«Going back to my roots» Om Prequels og hvorfor vi elsker dem.

Av Fru ekkel, 18. august 2022

Det har gått 35 år siden Arnold på sin halv gebrokkne Østeriske-signatur-dialekt vrælte ”Get to the chopper”!!

Året var 1987 og selv om vi kanskje ikke visste det da (ikke jeg i hvert fall, jeg var 5 år) så ble en av de mest ikoniske skrekkfilmene født.

Predatoren(1987) som replikken er hentet fra, handler om en spesialenhet som blir sendt ut på et oppdrag i den sør Amerikanske jungelen. De finner fort ut at de har blitt lurt dit for helt andre grunner enn å redde noen. Noe stort, ukjent og livsfarlig jakter på dem. Noe som ikke er fra denne verdenen.

Filmen ble kjempepopulær og fikk totalt seks oppfølgere, hvis du regner med Alien vs Predator (2004) og Alien vs Predator requiem (2007)

I disse dager kan du se Prey (2022) på kino og det skal være en forløper til Predator filmene. Handlingen i Prey er lagt helt tilbake til år 1719, hvor den aller første predatoren setter sine ”bein” på Tellus. (så vidt vi vet i alle fall)

Romskipet torner gjennom skyene og deres utvalgte predator blir sluppet av: Jakten er i gang.

Noe av det som funker så godt med Prey kan være nettopp det at vi er såpass langt tilbake i tid. Et ”enkelt” samfunn med øks og spyd istedenfor maskingevær og granater. Det gjør at kontrastene blir desto større; Predatoren er ikke bare et lokomotiv av en drapsmaskin, men har også overlegen teknologi og duppeditter selv 007 og Batman hadde vært misunnelig på, i motsetning til denne indianer stammen den jakter på og deres primitive endimensjonale, hjemmespikka våpen.

Prey er en såkalt prequel, som direkte oversatt betyr forløper. At vi får være med på begynnelsen. Der alt angivelig startet.

Jeg har alltid vært fasinert av prequels og sequels.

Hvordan var den gale morderen som barn, hvorfor går det ikke an å bo i huset i Amityville, og hva er den lille jenta i brønnen så sint for?

Vi vil forstå. Vi leter etter svar. Vi vil gjøre detektivarbeidet og samle trådene til vi kan slå i bordet å si, JA! Sånn må det være. DERFOR ble det sånn. Derfor stekte han den hjernen og spiste den!

Her er en liste over både gode og middelmådige forløpere og hvorfor jeg elsker dem.

1.Covenant (2017)/Prometheus (2012)

Så, prøv å heng med: Prometheus er en prequel til Alien(1979) og Covenant er en prequel til Prometheus. Begge to er tilknyttet Alien universet og måtte leve opp til enorme forventninger når de kom på kino, for lets just face it, Alien er en av verdens beste sci-fi filmer og du kødder ikke med sånt!

Begge disse filmene har utsøkte referanser til Alien: Menneskelignende roboter som trikser med en basketball (Alien ressurection), den sentrale sterke oppegående kvinnekarakteren med konesveis, kroppsdeler som eksploderer, setninger som ”Last surviver of the Prometheus” og ”I got you, you son of a bitch ” vil sikkert ringe noen bjeller for fansen, navnene til androidene Walter og David, er også navnene til 2 produsenter som var med og produsere og skrive den originale Alien. Det er også vidunderlig å få gjenoppleve, og få svar på hva den svære rare tingen som virker å ha smeltet fast i sin egen stol inne i det hestesko-lignende romskipet, med magen sprengt fra innsiden og ut var. Takk

2.The nightcomers (1971) er en prequel til Henry James filmatiserte novelle The turn of the screw som er filmet både i 1974, 1999, 2009 og jaggumei 2020(!) Den samme historien har også blitt filmatisert under navnet The innocents (1961) og denne husker jeg best. Sure dont make em like this anymore. Det er assa så hælsikkes skummelt.

Kort fortalt handler det om en ung og naiv guvernante som skal ha hjemmeundervisning og ansvaret for to creepy, oversøte barn i et stort herskapshus som stinker av gjenferd. Hun begynner etter hvert å se spøkelser av en mann og en kvinne og får for seg at barna er besatt.

