Man bites dog (1992)

Av Fru ekkel, 10. mars 2012

Dette må være en av de rareste filmene jeg har sett så langt i år . Det er en fransk (såkalt) dokumentarfilm.Det er vanskelig å forbrede folk på hva som kommer med denne filmen. Jeg antar man rett og slett må se den selv. Jeg vet ikke engang hva slags sjanger jeg skal putte den i. Den er for ond og smart til å være svart komedie, for morsom og til å være en thriller/grøsser, for rar til å være en vanlig seriemorderfilm, men dog for voldelig til å bare være et drama. Jeg ender vel til slutt opp på mørk satire. Flere ganger under tittingen undrer jeg: Er filmen for opplagt til å være realistisk eller så realistisk at det virker opplagt?

Litt om handlingen.

Ben er en seriemorder. Han er lidenskapelig opptatt av å blande det med kunst, poesi og informativt babbel. Han har fått med seg et kamerateam, som følger hans daglige rutine, når han drar rundt og dreper helt tilfeldige folk og stjeler fra husene deres hvis de har noe verdifullt.

Det som gjør at denne filmen skiller seg ut fra alle andre seriemorderfilmer jeg har sett, er den(stort sett) realistiske dokumentarformen og filmens uvanlige fokus, (dvs, aldri på ofrene) men mest av alt seriemorderen selv. Jeg liker han. På en sånn meksnodig, uforklarlig måte. Ihvertfall store deler av filmen. Jeg lar meg rive med i hans vesen og hans intensitet. Du vet hvordan noen mennesker, samme hvor mye driit de lirer av seg, får de det til å høres usannsynlig viktig ut? Nettopp sånn er Ben. Han er en morsom og sjarmerende type som helt tydelig er engasjert i det han driver med, og selv om han noen ganger er utrolig høylytt og arrogant og ikke minst morderisk, så smitter hans allsidige, ambisiøse vesen over på deg som seer.

Vi får en innføring av hvordan du skal dumpe lik så de ikke skal flyte opp, hva du kan fylle de med og hvordan du greiest mulig kan kverke et barn. Innimellom et dikt om høsten, diverse meninger om boligblokker og om mennesker generellt. Han får det å drepe og stjele til å virke så ..naturlig. Så dagligdags. Jeg tror helt klart dette også er reggisørens plan for filmen. Han vil at de fleste av oss skal identifisere oss med morderen som et vanlig menneske. Jeg vet ikke hvordan han klarer det, men det funker!

Ikke la deg lure, selv om denne filmen forkler seg som en komedie er den mye smartere og dypere enn du tror. Og ikke minst fæl. Det er noe av greia med denne filmen, siden Ben er sånn en vanlig, morsom type så klarer du liksom ikke helt å skjønne ondskapen i det han gjør. Når gutta er ute og drikker og tuller og synger, så ler du og koser deg og føler du er med på et morsomt utdrikkingslag. De slenger rundt seg med fyllevrøvl og synger bekymringsløst sanger i kor på vei hjem fra byen. Det må bokstavelig talt fyke innvoller rundt før du skjønner alvoret. Da, plutselig slår en iskald tanke ned i deg, samtidig som latteren setter seg i halsen. Hva er det jeg ler av egentlig? Har jeg glemt hvem denne mannen er? Han drepte nettopp et barn med en pute, mens han snakket om noe helt annet og voldtok en dame foran mannen mens han lo høylytt og skreik, «Hør, hun stønner!» Ekkelt er bare fornavnet.

Er alt plutselig greit fordi han ligner på et vanlig menneske ,fordi han også blir full? fordi han snakket om at en jente hadde såret han engang? Fordi han spiser middag hjemme hos familien? Fordi du kan relatere til mange av tingene han sier? Også, den mest skremmende tanken av alle; Har jeg noe felles med denne mannen? Ligner jeg på han? Er det et menneske i seriemorderen eller er det en seriemorder i alle mennesker? Det er dette jeg mener med at filmen er listig og smart, du blir satt til veggs, med din egen finger rettet mot deg. Bens lure blikk ser på deg i kameraet og noen ganger er det akkurat som han sier, Ser du ?

Det er intressant å se en b-film som ikke ligner en b- film, selv om budsjettet utvilsomt er lavt. Gutta har gjort all jobben selv. Alle spiller seg selv. Manus, filming og redigering. Det er imponerende. Noen har gjort leksene sine når det kommer til redigering. Alt er filmet i svart hvitt og det virker kulissefritt. Det forsterker ekteheten. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke alltid skjønner alt i handlingen og at jeg muligens «har godt» av å se den en eller to ganger til før jeg har alt på plass.

Det er enkelte hysterisk morsomme detaljer i denne filmen, mange av dem er umulig å formidle med ord, men bla annet når Ben snakker engasjert i kameraet men siden lydmannen er et annet sted hører vi ingenting. Når han og kamerateamet møter et annet kamerateam i en kjeller, som dokumenterer hans seriemorderrival. Lol.

Scener som ikke er morsomme i det hele tatt er når han får lydmannen til å legge micen på nakken til en mann når han knekker den, scenen med gutten og puta, den gamle dama (selv om jeg lo, sorry!) og ikke minst voldtekts scenen. Her er det du føler deg virkelig skitten fordi du har fnisa og humra over de komiske tingene som har skjedd tidligere i filmen. Ekkoet av den fjåsete latteren din henger og dingler i rommet som en sur stinkende sokk.

Det er tankevekkende at jo fler Ben dreper jo mer nummen føler du deg, og hvis det går for lang tid tenker du, skal han ikke snart drepe noen fler snart? Du vil ha mer. Det virker etterhvert som han tar livet av pappfigurer, men HALLO !! Det er mennesker!! Filmen har oppnådd sitt mål. Du er blitt som Ben uten engang å merke det. Fiffig ikkesant?

Kjappe spenstige og totalt uforutsigbare dialoger, masse absurde hendelser, som feks og skyte noen i sin egen bursdag og gjestene fortsetter og spise kake med blod i trynet. En tragikomisk scene med en pasient som bæsjer på seg og aldri har det vært mer spennende å stirre inn i en drink som forøvrig har navnet, Dead baby boy.

Man kan lure på hvorfor ikke kamerafolkene stikker fra denne gale mannen. Utover i filmen blir de mer og mer involvert i det som skjer foran kamera og utsatt for fatale følger av det Ben gjør. Samtidig kan man skjønne at de ikke forlater han. Det er noe med Ben, hans selvsikkerhet, hans (ADHD?) karisma, hans evne til å overbevise om at det han gjør må dokumenteres og det er viktig. De er del av noe stort.

Noen scener (bla annet den siste) trekker endel ned. Hvorfor legge opp en skikkelig iscenesatt vinkel helt på slutten? Bare for å drite på prosjektet? Når det er sagt er dette et modig vellykket prosjekt som alle seriemorderfans burde få med seg!