Ekkelt filmklipp fra David Lynch, Lost highway ( 1997)

En leser minnet meg på en klassisk Lynch scene fra filmen Lost Highway. Her vil jeg dele et ekkelt filmklipp fra en av mine topp 5 reggisører.

The Taint (2010)

Som tipseren av denne filmen sa, er dette en skikkelig WTF film! Hver gang jeg tror jeg har sett det meste, kommer det en slik kremkake av en sykis og vipper meg av pinnen.

Litt om handlingen. (Selv om det ikke er så lett)

Vannet er blitt forgiftet (tainted) og alle mennene som drikker av det forvandles til morderiske, sædsprutende gærninger. Det kan virke som om de bare har et mål; å knuse hodene til damene med stein.

Filmen åpner med at du stirrer to pupper i hvitøye og dette er vel grunn nok i seg selv til å gi den en sjanse (gutta?)  Så blir du kasta rett inn i filmhistoriens slappeste klappjakt, der hovedpersonen, Phil (Drew Bolduc)  blir forfulgt av noe som ligner på nissen i onepiece med sigd. Ikke nok med det, han har et hull i den røde onepiecen, som han bæsjer ut av mens han løper. Bæsjen ser urovekkende realistisk ut , hvis det går ann å henge seg oppi noe så dumt. Jeg ville slått det helt fra meg, hadde det ikke vært for at disse gutta har med endel andre scener som de ikke gidder å fake, men rett og slett gjør på ordentlig.

Eksempler? Jada, hovedpersonen spyr på ordentlig,(det kan ikke være mulig at det er fake??) fantastisk ekkelt. Og når de skal sette en sprøyte i en balle, er jeg nesten 100 prosent sikker på at det er ekte baller vi ser.  Hvorfor ikke? sparer tid og penger!

Det dårlige skuespillet treffer deg som en kule og det å si at dette er en b -produksjon er vel egentlig å fornærme hele b sjangeren. Når det er sagt, synes jeg noen av spesialeffektene ser kule og tilogmed forseggjort ut. Ihvertfall ganske morsomme.

Resten er så latterlig forvirrende at du gir opp allerede ti minutter inn i filmen. Det er en utfordring å følge historien, mildt sagt. På en annen side er det er nettopp det som gjør at jeg vil følge med videre, dens gjennomgående usakelighet. Hvor langt skal de dra det? Hvor sykt kan det bli?  Vil jeg få en a-ha opplevelse til slutt?

Ok, hvor var vi?  En bæsjende kar i onepiece med en avkuttet penis i hånda, en hovedperson med verdens dølleste sveis, som absolutt skal røyke og skifte solbriller når noen skal drepe han, utallige peniser som ustoppelig skyter ut hvit guffe og generellt mange knuste damehoder og kropper. Henger du med? …Ikke jeg heller.

Filmen har noen temaskifter som er totalt forvirrende og dermed også komiske. Plutselig er vi midt i et far-sønn-oppgjør som ikke har noe med saken og gjøre, en lang scene  om en treningsfreak med altfor kort shorts og litt senere scater Phil avgårde til skolen og skulker gym??? Hopper vi fram eller tilbake i tid? Jeg skjønner ikke bæra. Oh well, jeg får med meg bruddstykker av moralen tror jeg.  Skal vi se;  Verden er et drittsted, drikk vin, ikke vann, ta et oppgjør med faren din før du dreper dama, finn opp et middel som gjør alle peniser store så dameme vil suge og ingen trenger å ha komplekser lenger, men ikke la det komme ut i drikkevannet for da vil alle menn bli gale sprutende mordere, som vil knuse damenes hode med stein. Alle vet jo det.

Det jeg tror filmen muligens taper litt på, er at den spyr (bokstavelig talt) ut alle de drøyeste scenene de første 10 minuttene og det gjør at filmen føles å dabbe litt av på midten, før den tar seg opp igjen på slutten. Kunne kanskje jobbet mer med oppbygningen?

