Etterdønninger, langtidsvirkninger, vedvarende konsekvens og kronisk påvirkning. Jeg snakker selvfølgelig om Ramaskrik skrekkfilm-festival 2025.

Av Fru ekkel, 27. november 2025

Sjokk og latter har lagt seg og noen av oss begynner til og med å få bakkekontakt etter årets Ramaskrik. Oppdals store stolthet og snakkis er over for 15 ende gang.

Hverdagen her hjemme hiver oss rundt og jula puster oss med blodrød, ruinerende ånde i nakken, men la oss ta en timeout og se tilbake på noen av minnene, meningene, filmene, menneskene og stemningene fra årets skrekkfilm-festival.

Med fullbookede hoteller, masse kule gjester, en utvidet dag med gørr og gøy og et smekk-stappa program med filmer fra hele verden, er Ramaskrik mer i vinden enn noen gang.

Noe som egentlig kan tolkes fullstendig bokstavelig, siden Oppdal ble rammet av uvær en uke før festivalen og taket på vår kjære nærbutikk Domus feis av gårde i stormen.

Dette innlegget vil inneholde korte anmeldelser av filmene jeg rakk å se fra festivalen i år. Tentakler er naturlig nok inkludert. Filmene er rangert fra svakest til eklest, så da blir det med andre ord eklere og eklere jo lenger du leser. Noen generelle festival-opplevelser ligger også krydret «mellom linjene».

Film 1.

Vi starter med den Norske low-budjet splatteren Skogvokteren 4 fra 1998. Ikke spør meg om 1-2 og 3, jeg vet ikke engang om de eksisterer lenger.

Filmen handler om en gruppe ungdommer blir brutalt slaktet av en lynsjet skogvokter, som blir vekket til live igjen av en demon som kommer ut fra et fjernsynsapparat(!)

«Jeg ønsker å gjøre publikum fysisk og psykisk kvalm! J

Produksjoner som Skogvokteren 4 er preget av lite midler og mye jobb, og all ære til Jon Helge som har stått for manus, har regi, gjør lyssetting, kjører kamera og lager spesialeffekter.

Filmteamet ble anmeldt for å utføre satanistiske ritualer i Vik skogen mens de filmet og mye av denne filmens bakteppe og historier rundt produksjonen er egentlig mer engasjerende og interessant enn filmen selv. Heh..

Når det er sagt så var det var veldig gøy å få med seg litt pensum i Norsk-opphavs-splatter, selv om det ikke var så veldig ekkelt. Mye spontan latter though,- gøyal gore og masse sjarm!

1 Tentakkel

Film 2.

Through the Deepening Night

Claudia er en en skuespiller som har meldt seg på et overlevelses-kurs for å bli tøffere. Hun skal bo hos en eldre dame utti nowhere. Settingen er underlig og Claudia føler seg utilpass. Likevel synes hun det er fascinerende når damen demonstrerer et apparat som kan formidle stemmer fra de døde.

Det høres jo litt kult ut, ikke sant?

Dessverre å måtte si så blir det en ganske daff affære og det er ikke bare fordi jeg hører min venn på sete ved siden av falle i dyp treskende søvn.

Den er ikke direkte dårlig, men rotete og kjedelig gjennomføring av en historie som absolutt har potensiale, hadde den blitt fortalt litt annerledes. Filmen blir like forglemmelig som lunka, rød, husholdnings saft.

Litt skuffende siden vi hadde visse forventninger når vi hørte både Argento og Lynch ble nevnt i beskrivelsen.

2 tentakler

Film 3.

Selv om jeg må innrømme at det lugga litt å sparke i gang en medium fyllesjuk Fredag morgen med stumfilmen Hands of Orlac (1924) er jeg ekstremt glad for at jeg fikk med meg denne opplevelsen fra første rad.

Filmen handler om Orlac, en berømt konsertpianist som må amputere hendene etter en togulykke. Det han ikke vet er at de nye erstattende hendene han får, kommer fra en henrettet morder. Når Orlac finner ut av dette, drives han sakte men sikkert til vanvidd. Han har horrible fantasier om at hendene har sitt eget liv og prøver desperat og få de fjernet før han muligens blir overveldet av lysten til å drepe selv.

