en ekspedisjon i jungelen, men med på reisen har det blitt med en ny super-giftig edderkoppart og problemene eskalerer når den parrer seg med en vanlig hus-edderkopp.

Se filmens ekleste scene når huset til småbylegen og hans familie blir invadert bokstavelig talt fra alle kanter og sprekker og legen er den eneste som ikke kommer seg ut, fordi han er omringet og fanget av de dødelige små jævlene på åtte, ekle bein.

Hva kryr; Edderkopper. Store og små.

2.

The birds (1963)

Hitchcocks fjærkre-scenario som for mange er den mest minneverdige og skrekkelige filmen som noengang er laget. (Ikke kidsa da, de bare: Høøøhh den var dårlig da, man ser jo vaierne på fulaa daaah, drittfilm as) For resten av oss som vet å sette pris på dette, er det en film som serverer ren, uforståelig ondskap.

Se filmens ekleste scenen hvor læreren Melanie sitter og venter på at noen elever skal bli ferdig med timen. Kameraet hviler på ansiktet hennes når hun tar seg en røyk. En fugl kommer flyvende og Melanie følger den med blikket. Når den lander på leke-stativet bak henne sitter det HUNDREVIS av fugler der, som har landet helt stille. De virker å vente på barna de også.

Hva kryr: Fugler av alle slag

3.

Bees (1978) /The swarm (1978)

Både John Saxon og Michael Kane synes dette var godt nok til å bli med på. Kort fortalt tusenvis av Killer-bees som hissig summer seg innover America og stikker alt de kommer over.

Hva kryr; Illsinte Bier

4.

Phase IV (1974)

En meget fasinerende og urovekkende science-fiction horror film om maur som utvikler en slags intelligens og vil bruke den mot menneskene og ta over jorda.  De bygger sju underlige tårn i Arizona ørkenen. Bortsett fra en familie har alle rømt fra stedet. Et forskningsteam setter opp en forseglet lab i en kuppel og prøver å finne ut en måte og bekjempe maurene. De kravler og kryper inn i all teknologien, PC-ene og utsyret og ødelegger det fra innsiden. De leser også tanker, eller rettere sagt føler dine tanker før du i det hele tatt har tenkt det selv. De virker også å ha en slags immunitet. Dette er en film med et eksperimentelt preg, som får meg til å tenke på Exorcist Heretic. Litt sånn syre-aktig. Ligner litt på en musikkvideo fra tidlig nitti-tallet innimellom. Filmen er inspirert av novellen «Empire of the ants» fra 1905. Filmen floppa på kino, men har opparbeidet seg en kultstatus med årene. Jeg har ikke sett den på lenge, men merket nå, mens jeg skriver at jeg får veldig lyst på et gjensyn.

Hva kryr: Super-intelligente maur med telepatiske evner.

5.

Ruins (2008)

En gjeng ungdommer klarer å snuble over et slags tempel der plantene oppfører seg en smule underlig. De blir holdt fanget på toppen av den pyramide lignende bygningen, siden lokalbefolkningen truer med å skyte de hvis de prøver å forlate stedet. De virker i det hele tatt vettskremt for dette byggverket. Ungdommene kan ikke annet enn å vente på hjelp. Plantene blir mer og mer nærgående og panikken vokser. Vekstene sniker seg innpå når de sover, snor seg rundt og finner veien inn i kroppene deres og tapper de for kjøtt, blod og liv.

Hva kryr: Eføy

6.

World war z (2013)

Brad Pitt redder dagen med rynka bryn og martyrholdning.

Hva kryr. Lynkjappe zombier

7.

Mummidalen: Hattifnattenes hemmelighet (2018)

Hattifnatter er små hvite spøkelses-skapninger i Tove Janssons bøker om Mummitrollet. De vandrer sammen i grupper uten noe mål. De kan verken snakke eller høre, men har veldig god følelse. Og de kryr- de kryr som f…   Min datter hadde en bok om de når hun var liten som hun ville lese hver kveld. Det ble fler og fler av dem utover i boka. I takt med at sidene fyltes opp av disse ulogiske fnattjævlene, bygde ubehaget seg opp hos meg og noen kvelder klarte jeg ikke lese de siste sidene til vill protest fra ungen. Dere kan le alt dere vil men, de myldrende, insisterende skapningene gjorde meg urolig. Og de ble for mange av dem

Hva kryr; Hattifnatter

8.

Creepshow (1982) – siste historien They’re creeping up on you!

Hvordan kan vi glemme ti-årets mest uspiselige rollefigur, brakt til live av E.G Marshall som den paranoide hypokonderen Uppson Pratt  i den siste episoden i Creepshow (1982)  They’re creeping up on you!

En mann lever isolert i en steril leilighet og avskyr både innsekter og folk. Plutselig begynner det å dukke opp fler og fler kakerlakker i leiligheten. Det sies at mange var så distrahert av kakerlakkene (og ingen vil dømme deg) at man overså noen «viktige», underliggende budskaper fra filmmakerne. Det er også spekulert i om det er rasistiske elementer flettet inn.

Se filmens ekleste scene der kakerlakkene virker å ha tømt Pratt for innvoller og bokstavelig talt bryter seg ut av kroppen hans innenfra. Han er fylt til randen av dem og torsoen hans sprekker rett og slett. Det som ligger igjen er et tomt skall. (og det kan også være en metafor, når jeg tenker meg om) Se og døm selv!

Hva kryr: Kakerlakker

9.