Hovedpersonene gjør nesten alt selv i denne filmen, fra temamusikken til casting, redigering, flere roller, makeup og manus. Det er ikke tvil om at disse gutta har gjort max ut av de midlene de har, men klippingen er håpløs, musikken overdøver samtalene og slutter så brått at du skvetter hver gang. Noen fiffige kameravinkler viser at det ligger et potensiale her. Absolutt.  Det bare er så utrolig mye rart som tyter fram gjør at filmen er umulig å ta seriøst.  (Dette er nok også meningen..)

Noen har nok ledd seg skakk i hjæl under denne inspillingen og jeg ser hovedpersonen rett og slett ikke klarer å holde seg noen ganger. Det skjønner jeg godt!  Jeg må understreke at selv om dette er morsomt, er det langt unna Hangover humor. Dette er rett og slett langt unna alt.

Ekle scener?

You got it coming; En dame dreper kjæresten sin og graver ut hjernen hans som hun sørger over en stund, før hun kaster den i søpla.

En vitenskapsmann/lege  får ansiktet revet av og løper brølende rundt gatelangs med ansiktet i hånda, før han bestemmer seg for å teipe det på. (Leatherface, take a walk..)

Filmens drøyeste er når hovedpersonens ex-kjæreste er blitt  gravid, men ønsker en abort. Hun spør om Phil har noen kleshengere av stål. Jeg sier ikke mer. Jeg vil ikke!!

Noen utradisjonelle filmreplikker vil jeg også dele; Thats right, Im the cockblocker, im the best cockblokcer i know! Your cocks have been blocked!  Eller hva med; Whene the enemy monsters invade our country and rape our dead corpses, will your cock be big enogh? eller bare enkelt og greit, Fucking gay pen!

Filmen topper seg på slutten når hovedpersonen tørker blod og sæd på det amerikanske flagget etter å ha skutt i stykker et dusin peniser. Litt senere bruker han flagget som kappe, mens han skater gjennom gatene som er fylt med morderiske, halverigerte menn.

Hvis du synes denne anmeldelsen er rotete, komisk og generellt fjern så passer det kjempefint. Det er filmen også!

Vil du ha deg en god latter, se noe ganske annet enn Amerikansk ungdomssplatt og ikke lot deg skremme av denne anmeldelsen, Go!

Tentakler for EKKEhet   6 /8

Eklinger!

Har du også noen figurer eller karakterer i filmer som du aldri helt kommer over? Kanskje noen av de skremte vettet av deg som barn, og noen av dem fortsatt gjør deg litt shaky. Her tenkte jeg og mimre litt med en liste.

For at ikke dette skal bli type kjedelig og forutsigbart, inneholder listen også litt mindre kjente karakterer/ figurer, men de har alle til felles å ha EKLET meg ut opp gjennom årene!

1. «Dama uten munn» fra, Twilight Zone, The movie (1983)

2. «Likbilsjåføren» fra, Burnt Offerings  (1976)

3.»Mr pipes» fra, Ghostwatch(1992)

4. «Heksa med mange hoder» fra, Return to Oz (1985)

5.»Den flyvende siluetten» fra, Whistle and Ill  Come to you (1968)

6. «Dokka» fra, The Tourist Trap (1979)

7. «Skøytemorderen» fra Curtains (1983)

8. «Babyen» fra Riget (1994)

9. «Maskefjes» fra, Noroi (2005)

10. «Skillpadda» fra , Never Ending story (1984)

11. «Greia på senga i rommet» fra, Possession (1981)

12. «Lastebilen» fra, The Duel (1971)

13. «Faren» fra, The Sentinel  (1977)

14. » Fuglehue» fra, Deleria aka Stagefright (1987)

Legg merke til katten!

15.»Kidsa» fra Willage of the Damned (1960) remake (1995)

16. «Baby-Dawn»  fra Trainspotting. (1996)

17. «Djevelen» fra The mysterious stranger

18. «Den ukjente morderen»  fra Black Christmas. (1974)

19.»Onkel skrue som Scrooge»  fra  En julefortelling,

Og sist men ikke minst

20. «Søppelhaugen», fra Fragglene.

Hva er dine ekleste karakterer/ figurer?

