En kjappis: Gravity (2013)

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, litt kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt.

Det har(i likhet med Prometheus) vært vanskelig å holde forventingene nede til årets sci-fi storfilm Gravity. Det ble ikke lettere da jeg leste at flere anmeldere var henrykt og den fikk full pott både på terninger og i stjerner. Det er langt mellom godbitene i sci-fi filmer i vår tid og enda lengre mellom milepælene. De som faktisk markerer seg og bli husket som noe unikt innen sjangeren.

Litt om handlingen.

To astronauter blir flytende rundt i rommet etter at en storm av satelitt-rester ødelegger romskipet deres.

De to astronautene som driver rundt i evigheten spilles av Bullock og Clooney og begge er erfarne nok til å gjøre en god jobb, selv om de har fått et litt svakt manus og jobbe med. Heldigvis er det ikke dialogene som er bærebjelken i denne filmen.

En nyoperert, eller i hvert fall ganske strekt Bullock må bære mye av filmen på sine stramme lepper… Eller egentlig må hun ikke det. Hun har god hjelp av filmes virkelige hovedrolle: Selve ”rommet”. Det er så skummelt, fasinerende og interessant i seg selv at hvis alle filmens menneskelige innslag hadde blitt tatt av dage, kunne filmen godt ha fortsatt uten å miste spenningen. Det er så uregjerlig, så uberegnelig, så vanvitttig

Jeg kan med glede forsikre om at spenningsscenene leverer til de grade det de lover. Når Gravity først er spennende er det nesten uutholdelig. Adrenalinet mitt pumpet faktisk og det er mange år siden jeg har kjent på kino. ( Hadde et tilfellet under homosexexen i Weekend fordi mamma satt siden av meg og sa ”oj , heisann, jøss”, men det er et annet kapittel)

Det er synd at en så bra film, som ikke mangler noe, putter inn den gode gamle sentimentale oppskriften for å liksom ”fylle inn” i en setting  som ikke trenger påfyll. En tragisk sidehistorie som ofte omhandler et mistet barn eller en forlatt mor eller hva faan og som symboliseres gjennom filmens mest intense scener og forårsaker dølle one-liners. Det er forferdelig forstyrrende, flaut og UNØDVENDIG!!  Det gjør ingenting for filmen!! Men det er tydeligvis noe vi ikke kommer unna i nyere storfilmer, det viser seg gang på gang. Det virker nesten som de ikke får lov å lage filmen hvis de ikke har med disse elementene. Sukk..

Bortsett fra det er Gravity noe av det beste jeg har sett på lenge. Jeg er fortsatt født med et fungerende øye så 3-d effekten kan jeg ikke anmelde, men derimot filmens utseende og stemning utrolig bra! Alle rekvisitter og detaljer er på plass og selve verdensrommet og kloden ser helt ekte ut.Vakre skremmende bilder og en storhet som hjernen ikke fatter. Alle disse elementene er troverdige og generøst vist fra alle vinkler.

Ryktene går om sjøsyke folk i kinosalen fordi kameraet hele tiden er i bevegelse og går i sirkler rundt romskip og personer, men jeg synes det fungerer perfekt for filmen og gir et unikt særpreg.

Det er mange nerveslitende scener, men den absolutt ekleste er når Sandra blir kastet ut i rommet og ikke klarer å finne noen holdepunkter på hverken opp, ned, bak eller fram og ingen svarer når hun roper på radioen. Avkuttet fra alt og alle spinner hun avgårde ut i ingenting. Denne scenen formidler selve definisjonen på ensomhet og panikk i et ganske lavmælt volum. Det gjør det enda eklere. Verdensrommet er stille. Jeg føler meg fullstendig hjelpeløs selv der jeg sitter i kinosetet og prøver i likhet med Sandra  og fokuserer på noe, eller å finne en løsning. Det finnes ikke. Det er ikke meningen. Hun er borte. Og så uendelig ubetydelig.

Filmen har en unik evne til å invitere deg inn i tilstanden og følelsen av å faktisk ”være der”. Du puster som de og holder deg fast, spinner rundt og kaster deg vekk fra flyvende romsøppel. Det hele føles som en opplevelse fremfor en filmtitting.

Jeg vil si det er årets kinoopplevelse og tror denne filmen vil bli husket lenge innen sjangeren som noe nytt og forfriskende. Kom deg gjennom det sørpete pisspreiket manuset byr på innimellom og kos deg med årets kuleste sci-fi eventyr!

Tentakler for ekkelhet:    6/8  Ekkel stressende følelse gjennom hele filmen. Og uhyre spennende.