Tapt og funnet skrekkfilm. (Middels og høyst troverdige vitner kan bekrefte denne historien)

Av Fru ekkel, 8. juni 2026

Det var en gang i året 1996, hvor jeg som motvillig, usikker, sint tenåring måtte dra på telttur med klassetrinnet på ungdomsskolen.

Med store sekker stappet med svære halvannen litere med Tropo eller rød, lunka saft, pølsepakker og hjemlengsel, ble vi fraktet med båt ut til en liten øy.

Et gedigent telt ble satt opp for å kapsle oss ungdommer, og det hele var et reinspikka mareritt fra ende til annen for en (som meg) som aldri helt fant plassen sin, men prøvde hardt å forstå naturen i dette sosiale spillet, uten å måtte delta så altfor mye.

Vi skulle være støkk på øya i to døgn. Og uten å utbrodere så altfor mye mer ble planen min å holde ut og fokusere på hjemturen.

En kveld vi satt og så utover vannet og smugrøyka, med Fila sko, skinnende Adidas bukse og Champions gensere så langt øyet kunne se, ble det plutselig litt mer interessant;

En av jentene i klassen som het Lisa begynte å fortelle om en film hun hadde sett. En skrekkfilm som handlet om noen ungdommer som ble strandet og sittende fast på en øy. (Omtrent som oss)

Hun sa hun aldri hadde klart å glemme denne filmen fordi den var så skremmende og… rar.

Jeg stumpa røyken og snudde meg mot henne. Hun hadde min fulle oppmerksomhet umiddelbart. Jeg har alltid vært sånn at når noen begynner å fortelle om filmer eller bøker, spesielt skrekkrelaterte ting de har lest eller sett, så er det som å skru på en bryter. Sånn er jeg ennå. Det er en av de få gangene i livet mitt hvor jeg blir hundre prosent fokusert.

Lisa fortalte videre om handlingen i filmen, det hun husket i hvert fall og med riktig tone, kroppsspråk og imitasjoner fikk hun formidlet et konsept som gikk rett i hovedåra på meg. En spesielt god etterligning gjorde hun av en gammel dame som satt og strikket. Øynene smalnet og hun vugget fram og tilbake som i en usynlig gyngestol. Jeg var solgt!

Jeg hadde ikke hatt muligheten til å se så mye skrekkfilm på dette punktet i livet, men jeg hadde lest en del grøsser-bøker og dette hørtes akkurat ut som en klassisk Casino grøsser, bare i filmformat. Jeg fantaserte i takt med at Lisa fortalte om skumle, tomme hus i skogen, grusomme bisarre drap, merkelige stemninger og absurde karakterer.

Jeg ble omtrent syk av lengsel etter filmen der og da.

Kvelden gikk fra dunkel til bekmørk og der og da ute på svaberget hadde jeg en åpenbaring. Jeg forsto at skrekkfilm kom til å ha en stor plass i livet mitt. At jeg mest sannsynlig var litt over gjennomsnittet interessert i disse tingene. Min skjebne ble der og da å prøve å se så mye som mulig og preke videre til andre, som var som meg.

Jeg klarte aldri å finne filmen som Lisa fortalte om og skuffelsen var stor. Hun hadde levert en skreddersydd teaser, men det var et problem. Hun husket ikke tittelen.

Og til alle dere lesere som tror det bare var å søke på internett, så hadde vi ikke noe sånt på den tia! (Hilsen sur gammal skrukk)

43 og et halvt år senere, hvor filmen bare lå som et tåkefragment bak i hodet mitt, ble jeg og et par andre invitert på filmkveld til en ivrig samler og generell film-entusiast for å se noen rariteter og ta noen påske-øl.

Vi fikk en liste med rundt 3000 filmer og velge fra og hadde jeg hatt en måned fri fra jobben, så kunne jeg sikkert gått igjennom hele rabalderet og kokt ned 3 alternativer, som var oppgaven/planen.

Etter mye frem og tilbake og ”hissig” debatt for og mot endte vi opp med 7 finalister og ingen av disse hadde jeg sett før:

Den første het American Gothic og hadde et rekonstruert kjent maleri på coveret.

Her er maleriet:

Og her er coveret på filmen;

Jeg hadde en rar følelse gjennom filmen, men jeg visste ikke hvorfor. Litt som å sitte i en karusell rett før den starter å kjøre. Pulsen slår litt fortere.

Noe er i ferd med å skje …

Det var liksom noe med synopsisen som…. Omtrent litt under halvveis ut i ser jeg et hoppetau og det er så vidt jeg ikke setter den (alfor dyre) trendy påske-ølen i vrangstrupen.

