Long weekend (1978)

Their crime was against nature…..And nature found them guilty.

Slik lyder coveret til Long Weekend fra søttitallet. Jeg kom tilfeldigvis over denne filmen, når jeg gikk igjennom en liste over diverse dyre-horror. (Altså skrekkfilmer, med dyr som trusselen) og den fanget interessen min umiddelbart.

Litt om handlingen.

Peter og Marcia, som sliter med forholdet, drar ut i skogen for å campe og prøve å koble av.

De finner et nydelig sted ved sjøen, men det kan virke som naturen er i dårlig humør og klar for sin hevn over alt misbruket menneskene har påført den.

Fra første stund forpester den dårlige stemningen i forholdet den vakre naturen og legger et klamt slør over noe som skulle vært en avslappende, koselig helg. Det ligger en ulmende frustrasjon og innestengt aggresjon i lufta og dirrer,  men blir ikke snakket om. I hvert fall ikke før det blir fremprovosert.

Helgen i skogen byr på mange hindringer og merkelige opplevelser. De prøver å bade, men sjøen er full av farer og skygger, buskene lager hvesende lyder, insektene kryr over maten (ikke så uvanlig kanskje) men også fugler og større dyr angriper og er aggressive. På et tidspunkt virker det også som treet prøver å snakke, etter at mannen har hogd i det. Små små misfornøyde knirk, det høres kanskje komisk ut, men det er faktisk ganske ekkelt.

En annen ekkel scene er når Peter tror han skyter en hai i vannet. Det er ikke en hai, men en sjøku,  som senere flyter opp på land. Selv etter tre skudd nekter denne skapningen å dø. Den kryper saaakte framover på stranda og mot leieren deres. Peter blir gal av lyden den lager og skyter den igjen i hodet, men senere på kvelden synes vi å høre den gråte og lage slepende lyder likevel.

Peter og Marcia får en snikende følelse at de ikke lenger er velkommen i skogen og bestemmer seg for å dra hjem. Mens de kjører langs stranda ser de taket på en bil i såvidt over vannflaten, en bil de tidligere har sett stå på stranda. Ingen mennesker er å se.

Peter finner også et telt med leker og en illsint hund rett i nærheten. Hva har skjedd med menneskene der?

Mange spørsmål får vi aldri helt svaret på i denne filmen, men det er helt greit. Det gjør at filmen gir deg den uroen som jeg tror var planen. Hva om naturen en dag bestemte seg for å ta hevn? Hva ville skjedd? Hvem ville vunnet kampen? Det er rom for mye tolkninger også. Peter forteller kona at sjøkuer gråter som nyfødte barn, og det er ikke noe sjakktrekk i og med at hun akkurat har tatt en abort.

Jeg synes dette en tankevekkende godt laget film med overbevisende skuespill. Også har den denne deilige søtti-talls looken og eksperimentale musikken fra denne tiden, som gir filmen det lille ekstra stemningsmessig.

Når diskusjonene står på som verst, overbeviser begge karakterene sterkt i sitt skuespill. Bitterheten og frustrasjonen er til å ta og føle på.

Vi ser ingen andre mennesker etter at de er kommet ut i skogen og jeg sitter undrene tilbake på slutten; Skjedde dette med hele verden samtidig, eller var det bare en advarsel som begynte med Peter og Marcia?

Er deres største crime aborten, eller er det Peter, som hiver flasker, kjører over kenguruer som han ikke gidder å fjerne fra veien, kaster masse sneiper rundt seg og skyter vilt ut i sjøen? Noen anmeldere har reagert på dette med abort-temaet og naturen og anklager filmen for å prøve komme med dømmende og skjulte budskaper. Dette får hver enkelt dømme selv.

Selv er jeg ikke den mest dømmende typen.

Ut på tur , aldri sol!

Tentakler for EKKELhet 5/ 8