The devils bath (2024) -anm kan inneholde bittesmå spoilers

Jeg har vanskelig for å tro at jeg (spesielt som hunnkjønn) kommer til å se noe eklere enn denne filmen i år. Riktignok er både Cuckoo, Longlegs og angivelig enda en SAW film på vei, men jeg vil bli overrasket hvis noen av de kan klare å måle seg med den brutaliteten og ærligheten som The devils bath rommer. Dette er altså noe av det mørkeste og vondeste jeg har sett på lenge. (På en bra måte, hvis det går an å si?)

Du vet de filmene som starter sånn at du bare vet de kommer til å være noe litt annerledes?

Ikke for å skryte, men jeg tror jeg har utviklet en sans som gjør at jeg allerede 2-5 minutter inn i filmer merker sånt.

”Sett deg ned i båten snuppa, dette blir røft”

Regissørene Severin Fiala og Veronica Franz som også står for mesterlige ekle filmer som The Logde og Goodnight mommy er friske pust innen skrekk-thriller sjangeren og byr på dette «lille ekstra» i likhet med Jordan Peele og Ari Aster. Filmene deres har til felles og vri dagligdagse, trygge ting om til noe surrealistisk og skrekkinngytende. Din mor er ikke nødvendigvis den du tror. En koselig hytte på landet forvandles til et fengsel med demoner kravlende fram fra alle hjørner.

The devils bath er mer et historisk dykk ned i et lite skogs-samfunn på 1750 tallet, men det er på ingen måte mindre ekkelt av den grunn. Historien er basert på virkelige hendelser om selvmords «trenden» som eskalerte etter 1650 tallet.

LITT OM HANDLINGEN. 

Agnes gjør seg klar for bryllup med sin utkårede, men ting blir ikke helt som hun hadde tenkt. De flytter inn i en primitiv bolig og gjør seg klar for livet som mann og kone, men romantikken virker å la vente på seg. Spesielt på soverommet.

Vi befinner oss i Østerrike på 1750 tallet og det er faktisk så godt laget at jeg føler jeg ser en dokumentar om det lille samfunnet som bor omringet av skog. Alt ligger i detaljene. Jeg kan for eksempel irritere meg grønn over å se filmer som liksom skal foregå i gamle dager og jentene har Maybelline rouge og hårextensions (!)

Det er hardt arbeid fra mårran til kveld i den lille «bygda». Sove jobbe spise sove jobbe spise. Og innimellom vaske mensentrusa i den iskalde bekken. En liten tankevekker her jeg sitter med Netflix og Foodora og den største frykten er læggete wifi eller solbrent-brille-skille. En ting som dog er interessant er at selv om disse menneskene lever i en helt annen setting, så sliter de med akkurat de samme problemstillingene som i høyeste grad ennå er brennaktuelle i dagens samfunn.

Ekteskap kan være utfordrende. Det er noe alle vet, men på 1750-tallet var det ikke bare å bestille seg en time hos parterapeut, ringe en venninne eller ta seg en avslappende uke med all- inclusive på Tenerife. Dessuten var det lite eller ingen tid til den «gode samtalen».

Agnes ønsker seg mer enn noen annet et barn og presset øker. Hun får små stikk og antydninger av folk rundt seg, at det kan være hennes egen skyld at hun ikke blir gravid; Hun lager ikke bra nok middag til mannen sin, jobber ikke hardt nok, eller ber nok på den riktige måten…. Spesielt svigermor tripper litt ekstra og virker på grensen til klandrende for at det ikke går fortere.

Agnes ber som bare rakkern. Hun lager til og med et lite alter nede i kjelleren og har en avkuttet menneskefinger under madrassen, som hun kysser hver kveld(!) og skal gi henne hell, men hvis man har en mann som heller vil danse (tett) med mannfolka rundt bålet og fortelle hvor kjekke de er og, unnskyld utrykket, senere bare gni salamien mot rumpa di og sløse potensielle svømmere utover madrassen ,- da blir det dårlig med bittesmå sokker foråsidetsånn.

Agnes byr på seg selv på grensen til nedverdigende i loppekassa, men mannen vil helst at hun skal snu seg med ryggen mot han- og på et tidspunkt holder han faktisk hodet hennes fast så hun ikke skal snu seg og se på mens han ….jah.. sløser igjen.