Du kødder….

Det kan ikke være tilfeldig! Ungdommer! Øy! Gamle folk! Rar stemning. Men det er hoppetauet. Det forbaska hoppetauet som gjør meg sikker!!

Det er filmen! Filmen som Lisa (helt intetanende) starta en 26 år lang lete-auksjon med. Av 3000 filmer vi fikk å velge mellom denne filmkvelden så klarte vi dæven daske meg å treffe blink!

Man skulle tro det ikke hadde så mye å si, men at jeg hadde bommet på en avgjørende detalj hadde sabotert dette funnet i mange år;

Det var ikke en båt, det var et fly.

Litt om handlingen.

Etter at FLYET deres får motorproblemer, må en gruppe ungdommer nødlande på en øy i Nord Amerikas kyst.

«Its gonna take me a while to fix this thing»

De setter opp en midlertidig camp på øya, siden flyet må repareres og etter litt utforsking finner de et hus inne i skogen, som ved første antakelser virker ubebodd.

Ofte når du hører om en film eller en opplevelse, kanskje spesielt når man er yngre, kan det være en overdrevet affære man blir servert. Fordi noen mennesker liker å klaske på. Jeg er for så vidt en av dem. Jeg lever etter uttrykket ”En god historie skal alltid overdrives litt” som gir meg både glede og besvær.

Poenget mitt er at sånne ting uhyre sjeldent lever opp til forventningene, fordi din egen fantasi ofte er overlegen det faktiske produktet. Denne uunngåelige, ubarmhjertige realiteten som skal slå ned flere ganger i livet enn bommen på Galgeberg; Dette ble ikke helt som jeg hadde tenkt.

Jeg var smertelig klar over at filmen sannsynligvis ikke kom til leve opp til Lisas historie der ute på fjellet i mørket.

Men vet du hva det rare er? Dette må være en av de få gangene hvor filmen faktisk og fullstendig lever opp til sin egen hype. Det vil si, min egen hype!

Og nå må du virkelig misforstå meg rett; American Gothic er ikke noe uforglemmelig mesterverk sånn sett, men den er akkurat sånn jeg ville den skulle være!!

Hvis du liker en god gammel grøsser er denne filmen perfekt! Her får du skogslandskap med tåke, mystiske, forlatte hus utti ingenmanns-gokk, en advarsel i luften, en sammensatt ungdomsgjeng, kårni dialoger og høye hårsveiser. Kan det bli bedre? American Gothic leverer hele «pakka»og som tidligere nevn er dette omtrent det nærmeste du kommer en Casino grøsser i filmformat. Den er utrolig tilfredstillende som en klassisk skrekkfilm, men har likevel noen elementer som jeg synes skiller seg ut fra mengden og gjør at du kanskje husker denne litt bedre enn andre fra samme sjanger.

Filmen fikler med noen kontroversielle temaer sånn litt i bakgrunnen, og det legger en enda klammere stemning over den allerede litt bisarre situasjonen disse ungdommene haver oppi. Jeg vil ikke spoile for mye men, jeg ble positivt overrasket over at den turte å være såpass drøy med noen av temaene og de grafiske bildene.

American Gothic er flink til å holde på suspensen. Jeg digger at den utfolder seg litt og litt. At vi ikke får alt servert med en gang. Og at vi i tillegg får noen sånne Hva f….var det jeg så der ?? øyeblikk.

Filmen byr også på et stemningsfullt og dramatisk landskap. Bratte fjellskrenter som fører rett ned til opprørt hav, lav blodrød sol, tett, uberegnelig skog og noe som utrolig nok ser ut som ekte tåke (!)

«En merkelig og undersett film» skriver en anmelder og jeg er helt enig. Jeg har aldri hørt noen andre prate om denne eller sett den på noen lister over skrekk. Er det ikke rart at noen filmer bare dukker under radaren, som denne? Dette er jo en aldeles nydelig liten skrekk-raritet som fler burde se.

Har du lyst til å sjekke den ut selv, så ligger hele herligheten på YouTube i sin helhet. (Bare sånn for å gni det inn enda mer, hvor lett det egentlig var å finne den)

Fun-fact: Du vil kanskje kjenne igjen en sentral figur i fra Amityville Horror (1979).

Fun fact 2; Filmen går også under navnet Hide and Shriek som absolutt kunne vært et skreddersydd Casino grøsser tittel.

Tentakler for EKKELhet 5/8