En kjappis: IT follows (2015)

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser, som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt:

Akkurat nå har jeg lyst til å slå hjul nedover Løkka, skrattle som en skrulling og røske tak i alle jeg møter på gata og rope som så spyttet spruter : Du måååå gå og se IT follows på kino!!!! Gjør det nååå!!

Plakaten påstår at det er en umiddelbar klassiker og det er ingen overdrivelse.

Denne filmen er allerede smått revolusjonerende for meg. Den beviser at det fortsatt er mulig å overraske innen sjangeren. Jeg får mange av de samme følelsene jeg fikk etter å ha sett Blair witch og Martyrs. Man kan ha et langt forhold som går trått en stund, men det er jaggu mulig å forelske seg på nytt.

Jeg er ”in love” og selv om jeg ikke har en eneste cd avspillende element i mitt hjem vil jeg kjøpe IT follows på dvd bare for å kunne eie en del av den og kose med coveret. Er deeet sjukt eller?

Litt om handlingen.

Etter å hatt sex med en gutt begynner Jay å se skremmende og forfølgende syner. (mer vil jeg ikke si!)

Når det kommer sånne filmer som IT follows er det deilig å være en film(og da helst horror) fanatiker som meg. Jeg kan glemme og tilgi alt av dårlige Carrie remakes og tamme oppbrukte djevelutdrivelser og bare omfavne gåsehuden, hjerteklappen, paranoiaen og god gammal redd-for-å gå-ned-i-kjelleren-alene-følelsen! Jeg elsker en god monsterfilm, men noen ganger kan det være så inni hesteræva mye mer skummelt med helt «vanlige» ting, som skjer med helt vanlige folk på helt vanlige dager.

IT follows er ikke bare den beste skrekkfilmen jeg har sett i år men også en av de mest uforglemmelige filmene (sammen med filmer som Nightcrawler og Wiplash). Derfor kan du fint begi deg inn på opplevelsen selv om du ikke er så glad i grøssere. Den kan by på mye mer enn skrekk. For eksempel et fengende og drivende soundtrack som jeg får lyst å drikke øl til, og samtidig skremmer vettet av meg. Er det forresten fler enn meg som får assossiasjoner sånn musikkmessig til paranormalfilmen fra åttitallet som heter The entity?, om en dame som blir plaget av et seksuell demon som skal presse seg inn både her og der?

IT follows har også masse fasinerende bilder og kameraføringer. Beinstøtt skuespill fra alle kanter, -og min favoritt; masse uforutsigbarhet! Selv om konseptet om sexoverførbar terror kan høres dvask og muligens litt komisk ut, så hørte jeg ikke så veldig mange som lo i kinosalen foråsidetsånn.

Kan budskapet være en pekepinn mot løsaktig ungdom og at du ikke blir kvitt kjønnsykdommer bare ved å stikke fra åstedet? Vil du for alltid på en eller annen måte knytte deg til folk du har sex med? Vil fortidens «tabber» sakte men sikkert alltid innhente deg? Ikke vet jeg. Og helt ærlig trenger ikke denne filmen noe som helst budskap. Den er så stilig og ekkel at den den står støtt som en ensom gravstøtte på en øde kirkegård uansett.

Det er ikke mange filmer som klarer å være både antioppskrift og samtidig dønn trofast mot sjangeren, men IT follows leverer både i pose og sekk. Her er det bare å bøye seg ned i kirkestøvet, rulle rundt i knoklene og ule mot månen av rein skær filmlykke.

Man kan bare håpe at denne regissøren fortsetter i samme baner, om det er horror er ikke så farlig bare han fortsetter å lage film! Jeg kommer uansett til å FOLLOW denne mannen.

Tentakler for EKKELhet 8/8

Her er et klipp fra soundtracket til The entity, så får jeg høre om dere er enige om at det kan minne litt om den samme intense inntrengende noja følelsen.