Colic (2006)

Colic_the_movie_poster

Mye av grunnen til at ekkeltbloggen har stått litt ”stille” det siste året er fordi jeg faktisk produserte et nytt menneske. En bitte liten person som snur opp ned på alt.

Ja faktisk alt.

Jeg fikk en baby som skreik mye. Sånn var det bare. Jeg dro på helsestasjonen og hadde et ønske om at det faktisk skulle være noe galt med ungen, sånn at jeg kunne ”fikse” det, skaffe medisiner, få kontroll på situasjonen. Herregud som jeg bare ville at den ungen skulle slutte å skrike. Det gikk kaldt nedover ryggen på oss når vi fikk mistanke om den uhelbredelige kolikken.

Det var ikke kolikk, hun var ikke syk. Hun var faktisk i knallform.

Hun ville bare skrike.

Etter 4 intense måneder ga det seg litt, og vi fikk fargen så smått tilbake i ansiktet. Hun lager fortsatt mye lyd, men nå er det i det minste byttet ut med koselig babbel og moderat roping av ordet Nei! heh...

Når jeg leste om denne filmen tenkte jeg, Jøss…! Hvorfor i all verden har ingen laget en skrekkfilm om dette før? (noen har jo sikkert det) men virkelig!! Dette er jo den ultimate horroren, nerveslitern, moderne tortur i aller høyeste grad.

Litt om handlingen.

Et par som allerede er på randen, prøver å lappe sammen forholdet med barn og giftemål. (Det funker jo alltid sant..) De får en unge med kolikk og den allerede ladede spenningen går over styr. Ungen gråter ustoppelig, faren jobber overtid og moren holder på å gå å veggene hjemme, pluss at hun mistenker utroskap. På toppen av alt setter naboen fyr på seg selv i en bisarr ulykke.

hqdefault-2

Konseptet får masse gratis. For hvem synes ikke det er jævlig å høre på en unge som skriker hjerteskjærende i flere timer, dager ja, måneder uten noen konkret grunn.

Colic tar det enda et skritt videre og gir oss den virkelige grunnen til at kolikkbarn gråter.

Ikke at det har noen hensikt å skremme allerede tynnslitte småbarnsforeldre, men tenk deg dette: Hver gang ungen din gråter er det ikke fordi det er luft i magen, neida,- det henger noe ondskapsfullt jævelskap over senga og puster råtten ånde på dem. Skraper dem under armen med en spiss krum negl. Jeg bare sier det, ta en ekstra kikk under senga og i skapet og ikke bli overrasket hvis du finner to svarte bein som tilsynelatende ikke har noen tilhørende kropp som lusker rundt barnesenga.

hqdefault-1

Joda, Colic har noen ekle scener, men det redder ikke helheten i filmen. Jeg synes den er litt slow uten å klare å være ordentlig spennende. Jeg hadde aldri trodd disse ordene skulle komme ut av min munn, for jeg elsker jo sakte oppbygging!! Problemet for meg med colic, er at det er alt for mange slike lange oppbyggende scener som ikke klarer å skape en skikkelig nerve. Og heller ikke et tilfredsstillende klimaks!

Jeg er ikke nyskjerrig på hva som lager den mystiske lyden. Jeg synes heller ikke det er så skremmende eller i det hele tatt interessant at alt skal bygges opp mot en eksplosjon et sted- eller en brann for den saks skyld.

Det mest oppsiktsvekkende er hvor lite jeg bryr meg om menneskene i filmen. Og kanskje minst om ungen som skriker non-stop i hjerteskjærende kolikk. Javeeel det kommer en amok takvifte mot han på gulvet… Ok gjeesp, der holdt han på å bli spiddet av noen rør …

Det er liksom noe som mangler på intensiteten.

vidaspassadas_00

Musikken høres litt sånn Tv- serie aktig ut, og man skal virkelig ikke undervurdere hvor viktig musikk kan være i en film. Jeg tror faktisk at ingen musikk er bedre enn døll musikk. Bortsett fra et vanntett konsept med et tema som uungåelig burde berøre veldig mange, er filmen usedvanlig tam, og jeg vet ikke hva som har skylden.

Dessuten lover traileren at det skal bli gory. ”Beware” og greier. Ja hadde det enda vært det, men dette kanskje er en av de minst sølete asiatiske grøsserne jeg har sett på veldig lenge.

Det ekleste i filmen må bli hylingen til ungen med såkalt demonkolikk, delvis fordi det er forferdelig slitsomt, men også fordi jeg lurer hvor sunt det er for denne lille gutten og spille så lange scener med å skrike seg hes.

colic5

Som alltid ønsker jeg meg litt mer enn at ting bare går over fordi man har bursdag, klokka slår tolv eller noe eksploderer. Demonen bare gir seg lizm…? Vi har jo lært i alle andre filmer (kanskje spesielt de Asiatiske) at demonen er det eneste som ikke stopper. Aldri. Den klorer seg fast, komme ut av tven, kryper ned fra loftet, titter inn gjennom hullet i hjernen din. Det kan da ikke plutselig være så enkelt?

colic3

Det er kanskje bedre å se Tre menn og en baby,– der skal det jo faktisk ha somla seg med et ekte spøkelse under produksjonen.- Sier dem..

hqdefault

 

Tentakler for EKKELhet 3/8

31


Unfriended (2015)

Unfriended-Movie-Poster

Jeg har vel sjeldent sett en så skreddersydd skrekkfilm til vår generasjon. Dette må jo være, sammen med global oppvarming og vaksiner som ikke virker lenger, den nye og mer relevante horroren for dagens ”ungdom” – og voksne for den saks skyld.

I en verden hvor folk dokumentere alt på nett (foruten om den flekkete joggebuksa og at du gir ungen din brød med gluten(!), er det masse potensiale for å lage en skikkelig skremmende film rundt dette tema. Nettopp fordi alle frykter det samme: Å bli avslørt som noe annet enn perfekt.

Litt om handlingen.

