Da en venn av meg tipset om en ekkel film, som var en blanding av May, We needto talk about kevin og Juno var det bare å hive pocornet i microen, rigge seg til og la Excition søle seg utover skjermen.
Litt om handlingen.
Velkommen til et hjem i oppløsning. En mor på randen, som ikke får kontakt med sin datter, en far som virker å ha gitt opp, yngste datter har Cystisk fibrose(livstruende lungesykdom) og det preger hele familien. Den eldste datteren Pauline er en fortsyrret tenåring, som vil bli kirurg, men det eneste stedet hun praktiserer er i de blodige, voldelige sex fantasiene sine. Og det er kanskje like greit. Jeg vet ikke helt hvor lurt det hadde vært og gitt denne dama frie tøyler på en pasient.
Pauline som denne filmen fokuserer på, er syk i hodet, pling i bollen- det er i hvert fall førsteinntrykket. Dette blir formidlet i de groteske drømmene hun har, men gjenspeiles også i små ting hun gjør i hverdagen. Hun krøller tæra i velbehag til drømmer om å dra et blodig foster ut av deg selv, hun krabber over lik, jukker på en hodeløs mann og bader i blod. Moren vil sende henne på kristenskole, for å ”hjelpe”, men det er vel unødvendig å si at det ikke er hennes kopp med te. Som hun herlig, befriende ærlig sier til presten ”I will not letyouinterfeer my psycho sexual fantasies!”. Dama er i hvert fall ærlig.
Excition er uforutsigbar og dermed aldri kjedelig. Filmen er rar, men jeg liker det. Den følger ingen oppskrift og det gir den nerve. Dessuten er det vanskelig å ikke bli facinert av Paulines vesen, hun oppfører seg noen ganger som en trassig snørrunge, men kan plutselig slå 0m å si ting som får deg til å skvette til. Så fort jeg tror at jeg har fått plassert henne i en bås, snur hun på flisa og setter meg ut. Noen ganger lurer jeg på om hun bare spiller dum, eller om det heller er det at hun ofte helt tilfeldig treffer spikeren på hodet, med noen av de tingene hun sier og gjør. Hun er ihvertfall beundringsverdig selvsikker i sin galskap.
Annalynne Mccord som spiller Pauline, spiller rollen sin som ”delusional” tenåring godt, men en ting jeg sliter litt med, er troverdigheten i personligheten hennes av og til. Dette kan først og fremst skyldes at Pauline fremstilles som en usikker, halvstygg, utfryst, nerd, men det hjelper ikke å sminke på kviser og buste håret, når du ser at dama er smellvakker under alt, mest sannsynlig modell. Det ser heller ikke ut som hun er 18 år og ærlig talt, har man virkelig sex på den måten første gang man gjør det?
Dessuten virker personligheten hennes litt for kompleks noen ganger. Er dette meningen tro? At vi aldri helt skal vite hvor vi har henne eller hva neste utsagn blir? At dama er skitzo light? Da er det i så fall greit. Dette gjør unektelig at filmen blir mer interessant. Hun er for frampå til å være sjenert, for oppegående til å være sinnsyk, for eventyrlysten til å være deppa og for ydmyk til å være ond.
Pauline er også interessant i sin ikke troende, troendehet. Hun gjør alt som kistendommen ser på som synd og skam og gir inntrykk av å være det minst skinnhellige menneske på jord, men allikevel ber hun ofte. Det morsomme med disse bønnene er at Pauline ber om lov til å gjøre alle disse ”syndige” tingene og på en måte rettferdiggjør de på en unik måte. Eksempelvis: Når hun hatt hatt sex for første gang og ikke ønsker å være gravid, gjør hun en egen vinkling på hele abortgreia, ved å stille såkalt Gud til veggs og si ”Du godkjenner jo ikke abort, så barespar oss bryet og ikke gjør meg gravid du”.
Hun forteller også hva hun mener om at slekninger passer på og våker over deg fra himmelen når de dør.
”I do a lot of crazy shit when I’m alone andI’d appreciate some privacy, I dont wanna sound presumptuous, but if I do get into heaven, and my relatives have been watching me, lot of relationships will have been compromised”
Det er en interessant tanke og jeg liker hvordan hun setter disse tingene på spissen med både en alvorlig og hånlig tone samtidig. Noen av tingene hun sier kan virke som svada, eller bare naivt, men senere får det meg til å tenke.
Jeg husker historien om en liten gutt, som reiste seg i klasserommet, etter han hadde fått vite at man kunne stemme blank seddel under et valg og spurte, ”Lærer, hva hvis blankt vinner?” Alle lo og det ble avfeid som et barnslig, dumt spørsmål, men tenk på det. I dette tilfellet endte det med at ingen av de voksne kunne svare ordentlig på det og akkurat det samme føler jeg er greia med Pauline; Plutselig har hun dratt teppet vekk under deg. Ikke ved å være slående inntelligent alltid, men å bare stille de riktige spørsmålene.