Dette er en film som står i sterk kontrast til vår You-Tube, skippe, snappe, svipe generasjon. Her brukes det god tid på hver eneste scene og reaksjon. Vi dveler lenge i øyeblikkene. Intense utrykk, men null dialog. Nerven ligger i blikk og kroppsspråk. Og et sylskarpt lydbilde selvsagt.

Jeg synes denne stilen er litt uvant selv faktisk (selv om jeg ser mye film) og noen ganger bryter jeg ut i spontan ufrivillig latter på grunn av noe av dette «stumspråket», men det er ikke fordi filmen er teit,-Neinei, kanskje heller bare litt over-insisterende.

Det var gøy å høre regissøren Alexandre O Philippe introdusere filmen.

For de som ikke vet hvem Philippe er, så begynner han å bli et kjent fjes på festivalen. Dette ble hans femte år og han har bidratt med suverene dokumentarer som blant annet A Leap of Faith (Exorcisten), Chain Reactions (Texas Chain) og Memory: The Origins of Alien (Alien) Dette året, i samarbeid med Ramaskrik, ville han vise oss noen gamle klassikere og tema falt på hender.

Han kaller The Hands of Orlac en av de første body-horror filmene. Han fortalte også om bruk av hender generelt i skrekkfilm og ikke minst hvordan mange av disse gamle traverne og stumfilm har vært opphavet og inspirasjon til en drøss av de kjente og kjære. I dette tilfelle eksempelvis suksessen Talk to Me (2022)

De to filmene han viste på festivalen i år var The hand of the Devil (La Main du Diable) og denne, The Hands of Orlac.

2 Tentakler

Film 4.

Hvert år har Ramaskrik et sånt crazy-banana innslag, ofte med en desperat drital setting og loads med rompehumor. Jeg tror Flush vant runden i år.

Stakkars Luke, han har fått hodet fastlåst i en urinal. Som om ikke det er nok har datteren bursdag, han er anklaget for å ha stjålet kokain og både fulladede tamponger, bæsj og rotter er nærmere ansiktet enn ønskelig ..(!)

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har blitt overstimulert av fjorårets Scared Shitless eller fjorrig-fjor årets Holy Shit, men dette lukter ikke så vondt lenger.

Det er en snedig ide, men det biter ikke helt på meg og den virkelige WTF-faktoren kommer liksom aldri helt. Dessuten er det litt for mye skriking og bæljing (hilsen gammel og skjør)

Den har sine øyeblikk og jeg får inntrykk av at salen koser seg, så kanskje dere bare skal drite i denne anmeldelsen og se den likevel (!) Pun intended.

3 Tentakler

Fredrik S Hana var på plass på festivalen og viste oss smakebiter fra to av sine nye prosjekter. Kortfilmen Mancave og spillefilmen Planet.

Mancave var jeg så heldig å få sett i sin helhet senere og jeg synes både Patrik S og Fredrik S er to filmskapere det er spennende å følge med på videre. Sjekk også ut Fredriks film Angst, Piss og Drid hvis du liker stemningen i Mancave.

Mancave er et fantastisk stykke kortfilm. En visuell og forstyrrende reise som starter i en tilsynelatende triviell «matpakke» hverdag, men ender opp i en pill råtten kjerne.

Fredrik har en egen evne til å servere oss drøye scenarioer, som ofte er meget makabre men også forbausende relaterbare.

Film 5.

Dont Leave the Kids Alone handler om akkurat det man mistenker; En mor lar sine to gutter på 7 og 10 være alene hjemme i et semi-hjemsøkt hus, etter at barnevakten avlyser i siste sekund.

Siden filmen har en litt sånn ironisk tittel som indikerer en viss uhøytidelighet og uforutsigbarhet, gikk vi inn i salen med en litt sånn forventningsfull ”Dette kan bli gøy» holdning.

Og de første 20 minuttene så er det faktisk ganske artig og godt oppbygget.

Guttene koser seg først alene hjemme, men så skjer det noe i huset. Mørket faller på, bikkja slutter å bjeffe og ut av de dunkle hjørnene i heimen vokser det fram mystiske og okkulte krefter. Guttene finter seg elegant unna en stund, men tilslutt tyter det tjukt og truende fram og det blir en (ganske masete) begivenhetsrik kveld. Både for mor og barn.

