En kjappis: Haunted (1995)

En ny kategori på plass som heter kjappis. Dette er raske, litt kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er helt ferskt.

Hvis du likte The others, The awakening, og The innocents er det godt mulig du vil ha glede av denne klassiske spøkelseshistorien. 

Litt om handlingen.

Proffessor David Ash drar til et herskapshus i Edbrook for å motbevise at det spøker der. Nanny tess har sendt han et desperat brev og trygler om hans hjelp. Han ankommer huset og blir tatt imot av skjønnheten Christina(Kate Beckinsale), som er en av tre søsken som også bor i huset. Først er Proffessoren overbevist om at huset ikke er hjemsøkt, men at den mildt sagt forstyrrede Nannyen er gammel, syk og forvirret, men så begynner han også å se merkelig, uforklarlige ting og han virvles inn i husets mysterium.

David får sitt eget rom i det enorme huset og det tar ikke lang tid før han(og vi)begynner og ane at noe ikke er helt som det skal. Han blir plaget av diverse nattlige forstyrrelser. De 3 søsknene i huset oppfører seg også snålt. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg blir litt brydd av det erotiske bror, søster forholdet.

Dessuten føles det som om de tre søsknene leker med Proffessoren. De kan snakke alvorlig om huset og hjemsøkingen og i neste øyeblikk ler de seg skakk og gjør narr av det. Man får hele tiden følelsen av at de skjuler noe, ler av noe du ikke skjønner og sender interne blikk seg i mellom.

”Were all mad you know?” Gliser storebroren i huset, mens han klapper David på skulderen og skjenker whiskey.

David får sansen for søsteren i huset, Christina og hvem kan klandre han? Hun går rundt som en smellvakker fristerinne i sine forskjellige silkekostymer, røde store lepper og gensere som sklir ”tilfeldig” nedover skulderen. Hun viser en tydelig interesse tilbake, men hver gang de bare gjør et forsøk på å være intime, dukker brødrene opp, som ved et trylleslag for å avbryte og si rare ting. Den jeg likte best var når David har hatt en ulykke og nesten druknet i elva og storebroren sier ”You must be exhausted, you had a jolly difficult day.”  Heldigvis kan alt løses med en kopp te.

Så må vi ikke glemme nannyen da, som virkelig er det underligste av alt. Hun går hele tiden rundt med et vettskremt utrykk og babler hysterisk med usynlige folk. Hva er det hun vet? Hva har hun sett? Hun virker ofte som hun ikke er tilstede, men samtidig er den eneste som skjønner hva som virkelig foregår. Se den absurde Bursdagscenen, hvor nannyen står med morsom hatt og ser ut som hun helst vil dø, mens søsknene danser rundt henne.

Spenningen er godt arrangert i denne filmen. De latterligste, mest billige virkemidler får meg til og hoppe i taket og søle Cola i soffan.  På en annen side er det ingen skrikende strykere, når noen av de virkelig ekle scenene kommer. De bare kommer uten forvarsel og blir borte igjen uten at du egentlig fikk med deg hva som skjedde. Var ikke det….? 

Filmens ekleste scenen for min del kommer tidlig i filmen og det er den creepy undervannsscenen, hvor søsteren til David sklir ut i sivet under vann. De duse drømmeaktige fargene (Inferno) hjelper til å lage en surrealistisk, men ganske klar og grusom forestilling av hvordan det er og forsvinne.

På en god nummer to kommer scenen der Professoren og Christina skal kysse og plutselig ser han to bein og en kjolekant under pianoet, enda de er helt alene der.

Selv om filmen sikkert kunne slutta 10 minutter før den gjorde, har jeg hatt a jolly good time med denne gode gamle spøkelsesfilmen!

Denne anm ble kanskje ikke så kjapp alikevel…heeh, anyway:

Tentakler for ekkelhet  5/8