Chasing sleep (2000)

Chasing sleep er en merkelig skrue av en film, og det er mye av grunnen til at jeg liker den. Den har også en god porsjon ekkelhet og vips så er jeg solgt. Filmen er relativt ukjent, men jeg synes den fortjener litt oppmerksomhet her på ekkelt.

Litt om handlingen.

En college professor våkner opp midt på natta og oppdager at kona ikke har kommet hjem. Han prøver naturlig nok å finne ut hva som har skjedd med henne og hvor hun er.

Professoren er usedvanelig behagelig og troverdig spilt av, Jeff Daniels. Hvorfor i all verden har ikke denne mannen fått flere seriøse hovedroller?

Bortsett fra et par biroller, må Daniels bære mesteparten av denne filmen på sine skuldre. Det klarer han uten problemer. Hans rolletolkning av den forpinte, forvirrede professoren er uhyggelig bra. Han ferdes rundt i rommene i huset, hvor noen ganger veggene synes å flytte på seg og prøver å finne ut av konas forsvinning.

Det facinerende og virkningsfulle i denne filmen er hovedpersonens gjennomgående lavmælthet i sterk kontrast til de brå, voldsomme skrekkopplevelsene han opplever i hjemmet.

Hele filmen foregår i huset, et hus som virker sakte men sikkert å gå i oppløsning. Hull som dukker opp i vegger og tak og elementet vann, drypping og sildring. Noe som renner over?  Han finner også en finger under komoden. Gjør ikke alle det i blant..?

Noen ganger kan filmen være litt overtydelig i sin symbolikk, hvis det ikke bare er jeg som er eplekjekk og tror jeg har skjønt mer enn jeg egentlig har.

Filmens maximale høydepunkt i EKKELhet er når professoren hører lyder fra badet og kikker ned i badekaret. Dette er noe av det mest forstyrrende jeg har sett på film på lenge, mest fordi det kommer så uventet.

Jeg merker at jeg får lyst til å se mer av denne reggisøren, (Michael Walker) men ikke funnet noe spesielt ennå.

Jeg skal ikke røpe for mye, men er spent på andres tolkning av slutten!

Tentakler for EKKELhet  5 / 8