Prequelen tar for seg et av synene hun ser; Tjeneren Peter Quint.

Vi får forhistorien om hvordan han sakte manipulerer og overstyrer den tidligere guvernanten Miss Jessel og barna Flora og Miles, som hun passer.

Henry James har et par snydens skumle spøkelsesfortellinger og alle filmatiseringene er like hårreisende. Bare en helt vanlig sykkeltur kan bli et traumatiserende mareritt. Britisk skrekk på sitt beste. Tunge røde gardiner, bunnløse tjern med rare skygger, gedigne lysestaker med lys som renner og skremmende syner på høylys dag. Jeg ser også masse likheter til nyere filmer som The others. (2001)

3.The thing (2011)

Prequel til den udødelige og unike The thing fra 1982.

Beste referanse: Bikkja på slutten. Kom dere vækk osv.

4.Men in black 3 (2012)

Et klissete, men uforglemmelig øyeblikk mot slutten om hvordan det hele begynte.

5.Diary of Laura Palmer (1991)/Fire walk with me (1992)

Min syv år eldre søster hadde dagboken til Laura Palmer i hylla si og jeg smugleste den på senga (selvfølgelig). Den beskriver den siste tiden Laura hadde før hun ble drept, og også en usedvanlig uhyggelig reise inn i galskap, sex og absurde forskrudde hendelser, som man ikke vet er fantasi eller ekte.

Det er en prequel til den ganske så egenartede serien Twin Peaks (1990) som trollbandt alle på nittitallet. Det er så creepy, det er så sykt, det er så «morsomt», det er så…Lynch!

Selv om jeg aldri hadde sett Twin peaks på den tia, følte jeg på den oppbyggende, surrealistiske stemningen og det uunngåelige grusomme som skulle skje. Filmen klarte også å skaffe meg noen av de mest uforglemmelige ekle bildene i hodet, som har fulgt meg resten av livet. Når Bob kryper inn vinduet til Laura og når hun finner han på soverommet. Kameraet går rett inn i munnen og filmer drøvelen hans. That shit just stays ..

6.Ouija. Origin of evil (2016)

7.Fritt villt 3 (2010)

8.Mummitrollet kometen kommer (1992)

9.Psycho 4 (1990)

På mange måter en undervurdert og godt gjennomført prequel til Psycho serien, hvor vi får følge Norman i hans oppvekst. Jada jada, de vrir opp Bates som en halvfuktig klut, for å se om det er noen dråper igjen, men selve tilbakeblikkene fra han var ung og hvordan det var å vokse opp med en mor som var litt… ehhh svaiende, er smertelig godt formidlet.

10.Exorcist: The beginning (2004)/Dominion: Prequel to the Exocist (2005)

Det er nemelig to prequels til Exorcisten, som er regissert av Paul Schrader. To forskjellige versioner av samme historie. Historien bak dette scenarioet er faktisk ganske interessant, men jeg skal ikke fordype meg i den akkurat nå.

Dette er altså beretningen om Father Merrin mange år før han hjelper Regan i Exocisten og bli kvitt sin demon.

Vi er vitne til hans første eksorsisme og hans vei tilbake til troen igjennom møte med demonen Pazuzu. For de som ikke vet det, så er Pazuzu en slags vind-demon. Et chimera av menneske-og dyrekroppsdeler. Kroppen er av en mann, deler av en løve eller hund, øgle-lignende føtter, to par vinger og halen til en skorpion. Han har vanligvis sin høyre hånd opp, venstre ned; en gest som har vært vedvarende i det okkulte.

11.Ringu 0 (2000)

Prequel til en av de dypeste avtrykkene i skrekkfilmhistorie; Ringu (1998). Filmen som ikke bare fikk folk til å snu Tv-en sin om natta, men som fikk omtrent alle filmer fra Asia til å handle om små jenter med svart hår over ansiktet og mobile ledd.

