Maniac (1980)

Jeg og Maniac møttes først gang på et bruktmarked for rundt ti år siden. Jeg kjøpte den for tretti kroner, lånte den bort og fikk den aldri igjen..  Når jeg fant den igjen på platecompaniet, var det klart for en gledelig reunion.

Litt om handlingen. 

Frank er en stein hakke gæærn fyr, som flyr rundt om kvelden og dreper tilsynelatende tilfeldige folk. Han skalperer damene og tar med seg skalpen hjem.

Godt nok for meg.

Joe Spinell er perfekt i rollen som dypt forstyrrede Frank. (Hvorfor heter alle gærninger Frank?) Han spiller gal/scitzo på en måte som fortjener sin «oscar» på Psycho award utdelingen. Det er totalt overbevisende. Fra de små forandringene utseendemessig til stemmene invendig. Det foregår hele tiden en konflikt.  Spinells formidling av Franks syke sinn sniker seg under huden min og kryper nedover ryggen som en slimete, dvask, kjørlig mark.

Det har blitt sagt at Maniac er en massemorderfilm som sjeldent har blitt overgått, men den har nok latt seg inspirere. Jeg personlig, trekker tråder til b.l.a  Halloween, Deranged, Tourist trap og jeg får også en merkelig assossiasjon til Taxi driver (1976);  Den lune fortellerstemmen, byens travle, opplyste gater på kveldstid når alle «dyrene» kommer ut. Ensomheten i en by full av mennesker.  Små leiligheter med mørke hemligheter. På et tidspunkt sier faktisk Frank,  «Talking to me?» Kan dette være et snev av humor tro?

Mange av drapsscenene  i Maniac minner om stilen til Dario/Lucio;  De intense nærbildene av kniven inn i såret. Der andre filmer ofte klipper bort, zoomer reggisør William Lustig  inn. Du får også være med på store deler av skalperingen. Jeg har alltid vært fan av denne stilen. Det virker mer «realt» mot seeren. Det irriterer meg når drapsscener bare består av blinking i et knivblad og et fjernt skrik, – også er det ferdig. Vis oss hva som skjer for f..!

Maniac kan i tilegg by på en av filmhistoriens mest deilige hode-eksplosjons-scener. Scenen er filmet i slow-motion fra tre forskjellige kameravinkler og effekten er fantastisk kul og gørrete. It will blow your mind…

Det ekleste i denne filmen er ikke å følge frank gjennom natten og ta livet av hjelpeløse folk på de mest grusomme, iskalde måter. Tro det eller ei, men det er heller ikke når han fester de avskårne hodebunnene med en tegnestift  til mannekengdukkene og sover sammen med de. Det mest urovekkende er å følge hans sakte, men sikre reise ned i den mørke, håpløse avgrunnen, som dominerer i hans hode. Franks private helvete, han ikke kan rømme fra.

De små glimtene vi får av hans barndom, tyder på en skikkelig bedriten oppvekst. Jeg liker at de ikke bruker det enkle trikset og kjører flashbacks med tåkete drømmebilde, men heller la oss få clues gjennom det Frank sier og gjør. Måten han forveksler nåtiden med fortiden og tar ut sitt sinne og fortvilelse på drapsofrene. Det stinker incest lang vei, ihvertfall et ganske føkked mor/sønn-forhold med fysisk og psykisk misbruk. Frank er redd for at folk skal gå fra han, og han er heller ikke fan av å bli stengt inne i små rom. «Mommy, mommy, I’ve been a good boy» sutrer han over en blodig utsillingsdukke. Så.. to pluss to er fortsatt fire.

Den scenen jeg husker best, er der Frank sitter og snakker med seg selv i leiligheten, mens kameraet går sakte rundt han. I noen sekunder stopper kameraet og du får øyekontakt med han. Plutselig prater han direkte til deg. Det er ganske creepy når det går opp for deg hva som skjer. Frank har kommet inn i stua og snakker til deg! Han holder på en måte også deg ansvarlig for sine handlinger. Nice, William.

Maniac er en av de filmene i sjangeren ( psykologisk, shlash, skrekk?), som virker sterkere på meg nå, som jeg er eldre.

Hvorfor er den eklere nå?  Det kan være på grunn av at den pirker i følelser man kjenner mer på med årene. Ensomhet i et sinn, ondskapen som ulmer i oss alle et sted, bare vi blir pushet langt nok. Det å føle at man mister seg selv og ikke minst, det bekymrede barnet i oss. Vi ønsker å bli likt, elsket, føle oss verdt, være bra nok.  Alle ønsker det samme og det er muligens derfor ikke alle kan få det, og det noen ganger går så galt.

Filmen har fått sin plass i kulthylla og det er godt fortjent. Ikke la deg lure av cheeseynessen på coveret. Dette er en tidløs, kultklassiker!

Det var planer om å lage en Maniac 2, men den ble satt på hold, da Joe Spinell uventet ble funnet død i leiligheten sin. Dødsårsaken diskuteres den dag i dag.

Jeg leste at det skulle komme en re-make med Elijah Wood som Frank??? Noen som vet om dette stemmer?

R.I.P Joe Spinell (1936 -1989)

Tentakler for EKKELhet 5 / 8