We need to talk about Kevin (2011)

Denne filmen har jeg «gledet» meg veldig til. Jeg har alltid vært facinert av familieforhold og forhold mellom foreldre og barn, som faller litt utenfor normalen. Jeg ble ikke skuffet.

Litt om handlingen.

Eva (Thilda Svinton) er en mor som føler at det er noe galt med sønnen helt fra fødselen. Vi følger hennes vanskelige, ensomme kamp for å finne ut hva som ikke stemmer og hvordan hun takler det underveis.

Denne filmen er sterkt urovekkende for meg. Jeg har ikke barn selv, men jeg kan godt kjenne på hva Eva (Svinton) må føle med denne gutten. Hennes egen sønn, som er så fremmed for henne.

For meg virker det som hun helt fra graviditeten er usikker og fremmed for tanken. Hun virker direkte ukomfortabel med å være gravid og kanskje, bare kanskje det er her det begynner. Merker Kevin allerede som baby morens usikkerhet? Er det derfor han provoserer henne og «tester » henne?  Er det hans hevn, eller er denne gutten rett og slett født uten empati, født ond?

Kevin er et merkelig barn. Han gråter ustoppelig som baby (ikke så uvanlig, det gjorde jeg også) men allerede her får Eva et koplekst forhold til sønnen. Dette bekrefter hennes uro og usikkerhet. Siden hun ikke klarer å få han til å slutte å gråte føler hun seg mislykket og skaper enda mer  avstand mellom seg og sønnen.

Når kevin blir eldre virker han nærmest apatisk i alle aktiviteter bortsett fra pil og bue og aggresiv knekking av fargestifter. Han bruker fortsatt bleie, selv om han er langt forbi bleiestadiet og snakker ikke. Eva tar han med til doktoren for å få noen svar, men de finner ingenting. Her kan man føle på Evas desperasjon, jeg tror hun sterkt ønsker en diagnose som hun kunne forholdt seg til. En autist er en autist, et underlig barn er noe helt annet.

Kevin er langt ifra dum. Han håner moren som prøver å lærer han og telle og kaste ball. Det er ikke det at han ikke klarer, han bare vil ikke på morens komando.

Det er skremmende å se Kevins totale forandring når faren kommer hjem. Da er han reineste drømmegutten som løper mot faren med stort smil, Daddy!  Så fort han er ute av rommet skjer forvandlingen igjen; ansiktet hans mørkner og Kevin fortsetter sin bevisste psykiske terror mot moren.

En av de to ekleste scenene for meg er når Kevin demonstativt bæsjer på seg mens han ser moren rett i øynene.  Og når moren har skiftet på han, klemmer han ut det siste mens han smiler ondskapsfullt.

En annen scene, er når kevin blir syk og får den ekte upåtatte morsomsorgen. I et lite øyeblikk er det av en vanlig gutt som trenger moren sin. Eva blir fra seg av lykke over at sønnen endelig kaller henne «Mommy» med barslig stemme (sånn det skal være) og ber  henne «read to me?»   Den kvelden er det en vanlig mor og sønn som leser på senga og gir nattakyss. Slaget i magen kommer når kevin brått «kommer til seg selv» og øyeblikket er borte.

Filmen reiser noen ubehagelige, men også interessante spørsmål. Er du forpliktet til å elske dine barn uansett hva de gjør? Den uskrevne regelen er selvfølgelig, Ja og det er nettopp derfor denne filmens hovedperson, Eva, blir satt i en umulig situasjon. Hun kan ikke snakke med noen om dette tabubelagte problemet. Ikke engang sin mann, siden han bare ser de gode sidene av Kevin. Da er det hun som vil bli fremstillt som den onde.

Filmen bruker tilbakeblikk stilen og det er lurt. Det gjør at vi får bli med i flere  forskjellige tidsrom. Tiden før, mens det står på og etter.

Svinton formidler denne ensomme, smertefulle kampen på en måte som får deg til å bli urolig helt inn til skjelettet. Hennes forpinte hverdag er grusom å se på. Hennes håpløse oppgave å helt alene prøve å forstå det uforståelige. Mysteriet Kevin, hennes egen sønn.