Følg også med når hun ber Gud drepe moren: ”You wanna do it painless, I get it, its your thing, but you know, a little pain never hurt anyone!….and besides…. –You can allways blame it on thedevil”
Excision opptrer som et «vanlig» familiedrama, bortsett fra de brå, voldelige drømmescenene til Pauline, som kommer som små ørefiker. Noen ganger er det akkurat som jeg bare blir avbrutt av et blodig, kunstneristisk pause innslag, før vi går tilbake til den ”ordentlige filmen. Dette kan være gjort med hensikten om å skape sterkest mulig kontrast mellom dagliglivet til Pauline og det hun drømmer om og fantaserer om. Røske oss ut av det trivielle, når du minst aner det. For min del er noen av disse drømmene et unødvendig element i filmen, det får meg til å tenke på en Lady Gaga video (tilgi meg) og helt ærlig er de ikke alltid sjokkerende nok heller. De ser bra ut, men det er kanskje det jeg føler er problemet; det ser for bra ut. For catwalk/fashion aktig.
Da er det faktisk mye eklere, når dama drar ut en loaded tampong og drister seg til å lukte på den…! That ko-ko time of the month?
Disse ekle tingene går igjen i hele filmen. Hun er .. ufyselig. Småting som ikke er direkte sjokkerende, men bare gufne og kvalme rett og slett. Jeg nevner i fleng: Ferskt snørrpapir på kjøkkenbenken, spise blodet til en død fugl, sniffe på blodsprengte tamponger, spy på medelever, pelle på herpesen og lurer gutter til å ” Go down on her” når hun har mensen” Ikke pent..
Litt beksvart humor er det også (Jeg liker sånt) Vi får se et tilbakeblikk fra Paulines barndom, hvor hun holder på å drukne og faren tar munn til munn på henne. Moren er mer bekymret for at faren skal smitte henne med herpes!! Mens ungen kommer til seg selv, kauker hun i vei om at han er gal som gjør det med herpes og at han får værsego å forklare hvorfor hun må leve med det, når hun blir tenåring.
Ray Wise frab.l.a Twin Peaks spiller rektor og er det da tilfeldig at faren til Pauline heter Bob? Sikkert. .. Traci Lords gjør en fremragende jobb som den sammenbitte, frustrerte moren på, som har den umulige jobben å oppdra dette mørke, forstyrrende, men dog så spe og forvirrede vesenet som er hennes datter.
Pauline, er et mysterium, selv for sin mor (Vi må snakke om Kevin.) og selv om filmen prøver å ekle oss ut med de voldsomme, seksuelle, sjokkerende drømmende, så er det dette som pirker dypest i meg nok en gang. Ikke å sleike i seg dyreblod eller partere kropper og grave i innvoller, men forundeligheten i et annet menneskes sinn, den merkelige kabalen hjernen er, -og selv om du kjenner noen, har fulgt de fra de var barn, til og med født de, kan man noen gang virkelig vite hvem de er og hva slags tanker de skjuler? Og det mest tabubelagte av alt: Må man like sine egne barn?
Jeg avslutter med Paulines siste frase til Gud, før hun skjærer ut og stjeler lungen til nabojenta, for å sette den inn i den yngre søsteren. (May)
”And God… Im gonna be outta reach for a while, I hope you dont get lonley”
Fru Ekkel har flyttet og fått et nytt hjem. Mange, mange ekle filmer har måttet vente, da jeg har vært husløs i noen uker og det ikke alltid har vært rom for min daglige dose ekkelhet.
Mamma + svigers åpnet dørene og middag på bordet hver dag er skikkelig luxus, men «all Skavlan andno play, makes me a dull girl».
Jeg ble bevisst på hvilken horror det kan være å ikke ha noe sted å bo – å gjøre sine ting! « Min type» filmer i stua til svigers var ikke så lett…eller passende for den saks skyld. Blod, gørr og psykologiske mind-føkks måtte vike for gullrekka og dagserevyen,- som jo egentlig er eklere enn alle filmene jeg ser til sammen (!)
Anyway, Nåh, er jeg på plass i ny kåk og det klør i fingra!!
Elleve etasjer over bakken og med Akerselva som nærmeste nabo, er vi på plass og filmene står i kø og DIRRER for å bli sett, stakkar.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. I dette tilfellet ble det inspirasjon til en liste over ekle filmer som handler om det å flytte, komme hjem, ikke føle seg helt hjemme, eller bare det å prøve å finne veien hjem.
…Og for å holde dere litt varme til min neste anm som er rett rundt hjørnet.
1. The abandoned
En adoptert dame drar til sin hjemby. Hun må fronte den ukjente biologiske familien, huset hun aldri har bodd i og de rare tingene som skjer der.
2. Halloween
Morderen Michael rømmer fra sinnsykhuset og hjem til Haddonfield der søsteren bor.
3. Psycho 2
En av de virkelig gode horror oppfølgerene. Spennende, atmosfærisk historie med respekt for orginalen og pirringen om en fortsettelse. Stakkars Norman kommer hjem etter mange år på sinnsykhus, for å prøve å leve et vanlig liv. Det kan han visst bare glemme…
4. Lake mungo
Datteren drukner og dør, men bilder filmer og opplevelser tilsier at hun er kommet hjem igjen.
5. Salems lot
Basert på S. Kings bok med samme navn og Tobe Hooper dirigerer. En ung mann kommer hjem til sin barndomsby og merker at et hus preger alle inbyggerne, nemelig Marsten huset.
6. Mum and dad
En jente blir kidnappet og tvunget til å bo sammen med en ukjent familie og hun blir truet til å kalle paret i huset for mamma og pappa.