I denne prequelen følger vi en ung Sadako (Ja, hu som kravler ut av tv-en) som går på teaterskole i håp om å glemme fortiden. Funker ikke. Roten i ondskapen og dens uendelige jævelskap sirkler (heh.. ) henne inn.

12.Leatherface blæh.. (2017)

Texas chaisaw massacre (1974) er flere ganger blitt kåret til den beste «værste» skrekkfilmen som noensinne er blitt laget. Filmen er løst basert på massemorderen Ed Gein og handler om en kannibal familie som lever i Texas. Veeeldig dårlig ide og banke på for å låne bensin, telefon eller sukker og det skjer jo selvfølgelig i filmen(!)

Prequelen Leatherface er dessverre en av de filmene som klarer så til de grader å ødelegge imaget til sin egen ”frontfigur”. Her gleda vi oss til å se spiren og oppblomstringen til en av de mest beryktede og fryktede film-villains gjennom tid og rom, også kollapser alle fantasier og forestillinger og blir til en daff gjesp.

13.JU-ON origins (serie) (2020)

Den siste leddet i serien Ju-on hvor de tar for seg all faenskapen som har skjedd mellom 1958 og 1997. Alt i samme hus. Ryktene sier at de skal ha brukt referanser til faktiske tragedier som har skjedd i Japan og bruke skremsel som fansen aldri før har sett

14.Paranormal activity 3 (2011)

Paranormal activity (2007) var noe av det mest skremmende som skjedde i filmverden på 2000 tallet. Vi hadde akkurat kommet oss over traumene fra Blair witch og telttur og nå måtte vi plutselig begynne å bli redd hjemme i vår egen leilighet??

Denne prequelen tar for seg forhistorien om Katie (som har hovedrollen i originalen) og hennes søster Kristi når de er barn.

Det begynner å skje merkelige og skremmende ting i huset. Kristi forteller om en ny fantasivenn som heter Toby. Det blir snart klart at det er et ondt nærvær som virker å ville kommunisere med barna.

Beste referanse: Bildet som Katie finner på loftet i originalen, blir tatt på starten av denne filmen. Bildet dukker også opp i Paranormal Activity 2 (2010)

15.Cube 0 (2004)

Prequel til Triologien The cube som handler om en spesialdesignet kube som inneholder masse forskjellige rom med (dødelige) feller og gåter. Her blir folk puttet inn og målet virker å være å finne en vei ut.

I prequelen får vi følge en ung programmerer som har ansvaret for å overvåke kuben og dens deltakere. Han bryter alle regler med de overordnede og skaffer seg store problemer, når han prøver å redde en mor som sitter fast i kubens labyrint.

En av mine personlige favoritt triologier.

16.ManHunter (1986) Prequel til Hannibal og Silence of the lambs.

17.Amtiyville 2 (1982) prequel, ikke sequel

18.Texas chainsaw massacre: The beginning. (2006) Ikke bra, men ikke verre enn Leatherface.

19.Insidiouse: the last key (2018)

Parapsykologen Elise drar tilbake til barndomshjemmet der ondskapen startet.

20.Hellraiser bloodline (1996)

21.The endless (2017)/ Resolution (2012)

Ikke spør meg hvor, når og hvordan disse filmene gjør det, men en av de starter noe som den andre ikke avslutter, eller var det omvendt? (se Resolution først. ..Eller var det omvendt?)

22.Saw rebirth (2005)

Denne kortfilmen viser oss grunnhistorien om John og oppbyggingen til hvordan han ble til legenden Jigsaw. Alt formidlet i et engasjerende tegneserieformat. Gode tegninger og timing. Vi får se hvordan han lager den berømte første fella til Amanda. Kjeveknusern? Eller hva skal vi kalle den? Hodemosern? Skallevrengeren? Du skjønner tegninga ;

23.Annabelle (2014)

Starten på Conjuring filmene og masse penger for alle involverte.

24.Nun (2018)

And Yeah, they did it again….