The Texas chainsaw massacre (1974)

Hæ?? Tenker du nå. Det eneste som kryr i denne filmen er Marilyn Burns’s piercende skrik. Men jeg kan fortelle (fordi jeg har sett den 122 ganger) at det er en ørliten scene, som fullstendig ruinerer meg innvendig, hvor det filmes opp i et hjørne på et gammelt hus og det bare bobler over av stankelbein. Lyden er halve opplevelsen, da det høres ut som en trillion små bein som desperat prøver å tråkke over hverandre og inn i hjernen min.

Hva kryr: Stankelbein

10.

Little joe (2019)

En Alenemor utvikler en ny plante-art. Blir denne blomsten behandlet helt riktig i forhold til temperatur, vann og atmosfære vil den gjøre eieren glad. Problemene starter når Alice tråkker over ”company policy” og tar med en plante hjem til sønnen.

Hva kryr: Blomster/planter

11.

Frogs (1972)

I Frogs er det mange forskjellige hårete, slimete dyr som angriper, men i filmes klimaks er det en drøss av frosker som invaderer et hus og en mann i rullestol, som har klart å lire av seg replikken «I still belive man is master of the world»  Dårlig ide bror, dårlig ide. Jeg assosierer til Long weekend (1978) som også er en film om at naturen er møkka lei og vil utslette menneskene en gang for alle.

Hva kryr: Mest frosker, men også diverse øgler, slanger insekter og edderkopper.

12.

Sluttscenen i The craft (1996)

Sarah har vendt sine heksevenner ryggen og det blir dårlig mottatt. Som straff kastes en forbannelse over henne, som gjør at hun får noen forferdelige hallusinasjoner; Hele huset hennes oversvømmes av insekter, larver, krypdyr, slanger, skorpioner, edderkopper og you friggin name it. Det kravles fram i alle rom og ut av alle kanaler.

Hva kryr: Alt av kryp.

13.

Graveyard shift (1990)

Selv om det var Busemannen som omtrent paralyserte meg av skrekk om natta, (siden stort sett alle rom har et skap) var det flere av historiene i Stephen Kings novellesamling Night shift som fikk en plass i underbevisstheten min, som en liten mørk flekk på hjernen. En av disse var Graveyard shift, eller Hundevakt som den heter på norsk. Novellen handler om noen arbeidere som får i oppgave å gjøre rent og rydde nede i en kjeller, som ingen har vært på mange år. Det sies også å være rotter der. Det er mildt sagt en underdrivelse. De tyter fram fra hjørnene og virker å formere seg fra minutt til minutt, og ikke nok med det, noen flyr. Når mennene finner enda en lem, som som virker og være godt stengt for å holde noe ute (eller inne) som fører til en kjeller under kjelleren, går ting fra crap to shit. Novellen er ganske godt formidlet til lerretet på den måten at de omtrent ordrett leverer dialogene og hendelsesforløpet er på strak arm det samme som forklart i boka. Når det er sagt, er det med dette litt sånn karikerte, overforklarende kårni Stephen King preget.

Hva kryr: Rotter. Med og uten vinger.

14.

The nest (1987)

Et biologisk eksperiment går ad undas og kjøttetende kakerlakker invaderer og terroriserer en liten fiskelandsby i England.  En liten fun-fact er at de brukte ekte kakerlakker i filmen, men kunne ikke forutse at de formerte seg og «stakk av» og gjemte seg. Flere år etter filmingen var ferdig var det fortsatt kakerlakker i filmstudio.

Hva kryr: Kakerlakker (igjen)

15.

The Sphere (1999)

Et team blir sendt dypt ned i Stillehavet for å undersøke et fartøy som angivelig har ligget der i over 300 år. Når de finner det såkalte romskipet oppdager de at det ikke er utenomjordiske vesener, men av Amerikansk opprinnelse og det har gått langt forbi teknologien vi kjenner til. Det viser seg etter hvert at skipet har passert gjennom et svart hull og dermed krasjlandet 300 år tidligere. Problemene starter for alvor når de finner en stor, gullfarget kule i det ene rommet, samtidig som forbindelsen med overflaten (selvfølgelig) kuttes. Den enorme kula virker å ha en mystisk kraft, som påvirker både tid, personer, sted og oppfatning.

Se filmens ekleste scene når en i mannskapet går ut av ubåten for å sjekke noe og oppdager masse maneter rundt seg. Først er det vakkert og fasinerende, men så tjukner det brått og hundrevis av maneter kryr fram og egler seg innpå stakkaren i dykkerdrakt, så hun ikke ser noenting. De brenner seg også gjennom drakten. Bare tanken på å bli marinert og vikla inn i disse slimete, klengete, forferdelig ekle skapningene får meg til å lage rare forvrengte grimaser.

Hva kryr: Ekle brennmaneter

Det hjelper ikke at jeg har et «sommerminne» fra Jeløya, hvor jeg skulle teste min nye dykkemaske og endte opp med å ha en brennmanet liggende på hodet, når jeg kom opp fra bunnen der jeg hadde henta et skjell. Den sklei sakte, men sikkert nedover skulderen min som en innpåsliten, uønsket elsker, mens jeg i dirrende, lammende panikk prøvde å rope på pappa som var langt neddi kyllingvingeposen og ikke ensa noe annet enn å få jafsa innpå de beste bitene med mest skinn.

Hva er din fobi eller dine fobier? Og hvilke filmer formidler de best?