7.Dark wather
Mor og datter flytter inn i en ny leilighet. Vann begynner å dryppe fra taket, selv om leiligheten over tilsynelatende er tom.
8. Deathdream.
Sønnen dør i militæret, men likevel står han plutselig på døra hjemme.
9. Amytiville horror
Familie flytter inn i drømmehuset men , Jaaaa, du gjetta det: Hjemmekosen forstyrres av fluer og dritt og gubben i huset vil bare hogge ved med vilt blikk.
10. Mørkets øy
Etter at mannen er utro, hiver Julie dart på kartet og flytter ut på en øy for å jobbe som lærer. Det blir etterhvert klart at noe er veldig galt med øyas innbyggere og ikke minst noen av holdningene. (Jeg hadde faktisk en statistrolle i denne)
11. Jacobs ladder
En sørgende vietnam veteran returnerer hjem etter tjeneste, men han plages av grusomme hallusinasjoner og skremmende opplevelser.
12. Burnt offerings
En familie på tre flytter inn i et gotisk stort hus. Det må man jo ikke finne på å gjøre… Jeg vet ikke hva som er skumlest i denne filmen, Bette Davis eyes (Ja hun er med) eller likbilsjåføren.
13. The beyond
Ekke så fett å flytte inn i et gammelt hus, som står på en av portene til selveste hælvete..
14. The stepfather
En forstyrret mann prøver å finne den perfekt familien og det perfekte hjem. Han bare «glemmer» å nevne at han drepte den forrige familien som ikke fulgte hans «regler»
15. Straw dogs
Et par flytter inn i et hus på landet, men kommer i klammeri med lokalbefolkningen. Etter at de voldtar kona og prøver å bryte seg inn i huset bestemmer mannen seg for å forsvare seg, kona og hjemmet sitt.
16. Lets scare jessica to death
En dame flytter inn i et hjemsøkt hus, etter å ha vært en stund på institusjon. Når hun opplever bisarre ting i huset, er hun redd for at hun mister forstanden igjen.
17. Hjem kjære hjem
Grusom, ond komedie med Reese Winterspoon.
18. The babysitter 1980
Johanna er den perfekte barnevakten, helt til hun begynner å føle seg litt vel hjemme. Hun tar over styringen i huset og begynner å manipulere familien opp mot hverandre.
19. The stepford wives
En familie flytter til den rolige, lille byen Stepford i Conneticut, men damene i byen oppfører seg mildt sagt merkelig. Etterhvert forstår nyinnflyttende Johanna at byen skjuler en forferdelig og bisarr hemmelighet.
Flere filmer filmer om flytting, hus og barndomshjem:
Boogeyman, The Tenant, Rosemarys baby, Hånden som rører vuggen, Pacific heights, Babycall, I seng med fiende, Halloween 2,4 og 5, Besøkarna, Dead silence, Dolores Claibourne, Skjult, House by the cemetery, Psycho 3, The haunting of Julia aka Full circle, The sentinel, The changeling, 4th floor, The shining, Pet semetary, Nightmare on Elm street 2, osv..
Digg og stemningsfull musikk fra psycho 2 – Jerry Goldsmith.
For noen uker siden pirret jeg med et klipp fra filmen The Poughkeepsie tapes og her kommer selve anmeldelsen på filmen.
Litt om handlingen.
I et hus i Poughkeepsie finner politiet et kott med masse filmer. De viser en samling av de grusomme handlingene til den beryktede seriemoreren, ”The wather street butcher”, som har herjet byen i mange år. Morderen har selv dokumentert alle drapene og torturen av ofrene.
TPT er tidvis en meget ekkel film, det er bare synd at den også er temmelig teit noen ganger. Samboeren min spurte om jeg kunne tenke meg å se den igjen, sammen med han og jeg brukte lang tid på å svare. Jeg visste rett og slett ikke. Er filmen så bra at jeg gidder å se den igjen, omtrent rett etter jeg er ferdig med første titt? (enkelte filmer har jo den effekten på meg) eller skal den bare ryddes ned i skuffen?
Som totalopplevelse er ikke TPT en film jeg vil prioritere tid på å se igjen, men noen av scenene skremte meg så fælt, at jeg måtte inn og titte på dem igjen og vise samboeren min. Dele med noen. Avlaste meg litt. En slags terapi: Altså prøve å numme ut de sterkeste inntrykkene, ved å se de flere ganger. Skjønner? Jeg kommer tilbake til de scenene.
TPT er en film som gjør like mye riktig som feil. Filmen fremstilles som en ekte dokumentar og veksler mellom å være relativt troverdig og bare kårni. Forhistorien og oppbygningen, har potensiale og er engasjerende. Vi følger politiets etterforskning og deres nesten umulige oppgave å finne denne skyggen av en morder. Filmen har et godt utgangspunkt og mye bra gående. Problemet er bare det at filmen også gjør seg selv til latter i enkelte scener og ved å undervurdere seeren med noen påtatte kameravinkler, som overhodet ikke virker realistiske.
Andre anmeldere har nevnt det før meg og jeg lurer også: Hvorfor er det musikk på drapsopptakene? Altså når morderen filmer at han dreper folk. Han kan da umulig ha sittet og klippet dette senere og lagt på ”passende musikk”? Har politiet lagt det på senere for stemningen skyld? Kjøper ikke den as..
