Catfish (2010)

Av Fru ekkel, 27. mars 2012

Catfish er en orginal og annderledes film. Den er reggisert av Henry Joost og Ariel Schulman. Ryktene skal ha det til at det er en sann historie, men siden de samme gutta reggiserte Paranormal Activity 3 (2011) har jeg mine tvil. Det får være opp til hver enkelt å bedømme.

Litt om handlingen.

Catfish handler om Nev som jobber som fotograf. Han har utviklet et spesielt vennskap til Abby (12) Det går ut på at hver gang han får publisert et bilde i avisen så maler Abby bildet og sender han maleriene i posten. Abby er et stort maletalent selv om hun bare er tolv år og Nev blir så facinert, at han får to av vennene sine til å dokumentere alt på film.

Nev har aldri møtt Abby, men har kontakt med henne på facebook, mail og telefon. Det tar ikke lang tid før han er venn med hele familien hennes på facebook. Familien er mildt sagt er kreativ gjeng. De spiller, synger, maler, åpner gallerier og det er faan ikke måte på. Nev får spesielt god kontakt med Abbys storesøster, Megan, hun er på hans alder og Nev blir veldig tiltrukket av henne. Følelsene er gjensidig og de begynner og flørte over nett og telefon.

Når Nev får et foto oppdrag som ikke er så langt unna der familien bor, så bestemmer han og de to kameratene seg for å overraske / besøke familien. Nev gleder seg naturlig nok til å endelig å møte Megan i person.

Catfish er en av de filmene som gjorde størst intrykk på meg i 2010. Det kan i stor grad være fordi den later som å være en mye lettere film enn det faktisk er og jeg ble tatt fullstendig off guard. Den første delen er søt og lett som sommerforelskelse, så plutselig midtveis blir alt forandret. Du får et vått ullteppe i trynet og samtidig heller noen en slimete gørre ned i nakken din. Ja, det er fælt.

Hele filmen er filmet i dokumentarform og den kler det. Og selv om hovedpersonens tenner er så hvite at du trenger solbriller, er han filmatisk sjarmerene uten at det blir for kunstig.

Det som begynner som en forventningsfull, bekymringsløs roadtrip utvikler seg rask til å bli en langt mer absurd opplevelse. Catfish gjør det samme for facebook som det Haisommer gjorde for vann og det blir aldri helt det samme og stikke tåa nedi igjen.

Hva er egentlig en profil? Hvem er du? Hva forteller egentlig statusen og bildene dine om deg? Og hjelper disse sosiale midlene oss eller er de bare med å forvanskeliggjøre våre allerede kompliserte liv og personlige problemer? Filmen setter dette helt på spissen og de gjør det skremmende bra. En av de skumleste tingene med catfish er at det er så lett å relatere til, dette kunne jo faktisk skjedd. I våre Facebook, tvitter og blogge dager, er filmen til de grader aktuell. Den får deg til å tenke på hvor eksponert vi hele tiden er, hvordan vi utleverer oss mer og mer ,strekker grenser. Noen ganger til det punktet at vi ødelegger for oss selv.

Selv om jeg synes det er noen litt for opplagte kameravinkler til at dette kan være en sann historie, er det enkelte utrolige skuespillerprestasjoner som som gjør det meget troverdig. Av og til er jeg overbevist om at jeg ser ekte mennesker, deres ekte reaksjoner og ansiktsutrykk og her er det Catfish vinner sin ekkelhet hos meg.

Catfish er en skrekkfilm uten de vanlige skrekkmomentene. Det må jeg understreke, men det gjør den på ingen måte mindre EKKEL. Den setter seg i skjelettet og tvinner seg rundt enkelte følelsessentere i hjernen og blir der en stund etter du har skrudd av. Sånn var det ihvertfall for meg.

Jeg venta tilogmed en hel time før jeg gikk på facebook igjen…