Jule(sinns) stemning.

Jula er en tid for stemninger og jeg er, som kjent, en søkker for akkurat det. Ikke bare i filmene jeg ser men, i livet generellt. Står ikke den riktige musikken på, på et fårspill kan hele formen gå i dass, og hvis noen krangler på bussen, snapper jeg opp en kjip følelse med en gang. Jeg kan stå en lang stund å bare kikke inn i en bakgård i skumringen. Jeg bare må, jeg blir dratt mot en stemning.

Nå som det er høytid er det ekstra mange stemninger ute og går, også i filmer. Det er noe mystisk og rart med hele greia. Jul, altså. Jeg har alltid likt jul, så misforstå meg rett, men det er noe med atmosfæren. Stå opp midt på natta, for å gå på do og der står treet i stua og lyser. Alt er litt mer stille, man må hviske. Hvis man kikker ut av vinduet virker hele verden forlatt, men viduene lyser motbevisende av lykter, stjerner, kranser og nisser. Lyset er på og det er noen hjemme, okey?  Det hele føles underlig og samtidig koselig. Det er jul.

Det er kanskje derfor ekle julefilmer er ekstra ekle og stemningsfulle; De får mye gratis, bare ved å adde julestemningen. Når bjeller, familiekos og lystige julesanger blandes med blod, psykiatri, små monstre og paranoia er det på en måte enda verre.

Jeg vil trekke frem 5 ekle filmer jeg alltid prøver å få sett i jula, for å komme i «stemning». La meg presisere at dette ikke nødvendigvis er de beste, men de jeg har sterkest forhold til.

1. Gremlins.

Ikke overraskende er Gode gamle Gremlins et must for meg hver jul og en selvfølge på denne listen. Jeg vet ikke hvorfor noen slike «tullefilmer» blir klassikere og andre ikke. Det kan være tilfeldig, men jeg tror at hvis man klarer å få publikum til å få medfølelse for karakterene, selv om konseptet er komisk, så kommer du langt. At jeg faktisk kjenner tårene presser på, når Gizmo (radiostyrt, hårting) er lei seg, sier jo sitt. Gremlins er så klassisk og tradisjonell her i huset, at det nesten er rørende ved hvert gjensyn. Hvis jeg har tid ser jeg gjerne toerern også, selv om det er litt mindre julestemmning i den. Filmen leverer alltid den gode julestemningen og jeg blir sjeldent lei av å se den. Jeg kan alle replikkene på rams og vet alt som skal skje, men det er jo litt av sjarmen. Med tiden er det blitt en øl eller to sammen med filmen og en liten gjeng som samles for å varme opp til jul.

Filmens ekleste scene. Når billy mister sekken med gremlinene i skolebassenget. Alt vannet begynner å boble og musikken bygges opp som lange illevarslende ul. Du vet at med bare en dråpe vann blir det fem nye. Hva vil da skje hvis de får bade???

2. Batman returns

Den andre batman filmen og (etter min mening) en av de beste, nemlig Batman returns. Denne filmen har blitt en kjær filmopplevelse i jula. Et kult persongalleri (Walken, De-vito, Phieffer og Keaton)  Masse pang, smell, vroom, julepynten flyr veggemellom og Phieffer i hjemmelaget lakkdress tar en trippel salto, mens bygninger eksploderer i fleng. ( mjau) Nei, seriøst, filmen har en god historie og masse stemning. En perfekt mørk og underholdene julefilm fra Burtons karakteristiske univers.

Filmens ekleste scene er der Selene forvandles til kattekvinnen og kattene fra strøket spiser fingertuppene hennes. Yuk…

3. Home alone.

Hæ? tenker du nå. Dette er da tidenes søtese, koseligste julefilm!! Mulig det, men mitt problem er at jeg alltid assossierer til et tramuatisk barndomsminne. Det gikk ut på det at jeg våknet på natta og mamma og pappa var borte. Forsvunnet! Juletreet lyste likegyldig i stua, som ingenting var galt. Alle andre lys var slukket og huset var helt stille. De var selvfølgelig bare gått over til naboen for å ta seg et glass, men jeg kom aldri over det. Når jeg noen år senere så Home alone, kom minnene tilbake og jeg gjenoppleve den ekle følelsen av å være helt forlatt. (bortsett fra det, er dette tidenes søteste, koseligste julefilm altså)

Ingen overraskelse altså. Filmens ekleste scene er når Kevin går igjemnom alle de tomme rommene i det store huset og ingen svarer når han roper.

Her er han nå forresten. Litt ekkelt det og…

4. Black christmas.

Så, tidenes skumleste, ekleste  julefilm. Selve julenissen av juleskrekk: Black Christmas (1974)  På norsk kalt noe så døllt som, Det er morderen som ringer. No shit..  Den åpner med lavmælt kormusikk (silent night) og bilde av et pyntet hus. Introen er enkel, men har noe mørkt og urovekkende over seg. Stemningen sitter allerede der. Black christmas inneholder mye av det julen handler om;  Hemmeligheter, familieforhold, forventninger og samhold. Ring noen du er glad i og si at du skal drepe dem, mens du har tre forskjellige personeligheter…øh..vent litt… Black christmas kan du godt kalle en juleshlasher, men jeg vipper mer over på en psykologisk julethriller. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er filmen en skikkelig skremmende opplevelse. Skuespillet i filmen er underholdene, spesielt Margot Kidder som den alkoholiserte frekke Barb. «You cant rape a townie»  En litt overspillende Hussey av og til, men blås i det.  Selv om mesteparten av handlingen foregår i huset, har filmen likevel en dybde som ikke forekommer i alle slasherfilmer og jeg liker «avslutningen».

Filmens desidert ekleste scene, er når Jess finner ut at morderen er i huset og man ser øyet hans igjennom dørsprekken på soverommet, mens han lager en umenneskelig lyd.

5. A christmas carol.

Jeg leste denne historien første gang i et Donaldblad og den gjorde sterkt inntrykk på meg. Aldri hadde jeg opplevd Disney så mørkt. Donald, Mikke og ikke minst Skrue ble aldri helt de samme. Mange herrans filmversioner er laget, men jeg preges fortsatt sterkest av Disneys tolkning.

God stemningsfull jul og vi sees til et ekkelt nytt år! 🙂