En kjappis: Devils pass (2013) Anm kan inneholde spoilers.

Av Fru ekkel, 19. januar 2014

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, litt kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser, som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt:

Filmen er en god blanding av Rec, Blair witch, Grave encounters, Paranomal, bare denne gangen i tjukk snøføyk i Russlands høye fjell. Det må være det som holder liv i dette snart hjæltråkka konseptet, at locations for found footage kan foregå hvor som helst og at historiene får næring og variasjon fra nye steder og miljøer.

Litt om handlingen.

Noen ungdommer reiser til Russlands fjell, for å lage en dokumentar om et mysterium, som tok livet av ni studenter i 1959. Til tross for flere advarsler følger de nøyaktig samme tursti som de tidligere ofrene.

Forskjellen på denne og mange andre F.F filmer er at Devils pass (så vidt jeg har forstått) er basert på en sann historie. ”The Dyatlov pass incident” Et mysterium som den dag i dag står uløst. Historien skal ha det til at alle teltene deres var revet opp fra innsiden og de hadde løpt ut barbent i snøen. Selv om det ikke var noen tydelige tegn til kamp hadde flere knuste hodeskader og brukne ribben.

En haug av forskjellige teorier har florert, men uten et eneste øyenvitne er det umulig å si nøyaktig hva som tok livet av de ni studentene i 1959. Denne filmen prøver å lufte en av de mange teoriene.

Isteden for å fokuserer på det naturkatastrofale eller det paranormale, som var noen av teoriene, heller denne filmen mer over på sci-fi sjangeren, når noe av mysteriet avdekkes. Sci-fi er fett det, og for all del historien er brukbar, men jeg synes det er synd at filmskaperne får det så travelt mot slutten. Jeg hadde gleda meg til å spise kaka, men istedenfor får jeg den pælma i trynet.

Jeg har alltid sagt at jeg liker å bli godt introdusert for karakterer, men her bruker de kanskje litt vel mye tid på å flørte og krangle. De kunne lånt masse tid fra samtaler rundt bålet om sjekketaktikk, overtydelige pekepinner og en litt flau scene på et sykehus.

Devils pass bygger seg likevel fint opp og forhistorien kombinert med Russlands brutale snøvær gir filmen mye stemning og spenning gratis. Jeg kan nesten kjenne melkesyra når de vandrer i tung, dyp snø oppover fjellet. Russlands natur er storslått vakkert, tross uregjerlige og til tider livsfarlige uberegneligheter. Det er nifst å følge nøyaktig i «fotsporene» til de som døde i 1959. Hva skjedde? Vil historien repetere seg? Vil de dykke dypere ned i mysteriet og kanskje få et svar en gang for alle?

Mot sluttklimakset føler jeg meg desverre lost i et Harry potter univers (..not in a good way) med brølende, sinte, flyvende demonskikkelser og litt for mange i siste sekund scener. Hva er det som gjør at så mange reggisører føler de må avslutte med et heidundranes brak av en heseblesende sluttscenen hvor ALT skal skje samtidig. Når du har en så grunnleggende skremmende historie å bygge på, så burde det være mulig å gi den litt ”respekt” og la den få gro på seeren. Jeg har ikke vondt av å lure litt og kose meg med egne teorier. Det i seg selv, er nesten mest spennende av alt.

Nuvel, jeg har ihvertfall aldri hatt sansen for å ”løse” et spennende mysterium med monstre eller demonansikter. Misforstå meg rett- jeg elsker monstre og demoner, men føler ikke noen av dem har noe å gjøre i denne filmen.

For all del, ingen sure miner her, men det er faktisk mye eklere å lese om den virkelige hendelsen. HVIS det da er en virkelig hendelse, og ikke en clever pr-stunt som Blair.W en gang i tiden så fiffig lurte oss trill rundt med.