Intet hørt, intet sett.

Musikk kan være et uhyre viktig elementet i en film. Å ta bort den vil i noen tilfeller være som fjerne hele filmens ryggrad.

Et skolebrød uten skole….

Våre følelser bli trigget av musikk. Den har en enorm påvirkningskraft. I hvert fall, hvis du (som meg) har evnen og viljen til å leve deg fullstendig inn i film-scenarioer.

Tenk deg selv hva dusjscenen i Psycho hadde vært uten de «kivskarpe” strykerne, eller hadde du for eksempel blitt vettskremt av det enkle og ganske harmløse ordet “Onsdag” i The shining, hadde det ikke vært for det intense illevarslende orkesteret? Ville ansiktet mitt sett ut som en medium stekt kjøttkake hvis Brokeback Mountain og Gladiatoren hadde fjernet soundtracket i de sterkeste scenene?

Nå skal det sies at noe filmmusikk også kan bli påtrengende og kunstig. Balanse og timing er viktig. Jeg føler at jeg noen ganger blir tvunget til å føle meg enten trist, håpefull eller redd. At det blir skjøvet på meg som et svær, porøs bløtkake i en konfirmasjon når du er altfor mett. Det er ikke det bra filmmusikk skal gjøre. Greia med filmmusikk er at du egentlig ikke skal høre den på samme måte, som du gjør med vanlig musikk. Den skal ligge der som et slør. Et perfekt fordelt krydder på en rett, et skreddersydd antrekk på en kropp, en blandet drink med akkurat passe mengde av hver ingrediens. Jada, du blir full allikevel…

Jeg må advare deg om at du ikke burde ha dårlig tid når du skal gjennom dette innlegget, siden noen av videoene krever sin tid og oppmerksomhet.

Her er noen av de soundtrackene som jeg på stående fot husker har gjort sterkest inntrykk på meg:

1. Suspiria. Sighs

Måtte velge en av Goblins mange skrekk-stemninger. Denne føler jeg er en av de mest suggererende, illevarslende fra filmen, tett under hovedtema selvfølgelig. Den sleper deg liksom med seg, selv om du ikke vil, eller tør.

2.  Lost highway. «Police»

Det er ingen enkel oppgave å velge fra Lynch universet, siden de fleste av filmene bader i ekkel stemningsmusikk, både fra kjente og mindre kjente musikere. Låta er fra Lost Highway og meget effektiv i settingen.

Hør på den illevarslende tonen som sleper seg av gårde, samtidig som panikken bygger opp. Musikken er fra filmens sluttscene som er både oppklarende og totalt WTF??

3. Kill Bill 2.  A shiluette of doom

Ennio Morricones oppbyggende, avventende tema er perfekt i en av de avgjørende kampscenen og konfrontasjonene i Kill Bill 2.

4, The Shining. Music for strings, percussion and Celesta.

Sikkert ingen overraskelse. Et av tidenes mest intense, nerverystende soundtrack over «hele fjøla»

5, Nattevakten «Joyce blir myrdet».

Ikke akkurat filmmusikk, men en grusomt forfølgende sang, som en av karakterene  i filmen setter på, som bidrar til å gjøre Joyces skjebne om ikke ennå mer makaber og urettferdig.

6. Twilight Zone. Introen

Den legendariske kjenningsmelodien til en av verdens mest kjente serie om overnaturlige og skumle ting, står som en klippe når det kommer til uforglemmelige tema-melodier. Har du ikke hørt den, må du ringe en lege for å sjekke om du kan få den på resept. Her er den for sikkerhets skyld:

7. The Texas Chainsaw Massacre. Åpningen.

Også et eksempel på hvor forferdelig enkelt det kan gjøres med et fantastisk skremmende resultat.

8. Kairo (Pulse) 

Skulle egentlig legge ut et klipp fra sluttscenen, men den var ikke mulig  å oppdrive. Jeg fant en skummel lyd istedenfor. Kairo er en skikkelig ekkel film, som bruker lydeffekter på flere måter til å forme sitt særegne og skumle preg. Det kryper ut av høytaleren og pirker deg i nakken. Samboeren min (på den tida) var så dum og sovne under filmen og sier at han våknet av at jeg hvisket ting i øret hans og det kilte… That wasnt me broh…(!)

9. Albert Åberg. Intro

Ja, du kjære barndom… Bøkene gikk for så vidt greit, (bortsett fra at ingen snakker om at moren ikke er der) men hver gang jeg hørte den dystre intro-musikken, ble jeg veldig urolig. Det fascinerte og skremte meg samtidig, slik det ofte er.  Ennå den dag i dag, synes jeg melodien føles som en spiral ned i noe mørkt og rart som ikke barn burde bli med på.

10. Shutter Island. Symphony no 3

En insisterende. tordnende temalåt som inviterer oss inn sinnets mørke fortrengte hjørner og alt som lever der.

11. Last house on the left

Hvem hadde trodd at det å legge på litt små lystige synth effekter kunne gjøre en draps scene ennå mer opprivende. Bokstavelig talt.

12. Ravenouse -End titles.

Fantastisk ekkelt og likeså fengende soundtrack gjennom hele filmen, laget av Damon Albarn (Yes, han fra Blur) og Michael Nyman.

13. The Beyond

Stemningsfull og kledelig pompøst fra Fabio Frizzi til Lucio Fulcis klassiker The Beyond. Filmene hadde aldri hatt så høy stjerne hos meg uten musikken!

14. Burnt offerings. Drømmesekvensen

Denne scenen var, og er ennå en av de skumleste drømme formidlingene jeg har sett på film. ( The Chauffeur grøss) Og det er er så til de grader musikkens skyld!

And the winner is :

15. 2001- En romodysse

Kubrick med for annen gang og vinner prinsessa og halve ekkelheten med dette utrolig genialt  «enkle» og så ettertrykkelige skremmende soundtracket. Det er få instrumenter (som høres i hvert fall) bare en dominerende kor-messing synes å leve sitt eget liv og vokalene flyter sakte men sikkert ut i annen dimensjon. Perfekt til scenene som pirker i det store uforståelige mørket vi har rundt oss. Det hele blir enda skumlere når du tror musikken «dabber av», for så å stige igjen til nye forferdelige høyder.

Hva er dine ekleste soundtrack eller lyd effekter?