Aand action!
Hvem har vel ikke savnet en tegneserie som handler om å produsere lavbudsjetts skrekkfilmer?
Noen ganger (og da spesielt med små barn i en travel hverdag) er det ikke så lett å komme seg gjennom en hel bok med tråden i behold. Avbytelser står i kø. Eller man kan rett og slett være for trøtt til å fordype seg i lange utbroderte, detaljerte, dyptanalyserende skriblerier. Misforstå meg rett, jeg elsker sånne ting, men nå har jeg prøvd å lese en Stephen King bok i snart et og et halvt år og dessuten er den veldig tung å holde.
Det optimale kan da altså være en lettfordøyelig tegneserie de to siste minuttene før man sovner. Når den i tilegg omhandler min favorittsjanger i min favorittinteresse, så syns jeg det vær for gæærnt å ikke skrive litt om dette;
La meg introdusere denne tegneseriens helt, Mr Fjoldsen. En Norsk immigrant I Hollywood som produserer… jah nettopp, lavbudsjetts horrorfilmer. Nærmere bestemt en shlasherserie som heter Sorority axe maniac…(!) Hva er det å ikke elske?
Tegneserien forteller om Fjoldsens opplevelser langs veien (på godt og vondt), hans kone “golddiggeren”Amber, de ansatte i produksjonen og hans potesielle rivaler.
Fjoldsen er en «vanlig mann» med vanlige problemer. Det vil si, sånne problemer man får av å være en lavbudsjetts horrorfilmprodusent. Bransjens knivskape konkurranse, ubrukelige ansatte, økonomiske nedturer og generell angst. Alt visuellt og vittig fanget i stripene. Først og fremst handler jo dette om en utemmelig lidenskap. Både i stripa og for de som står bak.
H.P Lovecraft, Stephen King og Roger Corman titter også innom tegneserien til stor fornøyelse.
Og det er morsomt! På en sånn måte som jeg som skrekkfilmfanatiker kan relatere ekstra godt til. Spesielt «sjarmen» med lavbudsjettshorror som ofte og ganske tydelig må ty til reserveløsninger og gjenbruk av rekvisitter og effekter.
Skaperne av Fjoldsen er noe så koselig som far og sønn teamet Rolf (paps) og Kent Jensen(sønn). Kent skriver og fargelegger og Rolf gjør selve tegneseriebiten.
Målet deres er å få stripa publisert på engelsk, ettersom det ikke helt slo ann hos et norsk traust publikum. Etterhvert ønsker de også å gi ut en bok som kan lastes ned, og generellt gi stripa et bredere, lengre og fyldigere liv.
Du kan lese mye mer her;