5 venner har en skype samtale på nett. De plages av en anonym inntrenger som virket å ha hacket profilen til en avdød venninne.

unfriend

Unfriended utforsker enda en vinkling i found-footage sjangeren. Vi ser hele filmen gjennom laptopskjermen til Blaire, noe som i utgansspunktet er litt uvvant og ihvertfall til å begynne med, litt slitsomt for hjernen. Heldigvis går det raskt over og jeg lever meg inn i personlighetene og historien via chat, skype, facebook profiler og youtube. Til og med spotify spiller en liten, men meget effektiv rolle her og setter den lille ekstra spissen på ting.

For når man tenker på det, er det faktisk mulig å fortelle en hel livshistorie via nettet.

unfriend4

Internett slutter ikke. Jeg husker en litt eldre dame som spurte meg hvor internett ble av når jeg lukket vinduet. Hun sa helt oppriktig: Hva om den blir borte nå?

Jeg humret da, men tanken ble liggende der og lurke resten av dagen. Ja hva om den blir borte en dag? Klarer vi å gå tilbake dit vi var? Hvor nå det var….

Det er sikkert mange som skulle ønske de kunne slette saker og ting fra nettet ,- noen mennesker er til og med så uheldig å bli frastjålet hele sin identitet på der. Som i våre dager faktisk er ca 60 prosent (kanske mer) enn vår identitet i kjøtt og blod. Det er jo ganske ekkelt?

 

hqdefault

Du er liksom ikke helt kjæreste med noen før du har posta det, ungen din ekke heeeelt født før det første bildet er lagt ut og du ekke helt fornøyd med deg selv hvis ikke det nye profilbildet som du prøvde tusen vinkler på, før du fant det perfekte fikk under 25 likes??

Det som er kult med å følge denne hovedpersonen Blaire på denne måten, er at vi hele tiden, gjennom hva hun skriver, hva hun ser på og sletter kan bli kjent med henne på godt og vondt. Likeså den stigende panikken når et fremmed element sniker seg inn og ikke lar seg verken slette, bli skrudd av eller ned.

unfriended-horror-movie

Du ser for eksempel en haug med klassiske skrivefeil når hun blir veldig stressa og skal skrive fort,- og en annen ting er at du ser hva hun egentlig vil skrive, men så sletter det flere ganger fordi hun føler at det enten ikke passer eller at det skal gjøre ting verre.

Og er det ikke litt sånn? Alle må vel innrømme å ha ”komponert” en tekst iblant fremfor å bare skrive det første du tenker eller føler.

Filmens styrke ligger i alle disse tingene som man kjenner seg lett igjen i. De tre prikkene som antyder at noen skal svare deg, – men svaret kommer aldri.

Du kan jo tenke deg hvor nerveskranglende det er når du venter på svar fra din døde venninne som tok selvmord året før.

Typing typing

Sammen med filmens åpningsscene som viser selvmordet til Laura, er en av filmens ekleste scener når den ene av ungdommene på fellesskypen plutselig blir sittende som frosset. Lenge tror du bildet har fryst, men så begynner hunden å bjeffe. Det er ikke det at den situasjonen er såå skummel, men når du begynner å bli eldre så er det å vente på å svette faktisk fysisk smertefullt, og jeg gruer meg så fælt for jeg vet det kommer!

ee692744-4eab-4379-af3a-c3c986b4a623-460x276

Unfriended gjør deg urolig. Når Blaire ikke får svar fra kjæresten, får en link av sin døde venninne som lastes inn ulidelig sakte, og tre andre skype venner roper i bakgrunnen blir jeg skikkelig stressa. Jeg er drit nyskjerrig på hva den linken inneholder, men samtidig er jeg også nervøs på hovedpersonens vegne. Hva kan man egentlig forvente seg fra den andre siden? Et lite sekund er til og med hånda mi på vei bort for å klikke på den….

Unfriended-Movie-Trailer-Is-Scarey-by-itself

Det er disse virkemidler gjør unfriended til en ”hyggelig” og fresh overraskelse innen footage-skrekk.

Man kommer ikke unna litt vel mye slitsomt skråleri mot slutten, som alltid når hormonelle ungdommer får panikk og skal skylde på hverandre, men det kan være fordi jeg er litt ekstra følsom noen søndager.

unfriended-620x421

Syns detta var vel verdt alle minuttene jeg!

Tentakler for ekkelhet:  5/8

5

 

Et lite etterord: Helt tilfeldig (og veldig passende ) bestemte macen min seg for å hive meg ut av filmen på et veldig passende sted. Så der satt jeg da og ventet på at filmen skulle fortsette og plutselig går det opp for meg at det er min egen kalender jeg sitter og glor på. Jeg trodde jo det fortsatt var i filmen sant?  DET var rimelig guffent og løftet selvfølgelig opplevelsen til nye høyder.

Kanskje det virkelig finnes troll..

 

 


En kjappis: Enemy (2013)

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser, som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt:

Enemy_poster

Med fare for å virke helt forelska i Gyllenhaal, vil jeg ganske tett på Nightcrawler anbefale enda en thriller med Jake i hovedrollen.

Litt om handlingen.

Historielæreren Adam(Gyllenhaal) ser plutselig en skuespiller som kunne vært en tro kopi av han selv i en film han leier. Han finner telefonnummer og adresse til denne mannen for å oppsøke han.

rOsWyOx

Enemy har fra første stund, en sånn rar stemning som jeg elsker. Type, noe er gæli, men jeg får ikke helt taket på hva.                                                                         Vi blir kjent med Adam, en vanlig dude som ikke er interessert i å lage noe kluss for noen. Hverdagen hans tøffer og går i vante rutiner helt til dobbeltgjengeren hans plutselig dukker opp på tv.                                                                                          Og vips, så blir alt bare helt fjernt.

For hva gjør man egentlig hvis man plutselig skulle ”møte seg sjøl i døra”?

images

Dette med dobbeltgjengere har alltid fasinert meg, og jeg synes i grunn det er rart hvis det ikke fasinerer de fleste!