En annen ting TPT sliter med, er noe av skuespillet. Jeg sier noe av skuespillet, for jeg synes faktisk noen, spesielt ofrene, gjør en god jobb. Et par langt over middels troverdig faktisk. Noen av jentene virker oppriktig vettskremt og det gjør sitt for denne skrekkopplevelsen.
Det er verre med noen av intervjuene. I en scene med foreldrene til Jennifer (et av ofrene) blir det mildt sagt pinlig, når moren bryter sammen. Det er også en merkelig scene med en lege, en såkalt Dismemberent expert. Han gir oss en innføring i hva slags redskaper mange seriemordere bruker, når de sager av hoder og presterer og le midt oppi alvoret. Da har vi akkurat sett et ganske jævli opptak, hvor et hode blir saget av en kropp og jeg er på ingen måte i fnisehumør. Det blir ikke akkurat bedre, når han plutselig skal være seriøs igjen og det hele ender opp med å bli ganske upassende og flaut.
Så over til filmens sterkere sider. Videoopptakene morderen gjør (i hvert fall de som ikke er skikkelig oppstilt) er virkelig skremmende og sjokkerende i en karakter jeg ikke hadde forventet av denne filmen, på grunn av den tidvise døllhet. Det er akkurat som jeg ser to filmer og på sett og vis gjør jeg jo også det.
TPT klarer å lage en frykinngytende, virkelig skummel morderfigur. Hans sadistiske metoder er hårreisende og til tider kvalmende provoserende. Det at filmen åpner med et barnedrap, sier også sitt for filmens (i hvert fall tidvise) dristighet og denne seriemorderens totale mangel på empati.
Jeg får skikkelig creeps, når han i en av de siste(og ekleste)scenene gir seg ut for å være en politimann, dvs han har politibil og mest sannsynelig skaffet seg en uniform. (Vi ser han ikke, bare hører stemmen) En dame lar seg lure til å hoppe inn i bilen, fordi hun har biltrøbbel. Etter at han kjører rett forbi bensinstasjonen hun ble lovet å bli fraktet til, spør han henne,
”Why did you call me officer?”
Den setningen sier liksom alt. Og det er en smått grusomt genial måte av han og gi henne selv skylda, for at hun er kommet i det uføre hun er i. Du hoppa inn i bilen sjæl snuppa, jeg sa det var mange gærninger der ute, men du jumpa innuten åsjekke så mye som førerkortet mitt.
Samtalen fortsetter med hennes dirrende, vantro stemme, når hun forstår at han ikke har planer om å slippe henne av. Han fortsetter:
«Im not a cop»
”Thats not very funny”.
Han svarer med den mørkeste, men dog mest oppriktige tonen du kan drømme om,
”Well, Im not trying to be”.
”I dont understand, what are you then? ”
”A butcher”
Enkelt og greit. Jeg holder ubevisst pusten og de lange pinefulle sekundene offeret sitter og venter på at han skal le og si at han tuller. Den altoppslukende redselen, når det ikke skjer. Han mener det, det er ikke tull. Hun sitter i en bil med en menneskeslakter og det beste er: Hun gikk helt frivillig inn der selv.
Morderen skal ha æren for mange av tentaklene, men hans styrke i ekkelhet ligger aldri i mordene han gjør, men heller i måten han sadistisk leker og spiller skuespill med de. Tar på seg rollen som «good guy» og lurer de med seg.
”Oh, officer, thank god you were here!”
Klippet jeg la ut til dere er en av de ekleste scenene i hele filmen, synes jeg. For de som ikke orket å se, kan jeg fortelle: En av jentene han har kidnappet, står med ansiktet tett mot kamera, hun er bundet og morderen kommer krypende eller slyngende inn bak henne. Det er midt sagt et forstyrrende syn, men mye av dette har å gjøre med kameraets bølgende effekt, altså et litt dårlig bilde som gynger og gir denne morderfiguren et slags umenneskelig preg. Han har en maske på bakhodet som gjør at det absurde forsterkes og du lurer på om det faktisk et menneske du ser eller om det er et slags merkelig, forferdelig, deformert dyr. Noe som alltid skremmer vettet av meg, er når jeg ikke helt skjønner hva jeg ser, og hjernen jobber desperat med å forstå. Litt er klippet bort i snutten jeg la ut, for det blir ganske mye verre. Den som orker kan se den ferdig på tube. Uuh ….
Det har, som alltid med slike filmer, vært diskutert om noe av footagen er ekte, men det er det (heldigvis) ikke. Det er bare en film. En ekkel en.
Denne reggisøren har også skylda for Remaken av REC, Quarantene som jeg likte godt. Jeg ser gjerne fler filmer av denne mannen, John Erick Dowdle.
Danskene har alltid vært gode på dramaserier. Med klovn viste de at de hadde humor, men er de noe gode på ekle filmer?
Sidste time er bevisetpå atdanskene, mer enn bra nok fikser den sjangeren.Filmen kom omtrent samtidig med en annen perle fra tuborg-land. En av mine absolutte all-time-top – thriller favoritter, Nattevakten og satte Danskene på skrekk kartet for alvor.
Litt om handlingen.
