En kjappis på søndagen: Apartment 7A (2024)

Av Fru ekkel, 29. september 2024

Kategorien kjappis: Dette er raske, litt kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt.

Prequels, sequels, re-makes og spin-offs har blitt pælma på oss som snøballer på ungdomskolen de siste åra.

Selv om mange av disse forgjengerne og etterfølgerne ikke alltid tilfører noe nytt til historien eller bare oppleves som rene pengemaskiner, så er det jo alltid gøy å se de forskjellige tolkningene, vinklinger og hva man klarer å skvise ut av kluten av twist og turns.

Det kan gå begge veier. Noen ganger trenger man kanskje ikke å vite alt?

For eksempel da vi så Leatherface på Ramaskrik og fikk rasert alt av hans rene, uforståelige, iskalde ondskap (vi satt pris på) og satt igjen med en dvask, uinteressant psykiatrisk pasient med nål og tråd (!)

På en annen side har du triologier som Back to the future som utsøkt fletter sammen historien og tidslinjen til en helhet hvor alle filmene fremhever noe i hverandre.

 

 

 

 

Etter min mening er ingen filmer unødvendige sånn sett, samma søren hvor dårlige de er, eller om de laget i hovedsak for profitt heller enn lidenskap.

Jeg blir ofte spurt (av vanlig dødelige) om hvorfor jeg ser filmer om folk som presser ut sine egne tarmer, lik som sakte råtner i et badekar eller en to unger som går rundt i en mørk leilighet i en time og førti minutter mens skjermen sakte men sikkert blir til white noise for øya.

Svaret er alltid like latterlig enkelt; De fins for faan!

Også har du denna her da! Apartment 7A, som etter min mening gikk inn i atmosfæren vår på tøffler! Hvorfor i satans navn er det ikke mer fuzz rundt denne? En av tidenes mest ikoniske grøssere får en forhistorie og ingen fanfare går?

Jeg trodde først at posteren og teaseren var en ren hoax og gadd ikke å fyre opp noen forventninger med fare for å bli skuffa. Jeg har blitt bedratt før.

Ikke bare er dette en reel film, det er faktisk en ganske bra film. Nå skal det sies at alt ligger i forventningenen og jeg går alltid inn i disse ”nymotens” skrekkfilmene, spesielt re-makes og seq/preq med smale øyne og en liten kritisk rynke i panna, men jeg kan gladelig fortelle at jeg ikke ble irritert en eneste gang.

Og det sier litt.

Jeg skal ikke bli arrogant, ihverfall ikke så arrogant, men jeg kan oppskriften på denne kaka ganske godt. Det kan ofte se ut som en ny type glasur, men så begynner du å skjære i den og inni er det samma fabrikerte kremen som tyter ut og smaker likt. Kunstig.

Jeg synes denne filmen på en ”avslappa” og respektabel måte legger en rød tråd og gir oss flere tankevekkende, fengslende aspekter opp mot Rosemarys baby. 

Litt om handlingen.

Etter at Terry ødelegger benet sitt på en forestilling sliter hun med å få auditions og jobber. Siden dans er hennes yrke går det løs på både økonomi og livskvalitet generelt. Etter å ha tatt en litt for hissig dose smertestillende etter nok en mislykket audition og står på alle fire og kaster opp i veien, får hun hjelp av et eldre ektepar som tar henne med hjem.

For Terry blir dette et vendepunkt. Ting begynner å se lysere ut. Det eldre ekteparet har tilfeldigvis kjøpt naboleiligheten også (for å velge sine naboer(!) og gir henne denne leiligheten helt kostnadsfritt. Rødt lys anyone?

Hun får dyre gaver og blir i overkant godt introdusert av naboekteparet til folk i miljøet. Benet blir også bedre etter en salve hun får og plutselig skyter karrieren fart igjen.

Når ting virker for godt til å være sant…

Hele greia har en rar undertone. Og en ullen uro vokser. Hvem er disse menneskene egentlig? De låser seg inn i tide og utide i «hennes» leilighet for å vise henne ting, introdusere eller bare prate piss.

Terry begynner å kjenne på det. Hun er fanget i dilemmaet å bo gratis i deres leilighet og derfor også virker å måtte betale med å oppgi sitt privatliv og være en slags underholder og gi ”næring” til paret og deres støvete venner.

Sånt blir man sliten av. Jeg føler på det selv når Terry kommer utslitt hjem fra lang dag med dans, auditions og trening til forestilling og hun hører nøkkelen går i låsen.

Rare drømmer, syner og kvalme begynner å tære på både søvn og sjel og ikke minst prestasjon og man kan ane en lys fiolett farge tre fram under øynene hennes. Utseende får et enda mer skjørt og blekt preg når hun (i likhet med Rosemary) klipper av seg håret til en gutteaktig sveis for en rolle. Alt av sveis satt til side så synes jeg Julia Garner gjør en interessant og nyansert karakter som Terry. Jeg liker henne. Også er hun ikke for pen, hvis det går ann å si.

Jeg liker også at filmen ikke har overøst med referanser til Rosemarys baby. Jeg er fortsatt litt stappmett etter Romulus foråsidetsaånn. Det er et par øyeblikk og jeg storkoste meg med alle sammen. For eksempel tror jeg faktisk at vi på et tidspunkt ser Rosemary komme inn i vaskekjelleren og står med ryggen til. Urten rosemary blir nevnt og selvfølgelig er det gøy å være tilbake i de to leilighetene og se noen av detaljene der.

For ikke å snakke om Roman og Minnie. Her kunne mye gått galt, men jeg synes de klarer å gjenskape både utseende og den samme dynamikken, både mellom paret selv og deres intense væremåte og overvennlige, insisterende vesen.

Filmens ekleste scene blir for meg når Terry, etter flere invaderende besøk, desperat prøver og holde den innpåslitne naboen Minnie ute med sikkerhetslenken. Minnie lirker hånda inn og holder rundt dørkarmen som gjør det umulig for Terry å lukke den. Jeg vet ikke hvorfor dette er så skremmende, men dette står for meg som en utrolig ekkel og provoserende scene. Det virker som en halv evighet før hånda med perfekt rødlakkerte negler slipper taket i døra og sklir vekk som en slange.

Det får meg til å tenke på både The Tenant og Repulsion hvor grafsete, skamløse hender prøver å innvadere og ”få tak i deg” Et enkelt men likevel skrekkinngytende virkemiddel.

Filmen har sin egen personlighet og kan fint sees uten å ha noe kjennskap til Rosemarys baby, – men den får helt klart mer kjøtt på beinet hvis du kan finne tid til å se mesterverket til Polanski før eller etter.

Tentakler for EKKELhet 5/8