Andre ganger når hun kler av seg og prøver å nærme seg, ser han på henne som et skremt dyr og pakker dyna rundt seg som et skjold. Agnes slutter å prøve og ber enda mer.

Hun oppsøker liket til en dame som ironisk nok har drept babyen sin og sitter i timesvis sammen med den henrettede, døde kroppen og det avkuttede hodet hennes og synger byssan lull.

This marrige thing can be a mother f…..r!

Hverdagen til ekteparet virker først som et «enkelt» og ryddig liv, men det koker rett under overflaten; Religiøs tro, gamle skikker, forvirring, frustrasjon, frykt og svik gjør at tilværelsen sakte, men sikkert blir forgiftet og en murrende uro stiger og truer.

Agnes lengter desperat etter noe som ligner på omsorg og forståelse, men det nærmeste vi kommer er når mannen hennes gir henne, etter min mening, et slags tortur redskap som blir kamuflert som noe beroligende. Han trer en tråd gjennom huden i nakken hennes og den kan hun dra fram og tilbake når hun føler seg stresset.

Han hjelper henne også med å kaste opp.

Det eneste han ikke kan gi er det hun trenger. Nærhet og bekreftelse. Ja, og hanky panky da.

The devils bath har en rolig men intenst foruroligende oppbygging og har absolutt ingen hast med å peise på med metaforer, tilbakeblikk, overforklarende scener eller dialoger. Herregud som jeg elsker å ikke bli undervurdert som seer!  Jeg tar av meg hatten for Anja Plaschg som spiller Agnes. Hun formidler et menneske i grenseløs sorg og altoppslukende fortvilelse helt musestille. (en stund i hvert fall) Dette blir etter hvert filmens trykkoker og ulidelige nerve. Hun er fanget mellom samfunnet som forventer at hun skal bli gravid og en mann som ikke vil ta på henne. Hun kaver seg sorgtung og deprimert gjennom hverdagen og ønske om selvutslettelse blir sterkere og sterkere. Innimellom er det på grensen til fysisk smertefullt å bare se ansiktet hennes, forvrengt i lidelse, men det er også umulig å se bort siden alt er formidlet så nydelig og bestialsk samtidig.

Hvem er jeg hvis jeg ikke er kone og mor?

Hvor mange damer (og menn)har ikke ligget søvnløse på natta og kvernet på ”Hva er galt med meg”? når en partner har vært fraværende.  Ikke følt seg bra nok, overprestert, overkompensert og kjørt seg på ræva, når grunnen kan være noe helt annet enn deg..

Og et annet klamt spørsmål som føyer seg inn i rekken av tabuer er dette; Vil Agnes virkelig ha barn eller handler det mer om å bli ”godtatt” av samfunnet og godkjent som kone?

Jeg sier det igjen, like aktuelt i dag.

Filmen veksler mellom duse, vakre, rolige natur-scenarioene til brå, sjokkerende grafiske scener helt uten forvarsel og her er mange av de ekleste øyeblikkene;

Se den bokstavelig talt opprivende scenen hvor Agnes frivillig går inn i et stort tornekratt og lar seg bli flerret opp. Til sist skjærer hun opp tunga med tornene.

Et avkappet råtnende hode i et bur med øyene på gløtt og aldri har vel fiskehoder som henger over ovnen vært mer skremmende. Tomme anklagende øyne.

Det er også ganske forferdelig å være vitne til at Agnes hysterisk og strittende blir slept med makt vekk fra huset til moren og broren, hvor hun prøver å søke tilflukt. Tilslutt er hun enten så sliten (eller knocka ut) at mannen bærer henne som et dødt dyr hjemover på skulderen. Det aller verste med denne scenen er moren som står med arma rett ned og betrakter det hele.

Satans badebalje leverer fullkommen skrekk helt til siste dråpe. Gleder meg til mer fra dissa folka!

Til ettertanke:

 ”In 17 and 18th century Europe people who wanted to kill themselves would commit murder so as to be executed. After confessing, cleansed of sin, they hoped to enter heaven and thus avoid the eternal damnation that awaited suicides. The majority were women, and their victims primarily children”

Tentakler for EKKELhet

7/8