Sju elever blir innkalt til et møte på skolen etter skoletid. Ingen av dem har fått noe informasjon om hva det gjelder. Etter hvert som tiden går, skolen stenger og dørene låser seg, forstår de at dette handler om noe mye mer omfattende enn bare dårlige karakterer. Elevene får i oppgave fra et opptak om å løse en mordgåte. Situasjonen tilspisser seg, når de faktisk finner et lik hengene og dryppe borte i en krok. En gammel historie om en død lærer, ved navn Løvholm, flettes også inn. Hvem er denne personen og hvorfor har akkurat disse sju blitt innkalt og involvert i dette?
Siste time er en snodig film med en spesiell atmosfære. Ikke kjemperar og ikke usedvanelig banebrytende, men det er noe. Det kan virke som det er tre paralelle historier, som foregår samtidig, men i tre forskjellige dimensjoner eller muligens oppfatninger. Tid og rom følger ikke de vanlige reglene. Det er ikke Primer lissom, men Sidste time ender opp med å bli en facinerende, anderledes tidsreise, som egentlig står helt stille. Jeg føler den uspiller seg «samtidig» på tre forskjellige plan. Uten at selve hovedhandlingen skifter sted.
Hva er de tre planene?
For det første er det den gamle spøkelseshistorien om lærer Løvholm som virker å gjenta seg eller muligens oppdatere seg. Det andre er situasjonen til de sju elevene, som er innelåst på skolen der historien skjedde og til sist Mickey Holm, reporteren, som får oppgaven og dekke ungdommenes situasjon på live TV. Han leder tv-programmet «sidste time» der man følger virkelighetens dramatiske hendelser, -«Der det skjer, når det skjer«. Han får nyss i at noen ungdommer er sperret inne på en skole og blir jaktet på av en morder. Han drar dit med et kamera-team sporenstreks.
Det merkelige er at selv om alt tilsynelatende skjer samtidig, så har aldri disse to historiene noen virkelig «fysisk» kontakt med hverandre. Det kan virke som en av de er et slags opptak. Eller enda mer sannsynlig, en fantasi. Vi følger ungdommene gjennom Mickys øyne og Micky gjennom ungdommenes øyne. Dette gjør filmen så mye dypere og mer interessant enn bare en vanlig ungdoms-slash.
Et budskap jeg i hvert fall tror jeg får tak i, er medias makt, og at noen mennesker faktisk lever av andres ulykke. Tenk deg selv, av du har et program som skal handle om grusomme hendelser, mennesker som opplever ekstreme ting, også skjer det faan ikke en dritt! Sjefen er sur fordi du ikke leverer en saftig historie og du skal snart på lufta. Det kan jo sikkert være fristende for folk som leder (og tjener penger på) sånne Tv-show og «hjelpe til litt»
Hvis jeg bare gir den barnevogna en liten dytt..
Sidste time har for meg, et udødelig ekkelt konsept, nemlig folketomme bygninger, som alltid ellers er fulle av folk.
Jeg husker jeg, for relativt mange år siden, var med eksen min hjem til Nord-norge og hans hjemøy. Moren hans vasket på skolen og når vi kjeda oss fikk vi nøklene og lånte gymsalen på kvelden, når skolen var tom. Eksen min var så slem at han gjemte seg og skrudde av lyset i alle gangene. Jeg prøvde først kjekt å le det bort, men så kjente jeg en snikende følelse av angst. Jeg gikk rundt og leta i de tomme, mørke klasserommene, blandt tegninger, bilder av kjæledyr og merkelige keramikkfigurer. En bok lå åpen på den ene pulten. Hvem hadde sittet der? og hvor lenge siden var det? Jeg fikk en følelse av å gå inn i en annen dimensjon. Følte meg på feil sted til feil tid. Det hele føltes galt.
Etter det har jeg alltid latt meg facinere litt ekstra av tomme skoler (The faculty), sykehus (Riget, 28 days later), flyplasser (The langoliers) kjøpesentere (Dawn of the dead) og ikke minst byer (Last man on earth) Det er noe ekkelt med når stormende, høylytte, myldrene steder blir helt stille og tomme.
Jeg kom meg ut av skolen i god behold. Slik er det ikke for disse ungdommene. Inne i de mørke tomme gangene er det en reel trussel, som sirkler seg sakte men sikkert inn på ungdommene. Spørsmålet er, hvem og ikke minst hvorfor? Er det skrekkhistorien om den gamle læreren, som skal ta hevn eller er det noe helt annet? Noe større, som blir styrt fra et annet sted, en utenforstående som kontrollerer det hele ubevisst eller totalt bevisst?
Mulig dette høres komplisert ut, men det trenger ikke være det. Sidste time er også en klassisk skrekkfilm du bare kan kose deg med. Man mååå ikke vrenge skallen og analysere i stykker detaljene ….men jeg liker det…
En scene jeg husker spesielt godt fra filmen, er når to av elevene (etter at gruppa har splittet opp selvfølgelig) synes det lukter karameller og finner en av de andre liggende, med medium stekt ansikt på stekeplata på skolekjøkkenet.
Ellers er det også ganske ekkelt når du endelig får se den beryktede (ihvertfall, mest sannsynlig er det han) lærer Løvholm på kloss hold. Altså du ser han, men egentlig ikke. Silhuetten hans står foran en lysbilde maskin og han slenger hodet sitt rundt, som han ikke har et eneste bein i hele kroppen. Kanskje litt vel cheezy stønne lyder og surkle, slafse lyder når han går, men det hører jo med. Har jeg hørt et lik gå før lizm…?
