Here we go again..

Jeg er stort sett en ganske munter person. Lager ikke kvalm. Irriterer meg minst mulig over andre mennesker. Jeg lar noen ganger folk snike foran meg i køen uten og si noe. Jeg smiler til ukjente og betaler Tv lisens. Jeg er ikke mye sint heller. Litt sliten, men ikke sint.

Likevel når jeg ser film, kan det snike seg innpå et lite rødt monster på venstre skulder. Hans navn er Oppgitt Frustreresen.

I filmer og da kanskje spesielt grøssere, er det ting som uunngåelig går igjen til irritasjon. Ikke sånn lyst-å-kaste-tven-ut-av-verandaen-forbanna, men nok til at jeg har lyst å lage en liste over de mest gjentagende plagsomme ting i ekle filmer;

1.Rope «Hallo» når man våkner i en mørk hule.

Det kan jo faktisk være en ide og ikke rope så fælt hvis du enten gjemmer deg, eller ikke vet helt hvor du er eller hva som befinner seg sammen med deg.

2. Bilen starter ikke.

Og det trenger ikke være en gammal holk heller. Neida, Omtrent alt med 4 hjul og en motor kneler hvis man i det hele tatt antyder å være i bittelitt hastverk. Foreksempel når man må flykte fra en gal øksemorder.

3. Stive nipples (Nei, det er ikke et navn)

En personlig «favoritt». Hvorfor i malarias navn må alle jenter i nymotens skrekk ha hvite singletter uten bh? Hvordan skal man klare å fokusere ordentlig på handlingen når disse to magnetpunktene skal stjele all fokus. Også blir den alltid littegrann våt og sølete sånn at det blir enda mer ”sexy” -faan ta.

4.Håndkle henger på selv om det blåser 11 meter pr sekund og offeret detter ned en søtten meter lang skrent.

Hvor får man kjøpt disse håndklærne egentlig. De virker å være stiftet sammen med kroppen?! Jeg klarer ikke komme meg bort til sokkeskuffen engang uten at driten detter av.

5.Klandring av hverandre.

Nå måå folk slutte å skylde på faren som aldri var der, mora som aldri sang nattasang, bestevennen som fikk ny venn eller eksen som fant seg ny dame. Dere er alle innesperra i samma hula, som fyller seg sakte med vann så jobb sammen for pokker! (ved nærmere innblikk i det psykologiske kan det virke som det faktisk er en veldig realistisk ting å gjøre i en anspent situasjon) Det bare er så slitsom å høre på..

6. Babyer og bikkjer overlever alltid.

Seriøst? Et monster som dreper absolutt alt det kommer over, men skritter pent over barnevogna og overser bikkja??

7.Tjukke «stygge» folk dør først, pene folk dør ikke, bare nesten eller martyrisk sist. (Også med stive nippels og fløfflepper)

8. Beina blir til ihjælkokt spaghetti når folk prøver å flykte fra en trussel. Snubler i de latterligste ting og synker gråtende og (umiddelbart lam?)ned i et hjørne.

9. Alle som blir jaget av en bil løper midt i veien og nekter å ta en stikkvei ut i den mørke skogen med masse gjemmesteder og ikke minst TRÆR som bilen ikke kan kjøre igjennom.

10. Lommelykt når det ikke er mørkt, som tiltrekker seg alle de skumle tinga du i utgangspunktet prøvde å gjemme deg for.

11. Absolutt alle som skal sjekke en lyd må for guds skyld heeeelt neddi den satans svarte kjelleren.

12. Alle skumle barn skal synge teite sanger (med ekkoklang) eller snakke overdrevent babyspråk.

13. Alle kan holde pusten i en føkkings evighet under vann,- og til og med KYSSE????

14. Alle flodbølger, jordskjelv, monstre og mordere venter mens hovedpersonen tar en siste ”moralpreken ” eller takk for seg tale, for ikke å glemme å gi bort en symbolsk amulett.

15. Det fins aldri dekning. Flaskepost er mer realistisk.

16. Høyhæla sko virker limt på foten, det er i hvert fall ingen som tar de av seg når de skal løpe fra en dødelig trussel og klakker gjallende avgårde. Kunne like gjerne strødd selvlysende kuler etter seg.

17. Å plutselig «skjønne» hva man må gjøre (Its gotta work), selv om det virker som løsninger tatt rett ut av løse lufta. Eksempelvis å grave opp et lik på nøyaktig riktig tidspunkt, og sette en ring på nøyaktig riktig finger. Du nynner den nøyaktige riktig sangen, mens du står på hodet og trår vannet…(!) DA forsvinner spøkelset!

18. Morderen pløyer igjennom og dreper ofrene sine som maur, helt til han/hun kommer til hovedpersonen. Da oppfører «slemmingen» seg som en drita full sjøsjuk, handikappa nisse som ikke har kroppsbeherskelse i det hele tatt. Detter ned trapper, sklir på babanskall og får blomstervaser i hue..

19. Ingen løper ut, bare lenger innover i huset eller opp i andre etasje.

21. Å hamre på summetoneknappen for å få «dekning» eller altså steinaldersk summetone.

Så hva er konklusjonen?

Alle fortjener å dø i filmer? Alle må finne opp noe nytt og fantastisk hver gang? Sannheten er at jeg tror langt der inne et sted, så ligger det noe i oss som elsker å hate disse klisjeene. Tilfredstillesen av å kunne offe seg høyt i sofaen og rope «JEG VISSTE DET KOM TIL Å SKJE!!»

Og som alltid, hjelper det å få lufta det i bloggform.

Nå er det deres tur. La meg få deres eder og galle: Hva er de mest irriterende ting i skrekkfilmer eller bare filmer generelt?