Hostel (2005)

Ferien står og tripper ved døra og folk pakker pass og penger og rømmer landet. Hytta på sørlandet, leiligheten på Grand canaria. Noen er til og med så dristige at de tar en roadtrip til Slovakia, bare for å ende opp i et helt utenkelig, jævlig mareritt.

Hostel kom omtrent samtidig med Saw (2004) og begge tok gore konseptet inn i en helt ny klasse. Disse filmene har til felles og gørre oss ut, med alle de midlene som finnes. Eli Roth står for regien og han har også skylda for filmer som Cabin fever og Grindhouse.

Litt om handlingen.

3 backpakkere er på ferie i Amsterdam og på menyen står det pot og damer. De får tips fra en lokal gutt om å dra til et Hostel i Slovakia. Gutta blir lovt gull og grønne skoger og når de ankommer destinasjonen, går drømmen i oppfyllelse; Heite, toppløse damer som er med på alt, hyggelig folk, egen spa avdeling og generellt god service. Alt forandrer seg da en av guttene sporløst forsvinner. Resepsjonisten sier han har sjekket ut, men de to andre aner at noe er veldig galt..

Vi følger de tre gutta på deres bekymringsløse, overpotente guttetur og hadde du ikke visst bedre kunne dette vært en slags «Dude where is my balls?» type film. Skuespillet flyter greit, selv om ingen av dem har en overveldene karisma. Det er kanskje ikke meningen heller. Tre vanlige, usikre, kåte gutter på tur. Ferdig med det.

Jeg har, som alltid sansen for filmer som bruker tid på å introdusere oss godt nok for karakterene, til at du bryr deg om de. I denne filmen er det også helt nødvendig, for at vendepunktet skal få den grusomme slagkraften som er meningen.

Slovakias landskap og by er innbydene og spennende. Jeg kjenner at jeg faktisk kunne tenk meg en tur dit selv. Men etter denne filmen tør jeg jo selvfølgelig ikke det. (joke of course) Du blir kjent med bondelandet på godt og vondt  (mest vondt) og kontrastene er effektive. Fra byens vennlige uteliv og vakre natur til hjemløse gategutter og skitne blodige kjellere i nedlagte fabrikkbygg.

Filmen er relativt uforutsigbar, ihvertfall en god stund. Ingen er helt det de utgir seg for å være, men du har bare vært for blendet av PUPPER (sorry) til å se det. Noe av det mest irriterende jeg vet om, er noen filmer som ubevisst? avslører hvem som skal overleve og bli den såkalte «helten» helt fra begynnelsen.

Spenningen er godt bevart gjennom hele filmen og twisten er tilfredstillende ..og blodig. Det er faktisk ikke så urealistisk heller. Og det er den ubehagelige følelsen du sitter igjen med etterpå.

Det reiser seg noen dystre spørsmål, og her sniker ekkelheten seg innpå meg. I dagen syke samfunn, og alt det sjokkerende vi ser, hva med alt vi ikke ser!  Ikke vet, kanskje aldri får vite. Tenk på hvor korrupt og ond verden kan være. Mødre selger jentebabyene sine til suppekjøtt for noen slanter og en far har gjort dattera si gravid 9 ganger!  Poenget mitt er at, selv om Hostel er en ekstrem film, er nok ikke virkeligheten langt unna. Derfor får filmen sin tyngde og fornyet skrekk når sannheten avdekkes.

Denne filmen trenger du ikke å se hvis du blir kvalm av blod, tortur og kroppsdeler hulter til bulter. Heller ikke hvis du blir støtt av nakenhet, sex og dop. Har du sansen for alt dette i en skrekkfilm kan det bli en hit. Jeg liker filmen. Den har en avslappet humor og flyt i skuespillet, den er spennende og har en viss oppklarende «mening» mot slutten, midt oppi alt det grusomme.

Den serverer akkurat det sjangeren lover: Grotesk Gore.

Tentakler for EKKELhet    5/ 8 (Det meste på gørrefaktoren)

God ferie!