Det skjedde nemlig noe rart med meg for to år siden da jeg satt på bussen. På Solli plass kom det på en jente som var prikk lik meg selv. Det var riktignok Frogner utgaven av meg med spisse støvletter og skinnveske med frynser og sånt som jeg aldri kunne finne på å ta på meg, men alt annet (til og med stemmen) var så lik at jeg ble helt svett. Skulle jeg si noe? Burde vi egentlig aldri ha møttes? Kanskje det bare var plass til en av oss? Var hun min ukjente søster?Med dirrende fingre klarte jeg å få tatt et bilde av dette fantastiske fenomenet. Et bilde som senere ikke kunne bevise så mye mer enn et utydelig bilde av en dame med lyst hår på 21 bussen.

Hovedrollen i Enemy, Adam går litt lenger enn å bare ta et knudrete bilde. Han vil møte denne personen face to face og konfrontere han med deres utrolige likhet.

Når disse to møtes begynner ting å gå i ball både for Adam, og oss som seere. Hva er det som skjer? Og hva er det vi ser? Og var dette egentlig så lurt? Han har tråkket over en terskel og det er for sent å reversere prosessen. Noen dører lukker seg, andre åpnes og der inne, har fargene en annen nyanse og helt andre spilleregler gjelder. Der Adam trodde han kanskje skulle komme til bunns i mysteriet, blir ting bare enda mer forvirrende og spørsmålene multipliserer seg.

Enemy2

Puslespillet har mange brikker og i Enemy er det umulig å se hele motivet ved første titt.(Sånn var det i hvert fall for meg)

enemy_still

Jeg rynker bryna og prøver så godt jeg kan å samle inn trådene og tyde de små hintene jeg får underveis. Enda så mange filmer jeg har sett, får jeg aldri helt teken på dette. Jeg liker å være tilstede i filmens øyeblikk og bare flyte med, fremfor å begynne med å gjette på konklusjonen fra begynnelsen.

Å la analysen ligge til filmen er ferdig, kan være den beste måten å nyte en film som Enemy.

0

Mange påstår at Enemy har den mest uventede hårreisende avslutningen de noen gang har sett. Noen synes den er kjempeteit, mens andre har arr for livet, alle er dog enige (inkludert meg selv) at det er lenge siden jeg ble tatt på senga og helt Holy shit- WTF??!! av en ”slutt”.

Dette er også uten tvil filmens ekleste scene.

Andre ekle filmer med dobbeltgjengere:

Twin peaks

The brøken

Invasion of the body snatchers

The abanoded

Vertigo

Lost highway

Moon

Mirror image (Episode fra Twilight Zone)

vlcsnap-00004

 


Deliverance (1972)

51PHBE1RH9L

I fjor sommer, i likhet med de siste 5 sommerene padlet jeg og noen venner nedover Fjorda i kanoer. Vi skulle bo i telt i svarteste skævven i 5 døgn.

Jeg våknet tidlig den første morgenen litt bakis og hørte noe som lignet skritt utenfor teltet. Jeg kikket ut, bare for å konstantere at ingen var stått opp og ikke en kjeft var å se. La meg igjen og prøvde å slappe av, men den samme lyden begynte på nytt. Snikende, tassende.

Det var ikke en sinnsyk morder med maske eller klo. Det var kongler som datt fra trærne, men i det øyeblikket, akkurat da, der jeg lå svett og urolig i soveposen og fantaserte om hva lyden kunne være, sto det helt klart for meg hvilken film som skulle anmeldes etter turen. Nemlig Deliverance. Eller som den så koselig er oversatt til morsmålet: Picnic med døden.

Dette er for meg, en film som bare blir værre og værre for hver gang jeg ser den. Den legger seg som bolledeig i magen og eser og eser. Så den første gang når jeg var 11 og skjønte ikke helt greia, bare skjønte at det ikke var bra. Hvorfor skulle noen finne på å ri en voksken mann og be han høres ut som en gris? Barslige greier. Dessuten er han sliten, hør hvordan han puster..(!)

Så den igjen ti år senere og forsto at det hadde fint lite å gjøre med å være barnslig- og resten var bare fælt.

images

Før filmen kommer til det vendepunktet og alt blir kjipt og jævlig, er dette faktisk en kanotur jeg kunne tenkt meg å være med på. Spenningen ved å ro nedover elva med fallene, kicket av å komme helskinnet ut på andre siden med boblende adrenalin. Bålkosen i solnedgang med gitar og whisky. Kammeratskapet mellom 4 så forskjellige personer. Svakhetene og styrken i det er nydelig og rørende formidlet.

DE31_150_5

Naturens uberegnelighet står alene for mye av spenningen i denne filmen. Den lukker seg rundt dem i all sin skjønnhet og gru. Flommende ukontrollert vann, en blodrød sol, bratte skarpe fjell som setter den siste spissen på dette nervepirrende eventyret. En bekymringsløs maskulin guttetur, som utvikler seg til et intenst mareritt. Alle personligheter blir satt på prøve. Og ikke minst vennskapet.

images-1

«Sometimes you have to loose yourself before you can find anything.»

Denne filmen har det jeg vil kalle en blytung nerve. Handlingen går relativt sakte, alikevel klarer den å holde så til de grader på spenningen mellom de to «klimaksene»- og det er på en måte da filmen er mest dirrende, når det ikke skjer noe.