«What’s your favorite scary movie..?»

3 tentakler

Film 6.

Black Phone

Gjør så godt den kan med å bære videre historien om Finn fra eneren som nå har blitt 17 år. Han sliter ennå med traumene fra han var fanget i kjelleren til slemmingen «The Grabber» og det blir ikke bedre da søsteren begynner å bli oppringt i drømme av den såkalte «Black phone». Filmen lykkes innimellom med å leke med filter og spille på vår sentimentale og nostalgiske side, men blir fort bare enda en av disse nyere, typiske, lett forglemmelige skrekkfilmene, hvor smaken er den samme, selv om oppskriften har byttet ut noen ingredienser.

Også skulle jeg ønske de la på røret et kvarter før(!)

Noen som husker Curtains (1983) btw…?

3 Tentakler

På Ramaskrik Fredagen og Lørdagen ble det holdt SFX -Workshop i speilsalen, hvor man kunne lære enkle teknikker for å lage realistiske sår. Det var skrekk og gru elevene fra Namdals folkehøyskole som arrangerte og to av mine venner fikk to deilige, ekle sår på hånda.

Og sår må selvfølgelig pelles på;

Film 7.

Med festivalens mest tvetydige tittel og erotiske undertoner var Bone Lake selvskreven på vårt program, som de grisene vi er.

Et kjærestepar med et vaklende forhold bestemmer seg for å prøve å reparere med en romantisk helg på et feriehus de har leid på Air-bnb.

Komplikasjonene oppstår når et annet par (som ser ut som Barbie og Ken) dukker opp og sier de også har leid huset denne helgen.

Etter litt fram og tilbake bestemmer de seg for å dele på fasilitetene og prøve å ha en hyggelig helg sammen.

Intriger og misforståelser oppstår og plutselig er helgen forvandlet til et marerittaktig sammensurium av manipulerende galskap.

Bone Lake er en skikkelig festival-film det skal sies. Den er bittelitt lang, men bortsett fra det er den sammensatt, sexy, leken og har en drøss med snertne vendinger og overraskelser,- og den skårer på svart humor.

3 tentakler

Film 8.

A Fishermans Tale handler om et fiske-samfunn i en Mexicansk landsby som hjemsøkes av en mystisk ond legende, som drukner syndere i innsjøen.

Filmen er et utsøkt stykke visuelt arbeid, men handlingen er litt forvirrende. Det er akkurat som den ene handlingen (bokstavelig talt) drukner i den andre. Jeg kunne ønsket meg et litt mer sammensydd garn. Eller er det jeg som helt lam i skallen og ikke forstår hvor nydelig det hele er flettet sammen? Isåfall spiser jeg hatten min!

Filmen har mange både voldsomt ekle og følelsesladde scener og mange gode stemninger.

Verdt å se kun for cinematografien.

4 tentakler

«Hurra for hai som fyller….»

Årets «ute av salen» visning i år var «bursdagsbarnet» Haisommer, som har plaska og gnafsa seg på skjermer verden rundt i hele 50 år. Den ble vist i Oppdals svømmehall.

Opplevelsen er, som alltid, unik og stemningen er på topp! Bare å få på seg den rare, spraglete badetrusa som jeg akkurat rakk å kjøpe på HM for 30 kr før jeg dro, kontra ull, skjerf og lue, utvidet festival-opplevelsen ytterligere.

Vi hadde det ekstra gøy med at en i vår film-sirkel faktisk ikke hadde sett filmen før, men lyd og bilde nøyt ikke helt godt av akustikken og lyktestolpene på utsiden av svømmehallen, så vi fikk ikke nødvendigvis solgt den inn som det kunststykke den er. Uansett, Deilig avbrekk og god temperatur i vannet. En Stor takk til Ramaskrik som gidder å rigge opp til disse type visningene hvert år.

Film 9.

It Feeds får meg umiddelbart til å tenke på skrekkfilmen The Cell fra (2000) som handler om en sosialarbeider som ved hjelp av nyere teknologi kan gå inn i sinnet på seriemordere for å se hvor morderen har gjemt sitt siste kidnappede offer.