Håper danskene kommer med fler ekle filmer i samme gata! De prøvde seg på en med navn Mørgeleg litt senere, men den er på ingen måte på høyde med Sidste time, syns nå jeg! Se heller Nattevakten og få med deg tidenes danske thriller og morsomme skjellsord som b.l.a «Pikkansjos»
Nå har jeg sett begge Whistle and ill come to you filmene. Begge ble laget for TV og er produsert av BBC. Filmene er basert på en spøkelses historie skrevet av, M.R James som heter Whistle and Ill come to you, my lad.
Begge filmene er ganske like i selve handlingen, men remaken har lagt på noen ekstra (unødvendige?) elementer. Er det ikke alltid sånn? Litt større, litt bedre, litt mer.
Sett bort ifra dette er de faktisk nesten like skumle. Heldigvis er mye av stemningen ivaretatt på remaken også. Nå skal vi se hvem som vinner i ekkelhet.
Litt om handlingen.
En professor/vitenskapsmann ferierer på et hotell ved kysten. Hans skepsis til det overnaturlige blir satt på prøve, når han finner en fløyte/ring på stranda og tar den med seg tilbake til hotellet. På vei tilbake i skumringen blir han forfulgt av en merkelig menneskesilhuett langs stranda. Lite vet han, om at han har vekket noe gammelt og grusomt. Vi følger han tre skrekkelige netter på hotellet, hvor han blir stilt ovenfor hendelser langt utenfor menneskets fatteevne.
Originalen (1968)
Regi: Jonathan Miller
Orginalen er i svart hvitt og det er også filmens styrke. Aldri har en vanlig silhuett av en menneskskikkelse vært så skummel og aldri før har en strand i skumringen blitt så uvirkelig og uhyggelig.
Dette er uten tvil en av de skumleste spøkelsesfilmene jeg noengang har sett. Mye på grunn av at den spiller på våre mest dagligdagse menneskelige frykter. Alle kan vel kjenne seg igjen og dra dyna litt ekstra godt over hodet for å stenge ut nattens uforklarlige lyder, eller å våkne opp etter et mareritt og føle at drømmen ikke slipper taket. Rommet er ukjent. Det er jo sikkert bare vinden, det MÅ være vinden. Eller tenk om..?
Michael Hordon spiller hovedrollen i orginalen og mange lar seg irritere av hans uspiselige karakter. Uspiselig er ordet. Han slafser i seg mat mens han hånlig poengterer at det ikke fins noe overnaturlig. Tusler rundt alene og snakker med seg selv. Noen ganger grenser det til latterlig, men jeg antar at det er akkurat en sånn type han skal spille. En bekymringsløs, bedrevitende tulling som snart skal få raknet sitt verdensbilde. Et av de ekleste elementene i orginalen er nettopp å være med på hans desperate fornektelse. Han opplever helt tydelig noe overnaturlig, han bare simpelten nekter å akseptere det.
Denne filmen bruker superenkle og nesten barslige virkelmidler, som små skrape lyder under senga og laken som beveger seg, men herregud som det funker!
Et annet urovekkende element i orginalen er at det ikke er noen logisk forklaring, ingen tråer som blir nøstet opp på slutten, ingen konklusjon.Ingen aha. Det føles som å famle i et stort mørke eller dette ned i et svart hull.
Remaken (2010)
Regi: Andy De Emmony
I remaken er hovedrollen en litt annen type. John Hurt spiller en sympatisk eldre mann, som akkurat har satt den apatiske kona på eldresenter og skal ta seg noen dager fri. Han velger å dra tilbake til hotellet der han og kona ferierte etter at de var gift.
Bortsett fra dette er mye av historien den samme. Han er en vitenskapsmann som ikke tror på spøkelser. Han er mye reddere for det han har sett skje med kona. Et menneskeskall uten personlighet. Lyset er på, men ingen er hjemme. Forøvrig kan jeg være enig. Hva er egentlig værst? En død som lever eller en levende død?
Han og kona har ingen barn og selv om hun fortsatt er i live er hun så godt som borte. Kjærlighetshistorien paralellt med spøkelseshistorien er veldig rørende og tankevekkende, hvor ensomt mennesket blir, når de mister sin partner.
Han tar inn på hotellet, men føler på ensomheten. Tidligere på dagen har han funnet en ring på stranda og det har tydeligvis vært en dårlig ide og ta den med seg inn på rommet. På natta begynner han og bli urolig. Han føler en uhyggelig stemning i rommet. Jeg liker de små realistiske detaljene. Har du også snudd en dokke eller et bilde som stirrer på deg på natta? Nettopp. Alt er anderledes på natta. Spesielt hvis man er alene.
En ekkel statue som står på hotellrommet hans, som smiler, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Dette er et nytt element i remaken, men det er på ingen måte overdrevet og jeg blir skikkelig skremt av den. Også de nattlige forstyrrelsene er forferdelige. Det begynner med små skrapelyder som vinden kan ta skylda for, men bygger seg opp til et marerittaktig klimaks.
