Intet hørt, intet sett VOL. 2

Av Fru ekkel, 6. desember 2022

Musikk kan være et uhyre viktig element i en film. Å ta bort den vil i noen tilfeller være som å fjerne hele filmens ryggrad.

Et skolebrød uten det gule i midten.

Dette er andre del i serien over ekkel og uforglemmelig filmmusikk.

Masse følelser kan bli trigget av et godt soundtrack. Det kan ha en enorm påvirkningkraft. Tenk deg selv hva dusjscenen hadde vært uten de «kivskarpe” strykerne, eller hadde du foreksempel blitt vettskremt av det enkle og ganske harmløse ordet “Onsdag” i The shining, hadde det ikke vært for det intense illevarslende orkesteret? Kanskje ville ikke ansiktet mitt sett ut som en medium stekt kjøttkake hvis Brokeback mountain og Bravehart hadde fjernet soundtracket i de sterkeste scenene? Tenk deg Suspiria uten Goblin!!??!!

Nå skal det sies at noe filmmusikk også kan bli påtrengende og kunstig. Balanse og timing er viktig. Jeg føler jeg noen ganger blir tvunget til å føle meg enten trist, håpefull eller redd. At det blir skøvet på meg som et svær bløtkake i en konfirmasjon når du er altfor mett. Det er ikke det et soundtrack skal gjøre.

Greia med filmmusikk er at du egentlig ikke skal høre den på samme måte, som du gjør med vanlig musikk. Den skal ligge der som et slør. Et perfekt fordelt krydder på en matrett, et skreddersydd antrekk på en kropp, en blandet drink med akkurat passe mengde av hver ingrediens. Jada, du blir full alikevel…

Jeg må advare deg om at du ikke burde ha dårlig tid når du skal gjennom dette innlegget, siden noen av videoene krever sin tid og oppmerksomhet.

Vi kjører i gang;

1.Den for alltid hjemsøkende temalåta til Colin Towns fra The hauting of Julia aka Full circle snor seg nedover ryggmargen og legger igjen toner og advarsler fra en annen dimensjon. Egentlig ville jeg ha linket til låta «Pretty men are receptive» som er den skumleste i hele filmen, men Colin Towns har fjerna den fra internetts overflate og det er selvfølgelig helt greit.

Her er hele anmeldelsen av selve filmen for de interesserte;

The haunting of Julia aka Full circle (1977)

2.Noen gang lurt på hva en tarantella tenker?

Jeg også. Ulogiske, utspekulerte skapninger, ikke sant?

I Arachnofobia har de ihvertfall fått et perfekt soundtrack til sin lurende, snikende adferd. Akkurat som musikken spinner en tråd rundt deg og snurrer deg fast i sin melodi. Man kan nesten føle spindelvevet i ansiktet og se de ekle små beina kravle seg avgårdet. Dette klippet er fra når eddekoppen haiker i en kiste med en død mann fra jungelen til en småby. Under reisen tømmer edderkoppen liket fullstendig for væske.

3.Den piercende tonen fra Hight tension spidder og gnisser seg vei inn i de mørke hjørnene av hjernen og lurer fram galskapen i noen og enhver. Mange hatet avslutningen på denne filmen, men jeg kan ikke noe for at jeg elsker hele pakka.

Her er full anmeldelse som jeg riktignok skrev i 2003

High tension (2003)

4. Så “enkelt”kan det gjøres. Ved hjelp av en total uventet og voldsomt høy cymbal sjokkeres du langt inn i dypet av din sjel. Hentet fra mesterverket (på alle måter) Repulsion. Wait for it!

5. Det voldsomt insisterende, påtrengende og stressende “fort deg noen kommer etter deg” tema dundrer avgårde som et lokomotiv i disse filmene. Ser du likhetene? Begge har å gjøre med en slags sex-demon som terrorriserer deg helt inn under dyna, begge har en kvinnelig sterk hovedrolle og begge filmene er usannsynlig skremmende. Ja, og hør på disse to soundtrackene da og fortell meg at det ene ikke er inspirert av den andre!

Her er full anmeldelse av IT follows

En kjappis: IT follows (2015)

6. Den illevarslende Alarmlyden I Silent hill. Hva er det med sånne alarmer som alltid får det til å hogge inn frykt og stress. Ikke akkurat et «soundtrack», men en meget effektiv lydeffekt.

7.De sugende ulmende strykerne i De dødes tjern drar deg ned i dragsuget og pakker deg inn i mørke liljeblader og svelger deg hel.. -Uten tvil norges skumleste film.

8. A long way back fra filmen Life er en spiral av en låt som antyder at samme hvor mye du prøver å komme deg unna, vil du bare havne tilbake på samme grusomme sted.

9. Vår egen Sondre Lerche har komponert filmmusikken til denne ubehagelige, norske psykologiske thrilleren. Hør hvordan sangen liksom rakner i sømmene mot slutten, nesten som den blir spist opp av kaos og besetter seg selv. Det er veldig enkelt, men fullt oppbyggende av panikk fra The sleepwalker.

10. “Forbidden zone” er et soundtrack fra nyinnspillingen av The hills have eyes som er overraskende bra og brutal nok. (hva mente hun med det?)

De vrengte gitarerlydene sender advarende toner og gir en dårlig følelse. Og stort verre kan det vel ikke bli enn å være fanget i en knusktørr, glovarm ødemark, omringet av deformerte morderiske mennesker, som ser ut som de har laga fleisen sin sjæl med øks og tråd.

11. Årets store hype Smile leverte sånn middels for min del. Likte best første del og her er et av filmens mest uforglemmelige scener. Det første «smilet» (som ikke er et smil) Det høres ut som en sint veps som prøver å komme seg ut av et syltetøyglass og passer perfekt til det bisarre, elektriske øyeblikket.

12. Reggisøren av Annihilation har gjort det igjen og laget en av de beste og mest overraskende filmene jeg har sett i år, som merkelig nok har gått totalt under radaren min. Jeg forstår ikke at denne filmen ikke har fått mer oppmerksomhet. Men er underlig, skrekkelig, rørende og visuelt utsøkt. Dette er fra en av filmens mange skremmende scener og det minner om tusen fordømmende sjeler som prøver å kravle seg opp og ut fra avgrunnen. De skriker etter hjelp. Denne må du se!

13. Police fra Lost highway hadde jeg med på forrige liste også, men da fant jeg ikke noe å linke dere til. Hør på den illevarslende noian som sleper seg avgårde og bygger seg opp. Musikken er fra filmens sluttscene som er både oppklarende og totalt WTF??

14. Haisommer 3 er en film som ofte blir fnist og fnyst av, men musikken er det ingenting å si på! (Alan Parker) Her er et spor fra en intens spennende undervannsscene, hvor to dykkere blir jaget under vann av «The mother»