25.Ginger snaps back: The beginning (2004)

Prequel til Ginger snaps (2000) En sort, ironisk liten skatt av en film som definerer selve nittitallet. Striper i håret, minst åtte forskjellige kjeder eller armbånd, tung sminke og røft språk, gjerne mot foreldre. Favorittsitat ”Suicide is the best way to say fuck you”

Litt fussy på detaljene, men her skal det være 2 prequels. Den andre heter Ginger snaps 2: Unleashed (2004)

Pikkansjos.

26.Back to the future 3 (1990)

27.Tremors 4 (2004)

Ja, det er en ting..

28.Children of the corn (2020)

Denne prequelen har en limited edition. No shit! Så limited at det er føkkings umulig å oppdrive noe som helst av den noe sted.

Jeg regner med alle husker de små jævelungene som har drept alle foreldrene i en Nebraska by fordi en mais-gud ba dem gjøre det? I spissen står en underlig men likevel karismatisk gutt ved navn Isaak. Han styrer mobben i originalfilmen med samme navn fra (1984)

Jeg personlig kunne gjerne ha ønsket meg en prequel til hvordan Gatlin havna i denna smørja. Hva var spiren til dette utenkelige scenarioet, at barna skulle drepe alle sine mammaen og pappaer? Hva trigga dem?

Plottet i denne prequelen er at en 11 år gammel psykotisk jente rekrutterer alle barna i en by i Nebraska og får de til å drepe de såkalt korrupte foreldrene. Det er riktig. Ingen Isaak, ingen ”He who walks behind the rows” og egentlig ikke noe med novellen til Stephen King å gjøre.

Men denne filmen viser seg assa å være så vanskelig å finne at mange andre anmeldere lurer på om filmen faktisk eksisterer eller bare vært så elendig at at den ikke engang fikk en dvd release.

29.Aileen Wournos: Life and death of a serial killer (2003) ”Prequel” til filmen Monster. Den sanne historien om en prostituert seriemorder.

30.Wrong turn 5: Bloodlines En prequel til JAAA helt riktig Wrong turn (2003)

31.Kong skull island (2017)

32.Rise of the planet of the apes (2011)

Prequel til den legendariske Panet of the apes (1968) Hvor en astronaut kræsjlander på en planet, bare for å finne ut at aper er den dominante arten.

I prequelen får vi være med på utviklingen og vitenskapen om hvordan det kunne gå så langt at apene faktisk kunne ta over verdener.

33.Bates motel (2013)

”Oh good mother, we are a bloody series on netflix….”

34.Jerusalems Lot (1978) er en prequel til filmen Salems Lot (1979) og det er en NOVELLE. Deretter tar Chapelwaite (2021) over og hvis du vil lese enda mer så kan du lese novellen ”Skål for vinteren” i boka Nattmennesker av Stephen King.

Denne prequel NOVELLEN gir oss den skremmende ferden Charles Boone gjør etter at han arver et stort gammelt hus av sin fetter. Han prøver å trives, men er urolig. Hører rotter i veggene og blir behandlet underlig av lokalbefolkningen. Husets tidligere vaskehjelp virker også og skjule noe.

”…Huset ble bygget under ulykkelige omstendigheter..”

Novellen klarer på sin litt snirklete ”brevfortellerstil” å være både fengslende og ulidelig skummel.

Det er ett eller annet med Stephen Kings måte å skrive på, som får de mest dagligdagse situasjoner til å bli surrealistiske og illevarslende. Han skaper dagslysskrekk. Grønt gress blir makabert, sollys blir blendende og vanlige mennesker blir truende forvrengte skyggeversjoner av seg selv;

Hør bare på dette utdraget fra når de for første gang skal oppsøke byen Jerusalems lot:

”..Det var en uvanlig dyster morgen. Vi hørte ingen fuglesang og så heller ingen av skogens dyr der vi tråkket av sted gjennom den tette furuskogen. Det eneste vi hørte , var lyden av våre egne fottrinn og den stadige duren av Atlanterhavet som slo mot klippene. Duften av havet virket nesten unaturlig tung og fulgte oss hele veien.

Vi hadde ikke gått mer enn tre kilometer da vi kom til en overgrodd vei. Vi snakket lite. Den tunge og illevarslende atmosfæren lå som en klam hånd over oss begge…