Det eneste jeg har å utsette på denne filmen er slutten. Jeg synes ikke den står helt i stil med resten av historien. Jeg føler at jeg har gått glipp av et kapittel. Bortsett fra det kan dette bli en av årets beste filmer.

Vi mennesker er forskjellig. Heldigvis. Noen er anderledes, unike, eksepsjonelle, enestående og banebrytende.

Noen er bare Kevin.

Tentakler for EKKELhet  6 / 8

Long weekend (1978)

Their crime was against nature…..And nature found them guilty.

Slik lyder coveret til Long weekend fra søttitallet. Jeg kom tilfeldigvis over denne filmen, når jeg gikk igjennom en liste over dyrehorror. (Altså skrekkfilmer, med dyr som tema) Den fanget intressen min umiddelbart.

Litt om handlingen.

Peter og Marcia, som sliter med forholdet, drar ut i skogen for å campe og koble av. (veldig lurt) De finner et nydelig sted ved sjøen, men det kan virke som naturen er i dårlig humør og klar for sin hevn over alt misbruket menneskene har påført den. Det hjelper heller ikke at Peter kjørte over en kenguru på veien og lot den ligge. (dust)

Fra første stund forpester den dårlige stemningen i forholdet den vakre naturen. Ulmende frustrasjon og innestengt aggresjon. Noe dirrer i lufta, men blir ikke snakket om. Ihvertfall ikke før det blir fremprovosert.

Sjøen er full av farer og skygger, buskene lager hvesende lyder, insektene kryr over maten (ikke så uvanlig kanskje) men også fugler og større dyr angriper og er aggresive. På et tidspunkt virker det også som treet prøver å snakke, etter at mannen har hogd i det. Små små misfornøyde knirk, det høres kanskje komisk ut, men det er EKKELt som bare f…!

En annen ekkel scene er når Peter tror han skyter en Hai i vannet. Det er ikke en Hai, men en sjøku som flyter opp på land. Selv etter tre skudd NEKTER denne skapningen å dø. Den kryper saaakte framover på stranda og mot leieren deres. Peter blir gal av dette og skyter den igjen, men senere på kvelden synes vi å høre den gråte og slepende lyder likevel. Wæææ.

Peter forteller kona at sjøkuer gråter som nyfødte barn, og det er ikke noe sjakktrekk i og med at hun akkurat har tatt en abort. ( tolking?)

Peter og Marcia får en snikende følelse at de ikke lenger er velkommen i skogen og bestemmer seg for å dra hjem. Mens de kjører langs stranda ser de taket på en bil i såvidt over vannflaten, en bil de tidligere har sett stå på stranda. Ingen mennesker er å se. (naturen svelget?)

Peter finner et telt med leker og en illsint hund rett i nærheten. Hva har skjedd med menneskene der?

Mange spørsmål får vi aldri helt svaret på i denne filmen, men det er helt greit. Det gjør at filmen gir deg den uroen som jeg tror var planen. Hva om naturen en dag bestemte seg for å ta hevn? Hva ville skjedd? Hvem ville vunnet kampen?

Hvis du klarer å se forbi noe av den dårlige klippingen og noen av de søte, litt rare spesialeffektene enkelte steder er dette en tankevekkende godt laget film med overbevisende skuespill. Når diskusjonene står på som verst overbeviser begge karakterene sterkt. Bitterheten og frustrasjonen er til å ta og føle på.

Vi ser ingen andre mennesker etter at de er kommet ut i skogen og jeg sitter undrene tilbake på slutten ; skjedde dette med hele verden samtidig, eller var det bare en advarsel som begynte med Peter og Marcia?

Er deres største crime aborten, eller er det Peter, som hiver flasker og sneiper rundt seg og skyter villt ut i sjøen? Noen anmeldere har reagert på dette med aborttemaet og naturen og anklager filmen for å prøve komme med dømmende og skjulte budskaper.( Ikke ta abort, da kommer naturen å tar deg!) Dette får hver enkelt dømme selv.

Ut på tur , aldri sur!