Den minneverdige silhuetten på stranda er noe oppdatert, men fungerer overraskende bra. Jeg liker at den er akkurat så blury at du ikke helt vet hva du ser, du bare vet det ikke er bra.
Det at denne remaken faktisk er helt på høyde med orginalen (hvor ofte ser du det?) er mye på grunn av en fenomenal John Hurt. Meget smart casting. Det ser nesten ut som han ikke trenger å spille engang. Han bare har dette utrolige utrykksfulle ansiktet, selv om han ikke rører så mye som et bryn. Og når dette ansiktet viser enn bunnløs frykt, er det umulig å ikke bli påvirket.
Jeg har litt å utsette på slutten i remaken. Ganske mye faktisk, men greit…Jeg har kost meg såpass mye med resten av filmopplevelsen at jeg tilgir dette.
Begge filmene kan anbefales til en mørk kveld. Hvis du er sugen på en god gammeldags spøkelsesfilm, så er dette perfekt.
Orginalen vinner på ekkelhet, men mulig dagens ungdom synes den er litt slow og vil like remaken bedre.
Se begge to da vel? Den originale ligger på youtube i 3 deler.
The filth is everywhere. How deep did it go? Right to the nerve.
Jeg visste jeg hadde en venn å ta vare på, når han fikk i oppgave å leie en kul film og kom tilbake med The dentist. Akkurat passe teit, akkurat passe ekkelt, akkurat passe.. meg.
Coveret lover skrekkelige scener fra tannlegestolen, men åpningsmusikken antyder at det kan komme til å bli mer komisk enn noe annet. Jeg må dog innrømme at det var med en ørliten forventning jeg rigget meg til. Dette er da i det minste noe annet enn en gjeng med ungdommer og en ansiktsløs morder som dreper korrekt i forhold til persongalleriet. Jeg lurer på hvorfor det ikke er laget fler filmer om dette unektelige ekle temaet, nemelig tannlegen. Når kun den første symbolske borrelyden i filmen er nok til at jeg, i rent ubehag, passende nok biter tenna sammen, så må jo dette være en grøssende gullgruve?
Litt om handlingen.
Alan jobber som tannlege. Han har et fint hus, vakker kone og masse smør på bordet. Han er opptatt av at ting er rent og pent. I munnen til folk, så vel som hjemme. Bare en liten mikroskopisk flekk på skjorta, kan få det til å renne over for Alan. Da sier det seg selv, at når Alan mistenker at kona er utro med poolboyen går han fullstendig opp i liminga. Alan mener selv han ikke har tid til en fridag, så han drar like greit på jobb og tar ut raseriet sitt på pasientene.
Det er skremmende nok, når en relativt ufarlig kontorrotte klikker på jobben og hiver noen kulepenner rundt seg. Tenk deg da en allerede ustabil, tikkende bombe av en tannlege som akkurat har tatt kona si på fersken! Holy crap, kom deg ut av den tannlegestolen fort som f..!!
Er det bare meg eller ser alle leger i hvit frakk litt småpsykopatiske ut? Hva skjuler seg bak den kalde, blanke, sterile fasaden og den uleselige underskriften? Nettopp. Et menneske, et vanlig menneske, som blir satt på de samme prøvelsene som alle andre. Egentlig synes jeg det er rart det ikke skjer mer.
Man kan fnise alt man vil av The dentist, men scenene inni munnen til folk med pirking, borring, skruing og trekking er helt forferdelige å se på og mye verre enn mange drapsscener jeg har sett opp gjennom årene. Her er lyden halve opplevelsen. Herrejesus lyden. Jeg sitter med ståpels på tæra, når du hører metallet slå mot tennene og noen av nervene rett og slett ryke. Mange av kundene har lystgass og merker ikke det totale omfanget av smerten umiddelbart. Det gjør alt enda verre. Noen er fullstendig uvitende om at Alan har rassert hele munnen deres. Jeg spør meg selv, hva er egentlig værst: Å bli drept ? Eller å bli skrudd og pirka på, til det ugjenkjennelige og så vente på at bedøvelsen ebber ut?
Alt går på tverke for vår «stakkars» tannlege. Kona er utro på selveste bryllupsdagen, han skyter bikkja til naboen, pirker i stykker tannkjøttet til en liten gutt og misbruker en jente han forveksler med kona og stjeler strømpebuksa hennes. Sånt blir det bråk av. Det kommer en mann fra ligningskontoret og truer med skatteoppgjøret… og en dårlig tann selvsagt. På toppen av alt er han snart tom for lystgass!!
Etter at han har sendt alle hjem fra jobben, spør han kona, om hun kan møte han på kontoret…En passende bryllupsgave venter.
Hva er den perfekte hevnen på utroskap? Kanskje det ikke er rekeskall gjemt i gardinstanga, heller ikke å ligge med deres beste venn. Ikke engang å legge ut dårlige nakenbilder på nett. Nei, rett og slett binde kjærringa/gubben fast i en tannlegestol og få fri tilgang til alle redskapene. Og tid. God tid.
Det er vel ganske innlysende at dette må bli en av filmens ekleste scener. Han trekker ut alle konas tenner, skjærer ut tunga og gir henne akkurat nok lystgass til at hun er bevisst, men ikke kjenper imot. Hvis du i tilegg er så dum som meg og ser denne filmen med et bra headset, får du med deg alle knake, sprake, revne, rakne lydene. Gaahhh
Det er heller ikke så trivelig når han knuser tanna til en kunde og du får følge med i nærbilde. Da kan dere jo bare forestille dere hva som skjer med den irriterende ligningsfyren..