Jeg liker ideen. Man kan jo lure:

Hvordan ser det egentlig ut i hodet på en gal morder?

I denne filmen følger vi Cynthia, en synsk psykiater som kan rense ut fortrengte traumer bare ved å sette fingeren på pasientens panne. Det byr imidlertid på litt utfordringer når hun møter en pasient som bærer på en demon som spiser henne innefra.

It Feeds er en klassisk overnaturlig grøsser, med mange muligheter. Konseptet gjør det mulig å reise både i tid og drømmer. Sprenge rammer og regler. Mulighetene for å skape ubehagelig og skrekkelige scenarioer blir så og si uendelig med et sånt konsept.

«Det mørkeste stedet på jorda er en persons sjel»

Det kan ironisk nok kanskje også være utfordringen. At lerretet blir for stort og tilslutt bare helles det på maling og gnis ut for å få dekt hjørnene.

Et par gode skvette scener, for de som liker sånt.

4 Tentakler

Film 10.

Botanikeren Eve har fanget tre menn og bundet de fast i bakken. Søsteren hennes har forsvunnet etter en fest og Eve er overbevist om at de har noe med det å gjøre. Hun har plantet hurtigvoksende bambusskudd som gradvis vil vokse og spidde mennene til døde hvis de ikke forteller hva som har skjedd med søsteren.

Kreativt ikke sant?

(dette var faktisk en helt vanlig tortur-metode i Kina, India og Japan)

Bamboo Revenge er intens og kompakt. På flere måter. Det er en klassisk godt tettpakket, progressiv thriller der tilbakeblikk og hopp i tid er brukt på en effektiv måte for å forklare hendelsesforløpet. Med akkurat så mange hull i historien at vi må gjette oss til hva som egentlig har skjedd. Og bambusen spirer og gror..

4 tentakler

Film 11.

En søt, trofast hund opplever et overnaturlig, truende nærvær sammen med sin eier i filmen Good Boy.

De reiser ut på familiens landsted og en ulmende, uhyggelig stemning ligger som et vått ullteppe over huset.

Dette er festivalens mest hjertevarme film, samtidig som den er skikkelig uhyggelig. Hundeperspektivet funker overraskende bra og ideen er superoriginal. Siden hunden ikke har den samme nølende ”Hello anybody here” framtoningen når den for eksempel skal ned i en mørk kjeller. Den bare går ganske enkelt ned for å sjekke lyden.

Men tro meg, det gjør det enda mer skummelt å se på!

Det eneste jeg kunne ønsket meg er kanskje litt mer variasjon. Selv om bikkja er bedårende skjønn, så kan man miste litt fokus etterhvert der den tasser rundt og rundt.

Når det er sagt, er Good Boy en nifs liten sak som passer perfekt en dyster regnværs-kveld. Se på det som en litt lenger episode av åndenes makt.

Må ikke forveksles med den Norske filmen Meg deg og Frank fra 2022 som oversatt også heter Good Boy.

Ta en double feature da vel?

5 Tentakler

Film 12.

Et foreldrepar blir oppringt av datteren midt på natten. Hun har hatt en bilulykke og trenger desperat hjelp.

Hallow Road er en av disse filmene som forteller mye ved å vise lite. Allerede i åpnings teksten etablerer filmen noen små detaljer som sår noen frø for videre tolkning.

Hele filmens handling foregår i bilen til dette foreldreparet og det kunne fort blitt en kjedelig og ensformig affære, men det er ikke tilfelle! Filmen klarer å bygge opp en stressende, nervepirrende og et ganske så spennende driv gjennom å kun bruke dialogen mellom ekteparet i bilen og datteren på telefon.

Både etiske og moralske kompass blir vridd og vendt på og grums flyter til overflaten i denne lavmælte intense thrilleren etter hvert som de nærmer seg datteren og et sjelsettende klimaks.

Tentakler 5

Film 13.