Tentakler for EKKELhet 4 / 8

Catfish (2010)

Catfish er en orginal og annderledes film. Den er reggisert av Henry Joost og Ariel Schulman. Ryktene skal ha det til at det er en sann historie, men siden de samme gutta reggiserte Paranormal Activity 3 (2011) har jeg mine tvil. Det får være opp til hver enkelt å bedømme.

Litt om handlingen.

Catfish handler om Nev som jobber som fotograf. Han har utviklet et spesielt vennskap til Abby (12) Det går ut på at hver gang han får publisert et bilde i avisen så maler Abby bildet og sender han maleriene i posten. Abby er et stort maletalent selv om hun bare er tolv år og Nev blir så facinert, at han får to av vennene sine til å dokumentere alt på film.

Nev har aldri møtt Abby, men har kontakt med henne på facebook, mail og telefon. Det tar ikke lang tid før han er venn med hele familien hennes på facebook. Familien er mildt sagt er kreativ gjeng. De spiller, synger, maler, åpner gallerier og det er faan ikke måte på. Nev får spesielt god kontakt med Abbys storesøster, Megan, hun er på hans alder og Nev blir veldig tiltrukket av henne. Følelsene er gjensidig og de begynner og flørte over nett og telefon.

Når Nev får et foto oppdrag som ikke er så langt unna der familien bor, så bestemmer han og de to kameratene seg for å overraske / besøke familien. Nev gleder seg naturlig nok til å endelig å møte Megan i person.

Catfish er en av de filmene som gjorde størst intrykk på meg i 2010. Det kan i stor grad være fordi den later som å være en mye lettere film enn det faktisk er og jeg ble tatt fullstendig off guard. Den første delen er søt og lett som sommerforelskelse, så plutselig midtveis blir alt forandret. Du får et vått ullteppe i trynet og samtidig heller noen en slimete gørre ned i nakken din. Ja, det er fælt.

Hele filmen er filmet i dokumentarform og den kler det. Og selv om hovedpersonens tenner er så hvite at du trenger solbriller, er han filmatisk sjarmerene uten at det blir for kunstig.

Det som begynner som en forventningsfull, bekymringsløs roadtrip utvikler seg rask til å bli en langt mer absurd opplevelse. Catfish gjør det samme for facebook som det Haisommer gjorde for vann og det blir aldri helt det samme og stikke tåa nedi igjen.

Hva er egentlig en profil? Hvem er du? Hva forteller egentlig statusen og bildene dine om deg? Og hjelper disse  sosiale midlene oss eller er de bare med å forvanskeliggjøre våre allerede kompliserte liv og personlige problemer? Filmen setter dette helt på spissen og de gjør det skremmende bra. En av de skumleste tingene med catfish er at det er så lett å relatere til, dette kunne jo faktisk skjedd. I våre Facebook, tvitter og blogge dager, er filmen til de grader aktuell. Den får deg til å tenke på hvor eksponert vi hele tiden er, hvordan vi utleverer oss mer og mer ,strekker grenser. Noen ganger til det punktet at vi ødelegger for oss selv.

Selv om jeg synes det er noen litt for opplagte kameravinkler til at dette kan være en sann historie, er det enkelte utrolige skuespillerprestasjoner som som gjør det meget troverdig. Av og til er jeg overbevist om at jeg ser ekte mennesker, deres ekte reaksjoner og ansiktsutrykk og her er det Catfish vinner sin ekkelhet hos meg.

Catfish er en skrekkfilm uten de vanlige skrekkmomentene. Det må jeg understreke, men det gjør den på ingen måte mindre EKKEL. Den setter seg i skjelettet og tvinner seg rundt enkelte følelsessentere i hjernen og blir der en stund etter du har skrudd av. Sånn var det ihvertfall for meg.

Jeg venta tilogmed en hel time før jeg gikk på facebook igjen…

Tentakler for EKKELhet   Meget sterk 5 / 8

Men behind the sun (1988)

Ja, jeg føler meg som en freak når vårsola skinner fra blå himmel, folk sitter ute, uten jakke og drikker pils og jeg drar rett hjem, trekker for gardinene og setter meg ned med den mildt sagt ukoselige Men behind the sun. Det har blitt sagt at hvis satan hadde laget en film, hadde det vært denne.