En ung John Voight sitt utrykksfulle ansikt formidler mye av prøvelsene og  grusomhetene de opplever. Hans fordreide skrekkslagne ansikt, forteller oss akkurat hvor jævlig situasjonen deres plutselig blir når de kommer i klammeri med lokalbefolkningen ute i skogens ro.

deliverance-jon-voight_body

Sammen med den obligatoriske og smått traumatisenede WHIIIIIIIIIII- WIIIIIIIIII scenen, er filmens ekleste scener er for meg både den utrolig intense fjellscenen hvor Voight svetter en liter og adrenalinet pumper så tven nesten steamer. Tett innpå kommer den siste scenen ved matbordet når alt tilsynelatende er over og en av gutta bryter sammen og på en måte akseptetere hva som har skjedd og at de må leve med dette resten av livet. Det ekleste er ikke det at han bryter sammen men måten han «tar seg sammen» på veldig fort- og liksom setter i proppen igjen, legger på lokket. Som å slippe ut en dråpe av en foss. Og resten, bruser der inne.

deliverance-hand

Og så kan det jo diskuteres,  «Fortjente» disse gutta å få en lekse, siden de trampet inn i den lille byen, helt tydelig hånet lokalbefolkningen og blåste i advarslene de fikk? På sett og vis er det jo de som invaderer. Skal man kunne dra på kanotur uten å bli voldtatt og mishandlet? Absolutt. Skal man også være forsiktig, når folk ber deg om å ikke dra nedover elva, prøve nye snarveier og ikke yppe med folk som ser ut som de har sydd ansiktet sitt selv? Yup.

deliverance-1972--00

«In the woods no one can hear you scream like a pig»

Lufta er for alle? Tydeligvis ikke.

Tentakler for EKKELhet sterk 6/8

6

 

 

 


En kjappis: IT follows (2015)

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser, som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt:

Unknown-1

Akkurat nå har jeg lyst til å slå hjul nedover Løkka, skrattle som en skrulling og røske tak i alle jeg møter på gata og rope som så spyttet spruter : Du måååå gå og se IT follows på kino!!!! Gjør det nååå!!

Plakaten påstår at det er en umiddelbar klassiker og det er ingen overdrivelse.

Denne filmen er allerede smått revolusjonerende for meg. Den beviser at det fortsatt er mulig å overraske innen sjangeren. Jeg får mange av de samme følelsene jeg fikk etter å ha sett Blair witch og Martyrs. Man kan ha et langt forhold som går trått en stund, men det er jaggu mulig å forelske seg på nytt.

Jeg er ”in love” og selv om jeg ikke har en eneste cd avspillende element i mitt hjem vil jeg kjøpe IT follows på dvd bare for å kunne eie en del av den og kose med coveret. Er deeet sjukt eller?

IT-FOLLOWS-2015

Litt om handlingen.

Etter å hatt sex med en gutt begynner Jay å se skremmende og forfølgende syner. (mer vil jeg ikke si!)

it-follo9ws-maika-monroe

Når det kommer sånne filmer som IT follows er det deilig å være en film(og da helst horror) fanatiker som meg. Jeg kan glemme og tilgi alt av dårlige Carrie remakes og tamme oppbrukte djevelutdrivelser og bare omfavne gåsehuden, hjerteklappen, paranoiaen og god gammal redd-for-å gå-ned-i-kjelleren-alene-følelsen! Jeg elsker en god monsterfilm, men noen ganger kan det være så inni hesteræva mye mer skummelt med helt «vanlige» ting, som skjer med helt vanlige folk på helt vanlige dager.

hqdefault

IT follows er ikke bare den beste skrekkfilmen jeg har sett i år men også en av de mest uforglemmelige filmene (sammen med filmer som Nightcrawler og Wiplash). Derfor kan du fint begi deg inn på opplevelsen selv om du ikke er så glad i grøssere. Den kan by på mye mer enn skrekk. For eksempel et fengende og drivende soundtrack som jeg får lyst å drikke øl til, og samtidig skremmer vettet av meg. Er det forresten fler enn meg som får assossiasjoner sånn musikkmessig til paranormalfilmen fra åttitallet som heter The entity?, om en dame som blir plaget av et seksuell demon som skal presse seg inn både her og der?

000045.5997.ItFollows_still1_MaikaMonroe__byRADiUS_2014-11-24_02-37-04PM-620x400

IT follows har også masse fasinerende bilder og kameraføringer. Beinstøtt skuespill fra alle kanter, -og min favoritt; masse uforutsigbarhet! Selv om konseptet om sexoverførbar terror kan høres dvask og muligens litt komisk ut, så hørte jeg ikke så veldig mange som lo i kinosalen foråsidetsånn.

itfollows4

Kan budskapet være en pekepinn mot løsaktig ungdom og at du ikke blir kvitt kjønnsykdommer bare ved å stikke fra åstedet? Vil du for alltid på en eller annen måte knytte deg til folk du har sex med? Vil fortidens «tabber» sakte men sikkert alltid innhente deg? Ikke vet jeg. Og helt ærlig trenger ikke denne filmen noe som helst budskap. Den er så stilig og ekkel at den den står støtt som en ensom gravstøtte på en øde kirkegård uansett.

Det er ikke mange filmer som klarer å være både antioppskrift og samtidig dønn trofast mot sjangeren, men IT follows leverer både i pose og sekk. Her er det bare å bøye seg ned i kirkestøvet, rulle rundt i knoklene og ule mot månen av rein skær filmlykke.

Man kan bare håpe at denne regissøren fortsetter i samme baner, om det er horror er ikke så farlig bare han fortsetter å lage film! Jeg kommer uansett til å FOLLOW denne mannen.

Tentakler for EKKELhet 8/8

7

 

Her er et klipp fra soundtracket til The entity, så får jeg høre om dere er enige om at det kan minne litt om den samme intense inntrengende noja følelsen.


Hei DØh …

Det måtte komme. Det var kun snakk om tid. Denne listen var uunngåelig og det visste dere like godt som meg.

Dette fenomenet forekommer ofte på film, i varierende dramatisk grad. Noen er grusomme og utenkelige, andre forventet og tilfredstillende. Noen ganger må du snu deg bort, andre ganger klarer du ikke slutte å stirre. Det kan få deg til å hyle instinktivt NEIII! Eller klappe fjollete i hendene og stemme i ”Jaaa skyt han, for faan!!” Ring a bell?

På tide å prøve å leve opp til konseptnavnet og få lov å presentere et utvalg ekle  dødsfall på film.

