En kjappis: House by the cemetery (1981)

Lucio Fulcis klassiker House by the cemetery, og sjekk det deilige coveret a? Ho ho. Dette er gøy! Denne filmen er del av en uavhengig «gates of hell» triologi sammen med City of the living dead og The Beyond. Jeg ser sistnevte og House by the c.  faktisk er smelt sammen samme året. Snakk om å være produktiv! På en annen side er det jo grei skuring, når du bruker samma huset, hovedrollen og det meste av rekvisittene. Det hørtes kanskje sarkastisk ut, men det er på ingen måte ment som en fornærmelse. Jeg digger dette!

(bitte)Litt om handlingen.

Mor, far og sønn flytter inn i isolert, skummelt hus i skogen.

Pompøs cheezy musikk, noen går amok med zoome knappen på ansikt, øyne og ikke minst langt inn i kjøttsår. Et pastellfarget univers, hvor bladene virvler konstruert rundt en overgrodd gravstein og dørene knirker hysterisk høyt. Knallrødt seigt blod tyter fram fra kroppsåpninger, akkurat sånn Lucio vil ha det.

Liker godt hvordan disse filmene tar det heelt ut i de grafiske scenene og heller roer ned litt mellom slagene. Blir først noen skadet eller drept, så blir de det så ettertrykkelig i Lucios filmer. Dette er filmer som leverere akkurat det coveret lover og det er det som er så bra. Det skal sies at filmen er klippet kort ved øra i mange eksemplarer, stakkar og ble bannet som en skikkelig nasty i sin tid.

Det eneste som irriterer meg og samtidig får meg til å sprute ut i ufrivillig hikstende latter, er noe som må være århundrets dølleste dub,(ihvertfall på den versjonen jeg fikk tak i) nemelig en liten gutt som høres ut som en homofil dame. (!)… Det er fantasktisk distraherende og faktisk også litt ekkelt. På en sånn ekkel måte.

Hvis du først er i gang og liker stilen, se også The beyond, The new york ripper , The psychic eller  Zombie .

Tentakler for EKKELhet: 3 / 8  ( mye pga stemmen til den lille gutten)