Alt ligger i forventningene ikke sant? Nå var jeg så «heldig» at jeg var godt forbredt på at Men behind the sun var en sjokkerende og voldelig film. Derfor ble ikke dette det værste jeg har sett. Om det skyldes all hypen eller at jeg rett og slett  ikke levde meg godt nok inn i filmen, vet jeg ikke, men poenget er at jeg kom meg fint gjennom det.
Når alt det er sagt, er dette en jævlig film, så misforstå meg rett er du snill. Den var bare ikke så ille som jeg hadde trodd.

Litt om handlingen.

Japanske tropper utfører groteske eksperimenter på kinesiske og russiske fanger. De utfører disse grusomme handlingene i en hemmelig leir som heter Squadron 731, og alt dette skjer i slutten av andre verdenskrig. Målet er å lage et nytt biologisk våpen som kan brukes mot fienden i krig.

Filmen begynner rolig og jeg har akkurat blitt litt for komfortabel i sofaen, så kommer den første scenen som legger lista for hele filmen; En soldat slenger en baby på bakken og sparker snø over den så lyden skal bli borte. Det er da du vet at ting kommer til å bli ugly.

Hjernevask av barn blir satt på spissen (eller gjør det egentlig det?) De små soldatene i leieren 731, blir lært opp til at kineserne/russere (alle fangene)  ikke er mennesker. Etter å ha blitt slått og ydmyket flere ganger, er alle barna enige; Fangene er ikke mennesker, de er marutha, som de kaller det, Som like gjerne kunne vært materialet i en kiste. De er kun til å utføres eksperimenter på. Denne filmen får det å drepe og torturere mennesker til å fremstå som en helt vanlig naturfagstime på skolen. De små lærlingene får spisepauser innimellom med tid til å snakke om andre trivielle ting. Åh hjernevask, så lett det er. Det er noe som høster endel ekkelhet for min del, hvor lett det er å forme et barn, å oppdra, overbevise og skremme

Nok om det, flere ekle scener: Når innvollene til en stakkars kar tyter ut av rompa på grunn av trykk .

Den stumme gutten, som smilende og helt frivillig legger seg ned på slakterbordet og har ballen i hånda helt til han dør. De doper han ned og kutter han opp, fordi de trenger friske organer fra et menneske i puberteten.  Denne scenen er meget GRAFISK, så er det sagt.

Jeg må si, for min del er det ikke eklest når alle invollene hans blir dratt ut og lagt på glass, det er heller ikke når de skjærer han opp som juleribba. Det er det naive, oppriktige smilet til denne lille gutten som følger meg en stund etter at filmen er slutt. Det lille hjertet banker helt til det blir sluppet nedi glasset med vann, som om det nekter å tro at livet er over så brått. I denne scenen skal det være brukt et ekte lik, hvis ryktene er sanne.

Den scenen som dog opprører meg mest (garantert fordi jeg er kjærring sjøl og selv om jeg ikke har barn, kikker det inn et slags instinkt) er da hun som har mistet babyen sin (den som ble begravd i snøen) skal utsettes for et eksperiment. Hun har funnet en pute som hun holder og i sjokk tror er babyen. Det værste for denne dama er ikke og stå ute i 35 minusgrader og bli helt isvann på til armene blir blå. Det er når noen røsker vekk denne puta fra henne. For ikke å snakke om, når den ene soldaten trår på den. Det kan virke som at det er denne puta, som til sist holder henne i live. Hjernen er finurlig ikke sant?

Jeg har bestemt meg for å ikke gå fælt i dybden på den mye omdiskuterte katte scenen. Er det ekte, er det ikke? Jeg måtte selvfølgelig google svaret, men som reggisøren irritert sa engang, Herregud, se filmen, ikke heng dere opp i det! Scenen med katten skulle bare være en metafor for hovedpersonens filosofi; En mus kan vinne over en katt.

De fleste skuespillerne gjør en troverdig jobb, tror jeg..Fikk tak i en dubbet version, som ofte kan forvrenge noe av skuespillet. Noen av guttene har litt vel voksne stemmer, men dette forstyrrer meg stort sett ikke i selve filmopplevelsen. Advarer om endel sterke scener, men dette er også et engasjerende, intreressant krigsdrama og på ingen måte en film som bare har som mål og sjokkere med ekle scener.

