Juleblod (2017)

Jeg var nesten rørt til tårer da jeg, helt uventet, dog i gledesrus så den stå i hylla på Oppdals lokale matbutikk (Ja, de har sånt der) Selv om jeg måtte fjerne et tynt lag med støv fra flaska, kunne det ikke legge en demper på min tilfredstillelse over å ha funnet denne skatten.

Tomtegløgg.

Nå skulle det bli helt perfekt. Ingenting manglet.

Tenk deg selv: Ramaskrik, skrekkfilmer i fleng, nesten komisk passende ulende vind rundt hushjørnet på hotellet, stemningen, de likesinnede, øl, låven, føkkings GLØGG og Reinert Kiil sin nye film: Juleblod.

Mange synes kanskje det er litt rart å glede seg så fælt til en film, og da kanskje spesielt til en norsk lavbudsjetts slasher med, unnskyld meg, årets enten døveste eller kuleste tittel. (Jeg får ikke bestemt meg) men jeg hadde prata om Julesøl hele uka.

Så, hva handler Juleblod om?

Akkurat det det høres ut som. Blodig jul. Jul med blod.

Den har ungdommer, glitter, karsk, snø, og øks.

Mer trenger du ikke å vite.

En bitteliten stein i skoen er at jeg fokuserte så mye på gløgg og sokker med julemotiv at jeg faktisk glemte å skaffe billetter i tide. Krisen var et faktum da det gikk opp for meg og min skrekkkompanjong at vi faktisk ikke skulle få oppleve Julenissens vrede på låven på Ramaskrik.

Gløggen fikk også stå urørt og deppe i vinduskarmen.

Når det da ”hjemme” i Oslo dukket opp en mulighet til å se Jukeblod i Jacobskirka, var det steike meg reine julaften ..heh… Jeg hadde ikke gløgg, men kom rett fra et hipsterifisert drinksted fra Løkka og var rusa på både livet og prosenter.

Ekstra gøy var det også å se igjen mange kjente fjes fra Ramaskrik og på en måte få en etterdønning av hele stemningen fra festivalen.

Mystikken i jula har alltid fasinert meg og som jeg har vært inne på før, får julegrøssere alltid litt gratis på stemningsfronten bare ved å bruke høytiden som plattform.

Juleblod er ikke så veldig mystisk, men det er en julegrøsser og den er underholdene. Den hviler ikke kun på en skummel historie om en morder som dreper folk, men lar oss få store pusterom med humor, jentesnakk, kjærlighetsdrama, pumpende partymusikk, detektiv ”arbeid” og selvfølgelig noen obligatoriske flashbacks.

Navn som Stig Henrik Hoff, Julia schacht og Sondre Kroftoft Larsen dukker opp på rollelista og alle gjør en god jobb (mest fordi de ikke tar seg selv så seriøst) Likevel er det er det et par biroller som stjeler showet innimellom med noen deilige vulgære gloser som får meg til å le høyt og ufeninint

Selv om jeg har litt problemer med å skjønne hvorfor 5 venninner drar til verdens (kaldeste) ende aka Honningsvåg, for å krangle-fylle seg gjennom jula, hos en venninne som i tilegg akkurat har mistet moren sin, så er vel det like bra som å dra på en sommercamp eller en hytte utti skogen med et monster i kjelleren…

Juleblod er ikke fabelaktig oppfinnsom og nyskapende, men det trenger man da heller ikke i en slasher. Det denne filmen vinner meg på er at den ironiserer seg selv,- og den er morsom.

En uforglemmelig scene er for eksempel da en stum dame blir tatt bakra og han som peiser på bak presterer å si : ”Kommigjænn lag nå lyda, det gjøkke no at du høres ut som en mongo”

Takk. Der kom all farrisen ut av nesa.

Ellers er det en del klassiske, men som alltid forløsende slash-scener med tilfredsstillende kløyving av skaller og skræv.

Partyfaktor og kåte ungdommer godt marinert i et drivende soundtrack som det er vanskelig å ikke trampe jovialt i takt med.

Jeg ser mange anmeldere har slakta filmen i fillebiter, mens andre prøver iherdig å forklare hvorfor den fortjener bedre.

Jeg personlig synes Juleblod (hvor enn slaktbar den er, for all del) har en form for selvsikkerhet og sjarm. Og du hellige jul; Den vet jo at den er teit!

Det er vel noe av meningen?

Jeg liker at den akkurat ikke prøver for hardt på noenting og ender derfor opp med å lykkes på flere nivåer. Om det er fordi terskelen min er på bakkeplan etter cover og tittel (Sorry Reinart) jeg vet ikke, men jeg var i hvert fall positivt overrasket over stemningen i Juleblod. Og mest av alt synes jeg det er så kult at det begynner å komme litt norsk slash på lerrettet.

Det er kanskje ikke såå ekkelt å se sjølveste nissefar komme etter disse ungdommene med kniv og et ønske om å se tarmene deres vælve ut av magan, men det er alltid interessant å kødde til tradisjoner.

Jeg husker foreksempel en kamerat av meg fortalte om nissens onde tvillingbror Victor. Han klatra ned pipa for å drepe folk. Selv om jeg hørte denne historien i voksen alder synes jeg likevel det var utrolig foruroligende å tenke på kontrasten mellon Victor og Julenissen.

Det ekleste elementet i Juleblod må være de tilsynelatende tomme husene og gatene, og følelsen av en forlatt by, med piskende hissig snø rundt alle hushjørner. Alle skuespillerne, om de jages sammen eller alene virker så uendelig forlatt og kun overlatt til seg selv.

Dette forsterkes ytterligere når mange av skuespillerne og folk på settet kunne bekrefte følelsen under innspilling.

Blir Juleblod liggende i Julemappa sammen med Gremlins, Black christmas og Batman returns?

Blir svoren sprø?

Rakner strømpebuksa før julebordet i det hele tatt har begynt?

Har du vært snill i år?

Jeg bare spør.

Tentakler for EKKELhet 2/8