2

En liste som dette er alltid litt vanskelig å lage. Det er flere tusen om ikke millioner å velge mellom. La meg presisere at denne listen på ingen måte skryter av å være de ekleste dødsscenene noen gang -EVER, men det er rett og slett et knippe herlige  absurde saftige dødsscener som jeg har valgt ut til deres glede og avsky. Selv om jeg heeelt sikkert har «glemt» noen håper jeg dere vil bli inspirert, minnet på,  finne nye godbiter i sjangeren og kose dere med noen skikkelige ekle måter å dø på.

Tenk deg foreksempel ……

.. få snitta opp håndleddene og låra og bli trekt bortover i senene/blodårene som en marionette, før du blir pælma utafor et stup. Fra filmen Nightmare on Elm street 3: Dream warriors

url-11.29.40-PM


..Hoppe uviten og glad ned for å base i masse høy, men i lufta, uten å kunne stoppe spranget se en høygaffel stå gjemt med taggene opp. Forestill deg det lille  sekundet du rekker å tenke SHIIIT før du spiddes av din egen kroppsvekt i fart. Fra filmen The Other


..å dø av toxoplasmosis som følge av bæsjen til en søt kattunge. Tommy prøver å reparere forholdet med eksen ved å kjøpe en katt til henne. Hun vil ikke ha hverken katta eller han. Katten blir med Tommy hjem og pisser og driter ned hele leiligheten. Når han begynner å få kraftig hodepine og føle seg uvel døyver han det bare med mer heroin. Han dør til slutt i sitt eget spy. Fra filmen Trainspotting 

6

«The kitten was fine»

 


.. en stakkar må «ri» på et sylskarpt knivblad formet som en stor sklie. Et bein på hver side gjør at han kuttes i to fortere enn man kan si banansplit. Fra filmen The long ships

ships


..far i huset får hodet tråkka gjennom et trappegelender og blir kreativt nok halshugd av en komode. Fra filmen High tension

vlcsnap-5713859


..Nå er det den tiden av året igjen. Høstingen er i gang. Se å få sydd igjen øya og munn på han ubrukelige birollen der med en maisplante og heng han på tørk som et fugleskremsel på åkeren. Fra filmen Children of the corn 3 

Unknown


..En dame har ertet på seg en illsint morerisk snømann. Først får hun halsen surret inn med juletrelys, så masse knuste julekuler stappet inni kjeften og gjentatte ganger få trykket hodet ned i julekuleesken til de sprekker. Tilslutt blir hun hengt opp i juletreet etter halsen med julestjerna på hodet. Fra filmen Jack Frost

images-2

images-1


..bli oversvømt av kokende lut. Og for å gjøre det enda jævligere skjer det foran datteren din. Fra filmen Jeg er Dina

9c4681f2952217cf183a7262604646c6


..Jigsaw er misfornøyd med menneskeheten igjen, denne gangen på en tidligere morder. Han vil at morderen skal pulverisere hendene sine før en sylskarp massiv pendel når magen hans. Han får et minutt og yes, dere gjetta riktig. Han rakk det ikke..

Det vil si; Han rekker å pulverisere hendene sine, men også å bli «pendlet» i filler. Fra filmen  Saw 5

the_pendulum_trap

 


..bli ridd(type sex) og samtidig saget i støkker med motorsag, mens man observerer to stakkarer som tvinges til å onanere til hele greia. Fra filmen ABC s of death: Bokstaven L

tumblr_mhiv00WORG1r51sqvo1_500

 


..fore seg selv levende til løvene. Fra filmen The happening.

Unknown-1


..å bli fortært av sinte rødmaur fra innsiden og ut. Og rekke og registrere at du blir båret ned i selve redet for å bli festmiddag. Desverre uteblir noe av medlidenheten når han er en klassisk bad-guy. Han slo jo Harrison jo!- Bare spis! Fra filmen Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull

crystal7


..å bli sugd(ikke sex) fast i en slags propp på bunnen av et badebasseng og tømt for innvoller, mens du desperat prøver å si fra til vennene dine som bader og koser seg rett over hodet ditt. Fra filmen Final destination 4

Unknown-3


..Et av tidenes mest absurde selvmord er når gærningen i denne filmen (rett før politiet tar han)kaster seg mot en åpen saks med munnen først for faan?? Fra filmen The dead zone

sl7

hqdefault


.. å gape rundt en fortauskant og litt senere ha noen som hopper på hodet ditt.  Fra filmen American history x

images-3

 


..å bli dratt inn i en gigantisk klesrulle.(Bare King as..) Fra filmen The mangler.

laundry


..et sjokkerende og uventede dødsfall i en ellers så moralsk korrekt Amerikansk filmverden er når Nash (dama til helten) bli trekt i stykker av en bil og en trailer som kjører hver sin vei. Fra filmen Haikeren

the-hitcher-1986-


..her kommer selvfølgelig det uungåelige: Bli kvalt av noen andres bæsj fordi munnen din er sydd rundt en annens analåpning. Fra filmen The human Centipede 

human-centipede1


.. Den forfengelige premiebitchen Judy, som blir penetrert av en glovarm krølltang. Fra filmen Sleepaway camp.


..Harry har klådd på feil dame og hennes sjalu mann begraver han(det vil si, han må grave hullet selv mens han blir truet med pistol) opp til nakken i sand. Harry tvinges til å holde pusten lenger og lenger når tidevannet kommer. Det tar sabla lang tid og dø sånn, men han drukner tilslutt mens mannen sitter og ser alt hjemme på live opptak med en drink. Fra filmen Creepshow 

creepshow-tide-you-over

creepshow4


.. Bli hengt opp i stålkroker fra puppene og blø ihjæl sakte men sikkert er bare en av mange jævlige scener og dødsfall Fra nastyen Cannibal ferox

1398045653298


.. bli drept av en søt hvit flyvende kanin. Fra filmen Monty pyton and the holy grail

gore

Bolognese anyone?