Dølle titler

I anledning  min forrige anmeldelse, (coveret over) vil jeg dele en liste over noen dølle, lange eller bare latterlige filmtitler på ekle filmer. Here we go:

1. The texas chainsaw massacre
Kjempefilm, men herregud a….

2. Mustang sallys horror house
WTF??

3.Undead
Jeg ombestemte meg, den er dritkul!

4. Sometimes they come back…AGAIN!!
Give it a rest a, Stephen King.

5. Eight legged freaks.
Sier du det..

7. Children shouldnt play with dead things.
No shit…

8. Dont look now.
Dødsbra film, men jeg skjønner ikke hvorfor tittelen må være så lame.

8. Her kommer tre don’ts på rappen;

Dont answer the phone!

Dont look in the basement!

Dont go in the woods …alone!

(Øyh, gutter! Vi har ikke no cover, kjenner dere noen som kan tegne et eller??)

9. I bought a vampire motorcycle.
lol

10. Its my party and Ill die if I want to.
Å du hellige jul….

11. Lets scare Jessica to death.
DØØØlt.

12. He knows youre alone.
Nei,  kødder du…

13. The rocky horror picture show.
Blir sliten bare av å si det….

Tro meg, jeg kunne lett ha tatt med 20- 30 titler til,  men det får være måte på å håne sjangeren.

The life and death of a pornogang (2009)

Selv om jeg fortsatt synes tittelen, The life and death of a porno gang er ufattelig døll, så betyr det ikke at dette er en dårlig film. Den er faktisk som et lite tivoli. Et syyykt, perverst, blodig,  motbydelig, aidsbetent, heroinskytende lite tivoli.

Litt om handlingen.

Etter et par mislykkede forsøk på å lage sin første film, samler Marco (Mihajlo Jovanovic) sammen kremen av bekjente utskudd som ikke har noe annet og gjøre og tilbyr dem roller i filmen sin. Sammen reiser de rundt til Serbias småbyer hvor publikumet er særest (eller kanskje ikke) med en improvisert Porno cabaret /revy. Det er innslag av live sex (i alle former) også med jord! (seed, you gettit?) du får homsekjærlighet, sang, dans, sado og helt vanlige ting som å suge en hest…!

Velkommen til reggisør Mladen Djordevics, The life and death of a porno gang. Filmen som blir omtalt som A serbian movie sin lillesøster.

Store deler av filmen er filmet som en dokumentar. Hele opplegget virker først litt påtatt, men så venner du deg til det og jeg synes det funker. Det eneste jeg stadig henger meg oppi er, om kameramannen er med i filmen eller ikke? Filmen har et lite b- preg til å begynne med, men siden det ofte er en film i filmen, så kommer den b- preget i forkjøpet. Smart ikke sant?

Jeg har ikke peiling på om skuespillerene er troverdige i dialogene sine,  siden språket er så SERBISK, men kroppsspråk, ansikter, følelser og stemning er det ikke noe å si på. Jeg føler at jeg sakte men sikkert blir kjent med en ny (litt spesiell) vennegjeng. Jeg blir nesten litt glad i noen av dem, hadde det ikke vært for at de er så føkkings ute å kjøre!!

På tross av dette, er det noe med denne gjengens måte og ta vare på hverandre som facinerer meg. I en verden som bare vil drite på dem, tar de det meste med et smil, selv når ting går skikkelig på tverke. ( se den legendariske gruppevoldtektsscenen)

Nuvel.. Tilbake til det koselige igjen. Når de maler store pupper og peniser på turbussen, henger opp lykter, danser, øver på replikker og syr glittrekjoler (til menn), sitter du og smiler og føler du er med et morsomt (absurd) sirkus som er på rømmen.

Naturlig nok kommer reaksjonene hardt og brutalt. De blir ledd av, hånet, slått, voldtatt og bestjålet. Om de gir seg? Neida. The show must go on.