Filmen prøver seg på en lett, tørr humor og vinner mye på det. Dette er nok en film som blir tatt mer seriøst, jo mer useriøs den er. Det er ihvertfall min teori. Litt ufrivillig morsomme ting er det også, b.l.a at filmen oversetter filth til faan, ihvertfall på min dvd.
Jeg har en søster som er 37 år og har hatt to hull hele livet. Selv var jeg ikke så heldig. Da jeg satt meg intetanende i stolen som åtteåring og aldri hadde bora før, hadde jeg fem hull og betent tannkjøtt. Jeg hadde hørt at man fikk leke og jumpa forventningsfull opp i stolen. Ante fred og ingen fare. En og en halv time senere gikk en sjokkskada, halvskjeiv, liten svimmel fjert i rosa joggerdess (dynka i spytt og blod) ut av helsestasjonen og visste at verden var ond.
Etter å ha sett denne filmen, skjønner jeg at jeg var inne på noe.
Sommeren er over og man kan jo ikke annet enn å klage. Det gikk for fort, det var for vått, jeg er for blakk, jeg blei for full, bada EN gang??, det var for kaldt, det ble for varmt, svigers ble for lenge, flyet var for trangt, for lite sol, for mye mygg, motoren stoppa, sykkelen punga, visaen blei slukt, sand i trusa, for dyrt, for langt, for sent.
Ikke fullt så ille..? Trøst deg med at det alltid er noen som har det værre. Her er en liste over noen ferier og reiseopplevelser, som garantert er hakket kjipere enn regnfull Norsk sommer.
1.The hills have eyes (1977) remake (2006)
En humpete campingferie med familien i ørkenen langt fra folk….må jo bare bli bråk.
2. Hostel 1, 2 og 3
Det er liksom noe med backpakkere i filmer, som alltid ender opp med jævlig mye blod.
3. Eden lake (2005)
Kjæresteferie på stranda blir overskygget av noen skikkelig nesevise unger.
4. Nettet (1995)
Unnskyld, har noen sett identiteten min?
5. Black water (2007)
Tittei.
6. Titanic (1997)
But the ship can’t sink, plopp!
7. Deliverance (1972)
Fire menn på kanotur lærer at man ikke kødder med de lokale. Spesielt ikke de som ser ut som de har sydd trynet sitt sjøl.
8. From dusk till dawn (1996)
Tarantino dytter 5 sjangere inn i en film og resultatet blir en heseblesende, kruttfull, puppestruttende, blodig, morderisk, komisk, men alt i alt sjarmerende underholdene suppe av en ferietur.
9. The beach (2000)
Paradis har sin pris. Det får noen eventyrlystne ungdommer føle på kroppen.
10. Anticrist (2009)
Mindre koselig hyttetur med far og forstyrret mor, som har mistet sønn.
11.The descent (2005)
Yeeeahs jenter, la oss klatre ned i et svært hull i jorda, som ingen har vært i før og krype i trange, mørke, klastrofobiske ganger..
12. Open water (2003)
Et par er på ferie og bestemmer seg for å dra på dykketur. De blir gjenglemt på åpent hav. Filmen er basert på virkelige hendelser.
13. Desperation, Nevada (2006)
Et par er på roadtrip gjennom Nevadas øde landskap. Ikke nok med at de blir tatt med noen andres mariuana, men politimannen kjører dem til en by hvor alle menneskene er døde.
14. Turistas (2006)
Pene ungdommer på ferie, bader toppløs bla bla bla blod og vræl.
15. Motorsagmassakeren (1974)
Klassisk sommermareritt: 5 ungdommer på tur, smeltende lik i sommersola, kjøtt på grillen og jogging i måneskinnet.
16. 127 hours (2010)
Basert på en sann historie, om en mann som blir sittende fast mellom to stener …ja i nettopp 127 timer.
17. Kalifornia (1993)
Roadtrip med en seriemorder i baksete.
18. The tourist trap (1979)
Tittelen sier vel sitt..
.. kanskje ikke Norsk sommer er så ille likevel?
Andre potensielle dårlige reiseopplevelser:
Cast away, Wind chill, Fear and loathing, Wolf creek, Prey, Island of the damned, The triangle, Wrong turn, Rovdyr, Long weekend, Timber falls, Midsummer, Cabin fever, Evil dead, Psycho, The ruins, Hatchet, Fritt vilt 3 og Transiberrian.
Dette er en blogg for deg som er over gjennomsnittet interessert i ekle filmer. Jeg anmelder filmer i alle sjangre, gamle og nye, men de har alle til felles å være ekle på en eller annen måte. En film rangeres fra en til åtte tentakler i sin ekkelhet. Jeg vil også legge ut linker, lister og inspirasjon.
-thumbnail.jpg)
Dette er en blogg for deg som er over gjennomsnittet interessert i ekle filmer. Jeg anmelder filmer i alle sjangre, gamle og nye, men de har alle til felles å være ekle på en eller annen måte. En film rangeres fra en til åtte tentakler i sin ekkelhet. Jeg vil også legge ut linker, lister og inspirasjon.