 


.. å ha blitt injisert med et serum som får smerte til å bli nytelse og ende opp med å spise deg selv. Fra den fantastisk grafiske filmen Naked blood

images-4


..bli kvalt av vagina bobler fra helvete. Yup, det var det jeg skrev. Fra filmen Female ninjas, magic chronicles

images-5


..bli slått sakte men sikkert ihjæl med en teskje. Fra kortfilmen med langnavnet The horrible slow murderer with the extremely inefficient veapon

047d5f26b-1


..teste døden for så å bli gjenopplivet for å prøve å fortelle om den andre siden. Fra filmen Flatliners

flatliners

 


 

2

Hvilke dødsfall på film har satt sine arr i sjela di?

 

 


Ekkelt deler kortfilm: La cabina (1972)

Neste ekle liste er rett rundt hjørnet folkens. Imens kan dere kose dere med denne uhyggelige og for så vidt tankevekkende kortfilmen!

Ha en ekkel helg!

2


En kjappis: Nightcrawler (2014)

nightcrawler-poster

En kategori som heter kjappis. Dette er raske, litt kortere, gjerne litt mer ugjennomtenkte anmeldelser, som sikkert inneholder litt skrivefeil. Målet er å få ut fler filmopplevelser og skrive mens inntrykket er ferskt:

Når man må betale 150 friggin spenn for en kinobillett, er det bra at det innimellom kommer filmer som er verdt hver eneste opptjente kronasje.

Nightcrawler er en sånn film. Dette er steike meg en av de mer givende kinodatene jeg har hatt på en stund.

Litt om handlingen.

Lou Bloom er desperat etter jobb. Han vil gjøre så og si hva som helst for å tjene litt gryn. Når han en kveld kjører forbi en bilulykke og ser et kamera team filme ulykken og selge det til den nyhetskanalen som betaler mest, begynner en ide og spire.

Jake Gyllenhaal gjør den ekleste rollen i hele sin karriere med denne American psyko-aktige, ”nothing too loose” figuren Lou.

esq-jake-xlg

Selv om Jake spiller en forholdsvis mørk rollefigur i Donnie Darko også, kan disse to ikke sammenlignes. Hvor han i Donnie spilte en trøblete tenåring med indre demoner, ligner han i Nightcrawler mer en slags uempatisk, iskald, perfeksjonist-psykopat, som gjerne (bokstavelig talt)går over lik for å oppnå sine mål. Lukter jeg også et snev av asbergers?

Når han ved en tilfeldighet oppdager at han har et ”naturtalent” i å filme ulykker og selge det til nyhetskanaler begynner kjedereaksjonen. Litt skryt fra Tv veteranen Nina, som kjøper hans første opptak til Tv, gjør at Lou nærmest blir besatt av å skaffe mer makabre opptak. Det virker på meg, at dette er første gang på lenge han har fått noen som helst form for annerkjennelse og følelsen av å mestre noe. Han vil naturlig nok ha mer.

images-6

Det utvikler seg et interessant samspill mellom Lou og Nina. Hun trenger han til å beholde seertallene for kanalen, det vil si, filme mest mulig sjokkerende ulykker og generelle voldstilfeller når det skjer, men ”betalingen” han ønsker er rimelig drøy.

Selv om hun føler en viss avsky og er sjokkert over hans manulipative måte å drive forretninger på, fasineres hun også. Vi som seere kan forstå hvorfor. De er et speilbilde av hverandre og driver mye av det samme spillet.

jake-gyllenhaal-rene-russo-nightcrawler

Nightcrawler foregår mest ute på veien om natten og det hører med endel venting på at ulykker skal skje. Dette høres kanskje kjedelig ut (og mulig noen synes det også) men jeg lever meg helt inn i det. Jeg spisser ørene for den skurrete politiradioen, som når som helst kan annonsere neste potensielt blodige scenario. Jeg sitter faktisk på et tidspunkt og nesten hååper at blodet skal sprute enda litt mer så Lou får et bra opptak. Og det er jo nettopp dette som er skuerspillerkunst. Når man begyner å «heie» på gærningen i filmen fordi hans brennende engasjement smitter over på deg.

nightcrawler-1

Veldig mye av spenningen ligger i det konstante kappløpet om å komme først til ”lokation,” kaste på seg filmutstyret og få med seg mest mulig blodige detaljer på så nært hold som mulig før konkurrentene. Adrenalinet pumper i blodåra i tinningen på Lou, og jaggu sitter jeg og dirrer litt sjøl og. Fikk han det? Fikk han en god vinkel på det maltrakterte ansiktet? Rekker han først fram til Tv stasjonen?

Når jeg kom hjem om kvelden og skulle legge meg var det tomme, kalde blikket til Lou bloom det eneste jeg så på netthinnen. Og merk dere dette: Jeg tenkte aldri at det var Gyllenhaal.

Det var Louis Bloom.  godt spiller han. Det stive smilet hans, det udefinerbare kroppsspråket. Og svaret han gir partneren sin som påstår at han ikke forstår mennesker.

“What if my problem wasn’t that I don’t understand people, but that I don’t like them? …”

Toronto Film Festival

Lou blir viklet inn i Medias makt. Jeg som seer blir også engasjert, og senere ettertenksom. Tenk hvor «blodtørstige» vi har blitt. Hvor opptatt vi er av å få med oss andres ulykker. Jeg kan ikke si at jeg ikke kjenner meg igjen: Ser jeg en overskrift om at en baby er tent på og kasta ut av 12 etasje kjøper jeg faan-meg avisa for å lese om det(!)

Sånn er de fleste av oss, men å klandre media er også for enkelt. Hele greia er mye mer kompleks og det er dette jeg liker med filmen. Det setter i gang noen knirkende tannhjul og en rasende debatt.

Se en av de mest intense scenene i filmen hvor vi følger nyhetssendingen fra bakrommet og er vitne til hvordan de bygger opp, nærmest messer de samme setningen igjen og igjen for å plante frykt i seerne. Redigerer en trussel inn i stua, som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Det får deg til å tenke sant? Hvor mye av nyhetene du ser er konstruert, klippet og limt og lånt fra gammelt materiale for å virke mest mulig sjokkerende, så du ikke skifter kanal?