Det er noe komisk og hjerteskjærende med hvordan de bekjemper all jævlighet på.; Med blomster, latter, fargerike ballonger, fjærboaer, glitter og selvfølgelig hjemmelagde heroinkaker. Her kan du sitte side om side og enten spise kylling eller skyte heroin. Ingen vil dømme deg!

Filmen klarer noe så fantastisk som å være motbydelig og søt samtidig. Thats right. Som en lyserosa lakksko med sløyfe, som sakte synker ned i en gjørme av stinkende dritt.

Omtrent en time inn i filmen begynner ondskapen og fortvilelsen og ta igjen gruppa. Å le til man gråter, Marco klarer ikke få den opp lenger, sminken er gnidd ut, rus, fornektelse, skam og tilslutt død. Når de ikke tjener noen penger på Cabareen og står på sulteranden (selv om de merkelig nok alltid har dop) inngår Marco en avtale med en mann som selger snuff filmer til rike folk. Yessda.. cabareen blir plutselig forvandlet til et snuff scenario, rekvisittene blir drapsvåpen og her er det snakk om å trekke lodd om hvem som skal gjøre «drittjobben»

Her vil jeg nevne den scenen som fikk hjertet mitt til å pumpe. Første snuff filmen de lager, hvor en ung gutt (som vil drepe seg på film) rett og slett dreper seg på film. Det er helt forferdelig å se på. Jeg ble veldig opprørt av denne scenen. Skuespillerne på filmen er like opprørt som meg og dermed blir det enda mer virkelig og ubehagelig, Ekkelt as.

Om jeg har blitt pysete?? Det er det frekkeste…

Hvis det er lov å si det, så er dette er en underholdene, anderledes film. Jeg liker den selv om jeg blir dårlig noen steder. Den mister litt intensitet på slutten og jeg er litt skuffet over den polerte slutten i en ellers så rufsete film. Om den er ekkel? Ja!

Har du lyst har du lov!

Tentakler for EKKELhet  7 / 8

Island of the damned aka Who can kill a child? (1976)

Jeg husker ennå jeg så en kjent norsk filmanmelder fortelle på grøsserspesial på tv, at dette var en av de mest skremmende filmene han hadde sett noengang. Jeg måtte jo selvfølgelig sjekke om den hadde samme effekt på meg!

Til tross for at jeg til slutt fikk tak i et skranglete opptak, med tvilsom tekst, gjorde denne filmen akkurat det den skulle, nemlig virkelig skremme meg. Dette er en spansk, relativt gammel film, og ganske kontroversiell for sin tid, vil jeg tro. Ikke Serbian film kontroversiell, men den bryter med en del moraler og klisjeer som mange filmer ikke tør den dag i dag. Jeg tror den fortsatt kan sjokkere, fordi den er så langt unna den Amerikanske skrekkoppskriften vi er blitt så vant til.

Litt om handlingen.

Et par ferierer langs den spanske kysten. De låner en båt og drar ut til øya Almanzora. Mannen har feriert der som barn og vil besøke stedet sammen med kona. Når de kommer dit er øya fullstendig forlatt av de voksne. Det er barn som løper rundt, men de snakker ikke, bare smiler lurt til hverandre og oppfører seg generellt ganske merkelig.

Høres ekkelt ut ikke sant?  Tro meg, det er det også. Filmen bygger sakte, men sikkert opp en klam urolig stemning. Aldri har den spanske arkitekturen vært mer skremmende. Små trange ganger og smug. Smale trapper som leder opp i en labyrint av nye små ganger og blindveier. Og immellom her løper det freeaky barn og fniser og vil ikke si noe!!

Parets tilstand går fra en lett nyskjerrig undring, til en stigende uro og etter den første grusomme oppdagelsen er panikken et faktum.

Jeg ble fullstendig revet med, dårlig opptak eller ei, denne filmen har en så unik stemning, at jeg glemte det kornete bildet og at teksten var litt ute av rytmen.

Konseptet er brukt flere ganger senere i andre filmer, men jeg synes dette er en av de beste skrekkfilmene som er laget om barn. Deres ubevisste  (?) onskap og hvordan man som voksen skal takle det.

Tentakler for EKKELhet 6 / 8