Dolls (1987)

Fler som synes porselensdukker er ekle?

Jeg har alltid synes det er merkelig med ting som ved alle midler skal virke levende og ikke lever.

Min mor var som mange andre alenemødre på nittitallet: Klarte på magisk vis å trylle frem middager til under femti kroner, hadde 2 jobber, fulgte med på Glamour og dekorerte leiligheten med kapper, blonder og porselensdukker i alle mulige farger og fasonger.

Når hun hadde slukka lyset for kvelden og jeg lå alene på rommet. Det vil si, i godt selskap av en seks sju dukker, kom redselen snikende. Alle skyggene gjorde de malte porselensansiktene mer levende. Noen ganger var jeg rett og slett paralysert av skrekk for at en liten dukkehånd plutselig skule rote rundt i håret mitt og hvese forferdelige ting inn i øret mitt.

Samtidig hadde jeg en sterk fasinasjon over disse skapningene. Jeg sto på video nova på det lokalet senteret og kikket på coveret til filmen, Dolls. Selve dronningen av dukke-skrekk på den tia. Jeg fikk selvfølgelig ikke lov å låne den(15 års grense) og kompanserte med å daglig dra innom å se og lese på coveret. Jeg var som en junkie som måtte ha dosen min.

Han duden som jobba i videosjappa må ha vært ganske fed-up av den rare skjeløyde kidden, som satt på gulvet og leste alle skrekk-vhs-ene fillete. Han var grei nok til å aldri si noe, men kom innom i ny og ne og la igjen et oppgitt stønn før han gikk tilbake til kassa.

Det er gøy, og også litt vemodig å tenke tilbake på at filmer som Dolls hadde så sterk innvirkning på meg og faktisk virket som den skumleste filmen i hele verden. Tenk om jeg hadde visst at jeg skulle sitte og se en mann sy sammen folk som tusenbein og kvarter lange voldtektsscener bare litt over et tiår senere.

Litt om handlingen.

Far, datter og stemor (som uten tvil må være en oversminka mann?)får motorstopp på en øde landevei og må søke ly for uværet i et stort gammelt mystisk hus. Er det nok..?

Introen viser oss flyvende dukkeansikter til plongende keyboard musikk, før vi blir introdusert for de tre relativt usjarmerende hovedpersonene. (5 hvis du regner med de to overstyla, overspillende haikerne) Etter at bilen har havarert krangler de seg vei fram til et hus hvor det bor et eldre ektepar. De er dukkemakere. De får overnatte i det store huset men på natta begynner ugangen….

Når jeg nå ser Dolls igjen, mange år senere er det med en liten rynk på nesa og med en smule vantro. Var det sånn den var??

Jeg ser den har fått hele 6.1 på IMDB og det er jo like mye som Blair witch fikk engang i tia?? Jaja rating kan være så mangt. Den avslører seg ganskje kjapt som kårni, men siden den har bestemt seg for å være en slags horror-komedie er det jo helt greit. Jeg tror ingen hadde vunnet på dette, hvis filmen utga seg for å være en seriøs thriller/grøsser. En ting er sikkert: Veldig skummelt er det ikke lenger! Selvfølgelig har det sin effekt når alle dukkeansiktene snur seg samme vei eller noen av de har veldig levende øyne som stirrer på deg i natten. Dolls har potensiale til å være en ganske ekkel film, men hele tiden ligger denne komiske undertonen der og jeg ender opp med å sitte å le av alle drapscenene.

Dukkene er laget i stop-motion og fungerer med varierende hell. Jeg har faktisk sett dårligere prestasjoner i nyere filmer, mye dårligere også og Dolls får poeng hos meg for å vise en virkelig entusiasme og engasjement. Det er tydelig at det ligger en del jobb bak disse ”effektene”.

Filmen vinner på å sette en slags eventyrstemning på det hele. Da er det lettere å tilgi teite ting og en skokk med klisjeer: En sukkersøt unge som ingen tror på, en slem stemor og en far uten noe særlig personlighet. To mystiske gamlinger med hemmeligheter på loftet, motorstopp i ødemarka osv..

Heldigvis er det et par elementer som piffer opp filmen. Hvis man har sett mye av nyere grøssere i det siste, kan det faktisk være forfriskende å se en film som Dolls fra 80-tallet. De turte faktisk mer. Barn i filmene ble ikke tatt på med silkehansker og språket var røffere. Selv om mye av moralen er den samme føles det ikke like klissete. Faren som kaller ungen sin for ”Short stuff” er en ice- breaker i seg selv. ”I could kill that kid” Etterfulgt av stemorens tørre ”stand in line..”

Om Dolls har lyst til være noe mer enn en skummel film om dukker er vanskelig å setter fingeren på. Muligens er det en bitteliten moral om barneoppdragelse og om å lytte til kidsa. Det kan også være et lite stikk i sia på masseproduksjonen av leker og ting.  -Ingen vil ha noe spesielt lenger, de vil bare ha riktig merke.

Fler som assossierer til Pans labyrint?

Filmens ekleste element for meg pr i dag, var ikke den scenen som rystet meg mest som barn, nemlig når øynene blir revet ut på en dame og erstattet med dukkeøyne, som plopper ut. Neida, dette var en scene jeg ikke husket i det hele tatt: Nemlig når kosebamsen til den lille jenta ”Teddy” kommer trampende ut av skogen svær og sint. Plutselig har han vokst 5 meter og blitt til et menneskespisende monster av en kosebamse! Jeg gir Bjørk mye av skylda for dette faktisk, fordi jeg assosierer til musikkvideoen Human behavior, som er en av de skumleste musikkvideoene 90-tallet hadde å by på.

Det var planer om en sequel, men det ble ikke noe av og det er kanskje like greit. Dolls står stødigere alene som det fenomenet den er. Og høster mer ”respekt” fra meg som en «one hit». Rggisøren gikk videre med den nevneverdige sci–fi filmen From beyond, som ble filmet på samme set.

Begge filmene ligger på flix og tube.

Andre filmer i samma gata hvis du plutselig finner på å ha en all-nighter: Dolly dearest, Puppet master, Dead silence, Blue sunshine, Tourist trap, Dead of night, Childs play, The conjuring, Devil-doll, Magic.

Natta…

Tentakler for EKKELhet 3/ 8