Boorman and the devil

En av festivalens mest fyldige og fasinerende opplevelser på lerretet i år for min del. Den hjerteskjærende og fengslende dokumentaren om verdens mest forhatte, latterliggjorte for ikke å snakke om kostbare oppfølger noensinne; Exorcisten 2: The Heretic.

Vi får et innblikk i den enorme jobben, utfordringene og midlene som står bak denne filmen. Og den totale floppen den gjorde på kino rundt i verden, foran et publikum som lenge hadde holdt pusten i ren skjær forventning.

Det er ikke alltid lett å være filmskaper. Jeg vil sammenligne det med et svangerskap og en fødsel; Du bærer barnet i lang tid, det vokser, det gjør vondt, du er uvel, alle har velmenende meninger og råd, du mister kontrollen, men du holder ut, biter tenna sammen, siden et sted langt der inne, vet du at alt forhåpentligvis vil være verdt det!

Produktet må ut. Se dagens lys. Men, hvordan vil det se ut for verden?

Så.. snikende ..kommer fødselsdepresjonen.

Dokumentaren har mange dramatiske, utrolige historier om filmen, som gjør at i hvert fall jeg umiddelbart får lyst å se den igjen med denne nye informasjonen og «kunnskapen».

Dette er en ”must see” dokumentar, ikke bare for skrekk-fans, men alle som noensinne har hatt forventninger til noe i livet, som ikke ble helt som de hadde tenkt.

7 Tentakler (Denne dokumentaren er ikke Ekkel, men veldig bra!)

Film 14.

Dooba Dooba var et av høydepunktene på festivalen i år. Med rart cover og rar tittel, gode anmeldelser og bisarr stil, minnet dette meg litt om da vi gikk inn i salen for å se den merkelige Skindamarink (2022)

Vi hadde med andre ord ikke peiling på hva vi kunne forvente oss.

Handlingen går ca sånn: Anne skal sitte barnevakt for 16 år gamle Monroe. Foreldrene har satt opp kameraer i hele huset etter at broren ble drept rett foran øynene hennes. Drapet er fortsatt uløst (!)

Det er en underdrivelse å si at det blir en underlig kveld.

Filmen er ganske rar og virker litt sånn Hææ? Er dette kødd? på starten, men «wait for it» (som det sies) og du vil ha en heftig og totalt uforutsigbar filmopplevelse.

Den har dette herlige knudrete VHS preget, som etter min mening gjør alt litt mer skittent, autentisk og uggent. Filmen er original og har en veldig ekkel stemning.

Hvis Dooba Dooba hadde vært en drink hadde det vært boblende nerve konsentrat i et glass. Med et WTF kirsebær på toppen.

Jeg har ikke lyst å si som mye mye annet enn at noen filmer bare har dette lille ekstra- og Dooba Dooba havner definitivt i den båsen.

7 Tentakler

Film 15.

Likevel var noe av det mest skremmende og uberegnelige jeg så i år fra Norge, og filmen heter Demring.

Litt artig er det at regissøren Patrik selv sier at han ikke har laget en skrekkfilm, for det er akkurat det han har. En skikkelig rysare.

En søsken trio reiser på hytta for å hvile og bearbeide den yngste søsterens selvmordsforsøk. Når det dukker opp en mann på eiendommen som har bilproblemer, blir alt snudd på hodet.

Det som gjør Demring så sterk og sjokkerende er den beherskede, dempede men samtidige voldsomme skrekken som forplanter og utspiller seg i helt hverdagslige ting.

Dessuten er skuespillet helt superb!

Jeg kommer til å se ALT Patrik Syvertsen lager framover, om han så skal Re-make Bambi på glattisen(!)

Demring er en unik, mørk opplevelse som vil sitte i deg og gnage lenge og ikke minst åpner den opp for et tolknings bonanza.

Jeg holder på ennå…

8 Tentakler

Også må jeg helt til slutt si at det var fantastisk for quizlaget mitt og selvfølelsen at «Sur grus» for en gangs skyld ikke havna på nest side plass på Ramaskriks berømte Quiz – og jeg slapp gå lutrygga forbi de store gutta med kompetanse og klisterhjerner.

Og en stor takk til min venn Mads som nok en gang har lagt ned noen timer og holder oss i sjakk med sitt fysiske, hjemmesnekra program!