The nightmare (2015)

Denne dokumentaren var ekstra etterlengtet hos meg, nettopp fordi jeg har opplevd dette fenomenet relativt ofte i perioder siden jeg var barn. Jeg har lest meg fillete på temaet i bøker, artikler, nettet osv. Jeg var spent på hvordan de ville belyse tema,- og hvilke teorier og oppdagelser som har blitt gjort de siste årene.

Litt om handlingen.
8 forskjellige mennesker forteller om deres opplevelser forbundet med det fantastisk skremmende så vel som forunderlige fenomenet søvnparalyse.

For dere der ute som har vært så heldig å aldri oppleve søvnparalyse kan jeg forklare dere kort hva dere går glipp av;
Noe helt jævlig.

Denne tilstanden oppstår når hjernen er i ferd med å våkne men kroppen fortsatt er paralysert.

Kroppen er paralysert når du sover, og det er veldig praktisk, så du ikke gjør alle de tingene du gjør i drømme i virkeligheten. Som for eksempel å hoppe ut av en balkong fordi du plutselig kan fly eller slå hull i veggen fordi du slåss med en drage osv…

Men når disse to ikke samkjøres og hjernen våkner før kroppen er ute av paralysen, kan det oppstå noen veldig guffne opplevelser.
Det som skjer er at hjernen fortsetter til en viss grad og drømme,- og kan gi deg merkelige og meget forstyrrende visjoner. Det ekleste med en sånn paralyse er dog følelsen, en sterk fornemmelse av et ondt nærvær som vil suge deg bakover, presse deg nedover i et sort hull med grusomme ting du ikke aner hva er.

Det sies at selv om mange tror de får opp øynene og ser rommet de ligger i er det bare enda et stunt fra hjernen, som husker rommet du ligger i og gjenskaper det og putter inn ting fra drømmeverden,- sånt blir det syke opplevelser av.

Mange spekulasjoner rundt tema har blitt diskutert opp gjennom årene. Om det er onde makter, aliens eller besøk fra avdøde slektninger. Sannheten er at det kun er ditt eget hode som spiller deg et puss,- og hva kan være eklere enn det? Det blir du trossalt ikke kvitt..

Jeg trodde i mange år at jeg var svidd i skallen. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg burde vel muligens legges inn snart, men heldigvis kom jeg over en link til søvnsykdommer og fant ut at det var fler av oss. Sånn sett er det på høy tid at det blir laget en dokumentar om denne grusomme, så vel som ensomme tilstanden.

Helt fra jeg var liten, kanskje fra sju år (skillsmissen) har disse paralysene torturert meg. Ikke ofte, men ofte nok. Noen ganger kunne jeg ha to på rad, men så kunne det gå flere måneder før neste.
To ting var alltid medvirkende til disse ”anfallene” Jeg sovnet alltid stresset og alltid på rygg.

Ettersom jeg ble eldre kunne jeg finne flere fellesnevnere. Dagen derpå, altså fylleangst,- og det og sove på dagen, på sofaen for eksempel.
Jeg kan fortelle om mine to mest skremmende tilfeller av paralyse;

En gang ”så” jeg en gammel dame stå på kjøkkenet og vaske opp i min joggedress. Jeg bodde på 19 kvadrat og kunne se kjøkkenet fra ”stua”. Jeg hørte det skrangla i kopper og glass. (i hodet mitt) Den andre gangen var da jeg, som vanlig prøvde på skrike etter hjelp og kaste meg rundt for å prøve å våkne uten hell, og tilslutt fikk tak i min egen hånd i en vinkel som ikke er fysisk mulig.. og den var liksom ikke varm. Vanskelig å forklare men hele meg føltes opp ned og feil vei. Også begynte puta under meg å puste..

Jeg har også hatt et julekor ved siden av senga som har sunget høyere og høyere. Og når jeg våknet hang lyden igjen i rommet. (hodet mitt)

Noen av sammentreffene i dokumentaren er utvilsomt oppsiktsvekkende. Både jeg og samboeren min kan relatere nesten ned til detaljer noen av de samme opplevelsene. Det er også helt klart at noen av disse menneskene sliter med seg og sitt. Noen av rekonstruksjonene fanger absolutt opp den skremmende stemningen og gir en ubehagelig følelse, – likevel er det kanskje noen med selve fremstillingen av dokumentaren som minner om en lavbudsjetts skoleprosjekt. Det virker rett og slett litt useriøst, og bærer preg av hastverk.

Sånn ca midt uti punkteres den fullstendig.
En dracula i kappe med røde øyne og freddy krueger hatt?? Seriøst?
En søvnparalyse er så vanvittig mye jævligere enn en svart skyggeperson,- Og enda viktigere, det er en følelse fremfor en visjon.

For ikke å snakke om historien fra en som forveksler søvnparalyse med syretrippen sin. Jeg tar meg selv i å undre, Har noen av disse menneskene virkelig opplevd en søvnparalyse?

Unnskyld meg men, bare fordi du sa navnet til Jesus så forvant paralysen?? Snuppa, Det er ikke sånn det fungerer.

Mååå gud ALLTID være med på alt som ikke kan forklares?

Og hvor er sidekicket fra leger og psykologer som en slags motpol til disse historiene. Jeg tror dokumentaren kunne løftet seg mange trinn hvis det hadde vært noen avbrekk hvor vi fikk litt «faglig» informasjon, teorier og spekulasjoner rundt tema.

Hvis man aldri har opplevd en søvnparalyse kan nok denne filmen gi deg et støkk og være virkelig ekkel, men jeg jeg synes det er en rimelig utilfredsstillende oppsummering og jeg vil nesten gå så langt som å si at deler av denne dokumentaren håner de (oss) som virkelig har slitt med dette og vet at det på ingen måte hjelper å rope på Jesus eller dra ut i skogen og legge en ring med steiner.
Jeg håper det er noen som tar over stafettpinnen og gjør et nytt forsøk på å ta dette videre og dypere,- og rett og slett gjør det litt bedre.

Natta.

Tentakler for EKKELhet 4/8

Selve tema får 8/8