Filmens ekleste og mest eksplosive scene er den eneste gangen Lou viser sterke følelser og skriker til sitt eget speilbilde før han knuser det. Det virker som det kommer en oppsamlet storm av selvavsky.

hqdefault

Javisst er det på grensen til et par tegneserie lignende bilder og en hel del ”urealistiske” settinger. Foreksempel at han kjører rundt i et kjøretøy som er like oppsiktsvekkende som et juletre i Mai, og at han alltid rekker å «bli ferdig» med opptak i siste sekund før politiet kommer, men jeg tror ikke Nightcralwer noensinne hadde som hensikt å virke realistisk, men heller belyse et tema på en svartkomisk måte.

moving-body-1

Tentakler for EKKELhet

sterk 4/8

4

Men Lou må få en ekstra for innsats as…

1

 

 


That cold day in the park (1969)

large_uAXgnQnn1b4OWiSSTBzq2v43xA7

For folk som har rolige barn som sover sånn ca når de skal, så er det sikkert null problem å se en film om dagen. For oss andre som får små mini-turbo-maskiner er det ofte at en film, som denne, må deles opp i åtte omganger, over flere dager. Siden jeg i tillegg så filmen på you-tube med VHS bilde, rusten lyd (uten tekst) og hele greia oppkuttet i fillebiter hadde jeg ikke de største forhåpninger om at dette kom til å bli en minneverdig greie.

Ikke har den noen særlig sjokkerende effekter heller. Null nix med blod og generelt er den ganske lavmælt, treig og gammal!

Det fantastiske er at fortsatt klarer denne filmen å klebe seg rundt meg som en plastfolie og skvise nervesenteret. Og sjeldent mellom tittingen, bleier og grøtkliss slipper den tankene mine.

En del av meg lurer fælt på hvorfor jeg synes denne filmen er så ekkel. Jeg tror det må være dette …. Jeg vil kalle det ”Altman grepet”. En følelse jeg også kan få av å se en Haneke film, fordi jeg vet at reggisøren ikke nødvendigvis følger de uskrevne ”reglene” og man kan aldri være helt forbredt på hvor det bærer, eller hva man kan ende opp med å føle etterpå.

Litt om handlingen.

Frances er en rik ensom dame. En dag det regner ser hun en gutt sitte å fryse på en benk i parken. Hun løper ut i regnet og hoier inn den ukjente gutten til sin overklasse leilighet.

33f4000a-8e13-4f5b-98b1-000000000322

Så begynner det. En merkelig uforutsigbar affære. Siden gutten virker å være stum blir det rom for mye undring. Vi vet ingenting om han i likhet med Frances og det blir å gjette seg til det meste ut ifra hans ansiktsuttrykk.

Frances, som tidligere i filmen har virket som en livstrøtt fraværende litt anspent overklasseb…tch lyser opp og fyrer opp et engasjement man ikke har sett maken til. Hun disker opp mat, nærmest kler av han og putter han i badekaret, vasker og tørker klærne hans. Han får eget soverom. Hun tilbyr til og med å kjøpe en fjernstyrt seng til han (!)

Hun handler nye klær til han allerede dagen etter og dresser han opp som en mannekengdukke.

20120510-001338

I tillegg babler hun høl i hue på stakkaren. Det formelig fosser ut. Akkurat som om hun kompanserer for hans stillhet. Det er mye å ”hente” i disse enveis monologene hennes. Det er sprekkfullt mellom linjene. Mellom kakesnakk og trivielle hverdagslige sysler om vær og vind tyter det fram en hel del ubehandlet forstenet følelsesliv og dystre konflikter. Noen ganger er disse små ”forsnakkelsene” et av filmens ekleste elementer fordi det virker helt ubevisst fra hennes side.

Som om de skulle kjent hverandre i mange år eller det var en kjær som hadde kommet hjem, avslutter hun kvelden med å si noe så merkelig som:

”Im very glad youre here”

images-1

Utviklingen av denne tilsynelatende uskyldige velmenende handlingen får konsekvenser ingen av dem kunne drømme om.

Konflikten begynner så smått å ulme. De har totalt forskjellige oppfatning av den andres oppfatning av situasjonen. For Frances er livet snudd opp ned. Hans ankomst er noe av det største som har skjedd henne på mange år. Hun er tydelig stresset og det er til tider vondt og litt flaut å se på hvordan hun fyker omkring som en forelsket skolejente for å tilfredsstille med mat, vin, nye klær og til og med prostituerte for at han ikke skal forlate leiligheten. For gutten er dette bare en beleilig situasjon for øyeblikket og han gjør som han vil.

TCDIP 2

Han svinser uberørt inn og ut av vinduet på soverommet ”hans” som om det skulle være et hotell, om dette kan være en metafor på hvor flyktige og uberegnelige ungdommer og da spesielt gutter i en viss alder kan være.

Man kan kjenne fortvilelsen hennes lang vei når hun begynner å miste kontrollen og desperat spikrer igjen vinduene og låser han inne. Slike følelser kan oppstå både hos en beskyttende mor og en sjalu kjæreste.

Frances virker å ville være begge deler.

Sandy Dennis leverer en vulkan av en figur. En som ikke har hatt et utbrudd på mange hundre år, men akkurat har begynt å murre.. Hun er farlig god i sin tolkning og underspiller ut til fingerspissene hvordan det er å være rik og ensom- og litt kåt. Hun vet ikke hvordan hun skal håndtere disse nye følelsene som kommer strømmende når den nye gutten dingler bekymringsløst rundt i leiligheten hennes.

00186306medium

Likesom vi ser i to av Altmans andre filmer Images og 3 women følger vi også her utfordringen ved det å være kvinne på forskjellige nivåer. Alle inneholder kvinner som babler mye, akkurat som de prøver å holde en en slags stigende panikk nede. Jeg kan ikke hjelpe å tenke på Polanskis uavhengige triologi Repulsion, Tenant og Rosemary som minner om disse tre. Det går en slags rød tråd igjennom alle, selv om de mer enn godt nok kan klare seg som selvstendige filmer.

Lik som Lynch sine røde draperier og Polanskis skjellsord ”Monstre” har Altman også sine gjennomgående kjennemerker: Å zoome inn og ut på for eksempel glass og pynt som skinner og dingler. Det deler scenene på en soft måte. Litt som å flyte over i noen andres drøm. Å viske ut virkeligheten. Dempe den.

images-4

En annen teknikk han ofte bruker, er å kjøre dialoger parallelt. Noen ganger kan det virke som tomt pjatt som ikke har noe med scenen å gjøre, men min teori er at denne ”bablingen” ofte kan være nøkkelen til hele filmens ”kjerne”.

Det er litt vanskelig å forklare men det føles litt som å måtte være på to steder samtidig. Og sånn er det jo ofte i livet. Jeg merker at jeg ofte ikke klarer å stenge ute samtalen de to foran meg på bussen har, selv om jeg prøver aldri så hardt.

Altman fikk sterk kritikk for dette i en tidligere film, hvor en produsent mente at det var helt skandaløst å overlappe dialoger på den måten. Det viste seg senere å bli en populær teknikk for å få til en mer realistisk dialog.

Altman bruker også denne teknikken for å fortelle oss ting om hovedpersonen i That cold day in the Park. For eksempel overhører vi en samtale hos gynekologen når en tydelig anspent Frances skal til legen. En samtale mellom tre kvinner om pessar, graviditet og størrelser på menn. Så vidt jeg vet er alle disse temaene touchy for Frances. Selv om hun ikke deltar føler vi på en måte at alle temaene angår henne. Og det er akkurat som hun føler at vi føler det. Det er meget effektivt. Det forteller oss sublimt det vi lurer på, uten at hovedpersonen trenger å gjøre noe annet enn å reagere på de riktige stedene.

images-3

Filmen gir en ubehagelig følelse. En virkelig ubehagelig følelse. Hele tiden er det en slags nervøsitet i luften.

Jeg føler meg som en spion store deler av filmen, som helt uinvitert kikker inn i stua (og hodet) til noen ukjente. Litt som å høre videre på telefonen når den andre enden tror at han/hun har lagt på. Vil man virkelig høre hva folk gjør og sier når de tror de er alene?

images-2

et tidspunkt i filmen får man øyekontakt med Frances gjennom noen persienner og det er nesten så jeg skvetter til, klar til å unnskylde meg. Det rekker man ikke for hun trekker gardinene for.

Jeg tror hovedtemaet i That cold day er ensomhet, men det er rom for masse annen tolkning. Vinklingen er ytterst interessant. Hun inviterer inn denne ukjente gutten. Hvorfor? Av omsorg (ingen barn) begjær? (Ingen mann) Selskap? (bare gamle kjedelige venner)

I hennes verden som domineres av gamle pompøse, overfladisk, moralsk korrekte fossiler blir det naturlig nok et frisk pust når det kommer inn et så anderledes element. Det skal ikke mer til enn at han ikke har sokker i skoene for å gi henne en rar følelse av noe forbudt og spennende. Noe våkner i henne.

Se scenen hvor de leker en slags klappe lek, blindebukk tror jeg vil kalte det. Det ligger endel seksuelle undertoner under, men jeg mistenker at det er mest fra hennes side. Hun peker på rødfargen i skjerfet,

”Thats the red that symbolises the flame …in my hart”

Hun lever seg tydelig inn i ”leken” Etter en stund hvor hun har famlet etter han med bind for øynene, og ikke finner han oppdager hun at han brått har forlatt leken og hun står alene igjen i en tom stue med dirrende kropp.

99

Det topper seg for Frances i filmens ekleste scene hvor hun betror seg til gutten, virkelig åpner seg. Utfra sin dypeste sjel. Senker seg ned på et nesten umenneskelig ydmykende nivå Begynner pent med å fomle seg fram til at hvis han har lyst å ligge med henne så er det greit, så til å legge seg inn under dyna, snike seg innpå og det ender i en nærmest bedene ordre. Når hun tar det siste skrittet og rører ved hodet hans oppdager hun sjokkert at hun hele tiden har betrodd seg til en hårtust som ikke er han, men en dukke som har ligget under dyna sammen med noen puter.

Det paradoksale er at hun først sier,

”Its so strange knowing someone else is in the house, im so use to being here alone”.

 Snuppa, du er fortsatt alene.

Skriket hun utstøter når hun ser konstruksjonen hans kommer uansett til å følge meg i årevis. Kanskje et helt liv. Det går gjennom marg og bein, stål og betong. Denne grusomme, voldsomme reaksjonen symboliserer også vulkanens første utbrudd og filmens vendepunkt.

Jeg kjenner på mange følelser gjennom That cold day. En del av meg synes synd på Frances, i hvertfall når du gjennom monologene hennes forstår hvilken torturert sjel hun egentlig er. Men så tenker jeg: Hvem er det som egentlig tar inn en gutt fra gata og sporenstreks overøser med gaver, klær, mat, vin og antydninger til videre hygge? Og hvis JEG hadde vært en gategutt hadde ikke jeg bare spilt med å tatt imot gavene, maten, vinen, og kanskje hoppa over resten fordi hun kunne vært mora mi?

TCDIP-Burns

Robert Altman er en viktig og fryktløs regissør. Filmene hans er alltid aktuelle. Om de er fra 60 tallet eller årtusenskiftet. That cold day in the park  er kanskje ikke et av hans mest kjente verk, men føyer seg inn i rekken av filmer som gjorde det motsatte av å følge trenden og sikte mot kassasuksess. Han lagde alltid filmer han ville uten å følge Hollywoods oppskrift for å lykkes som regissør. Det er imponerende å se hvordan hans liv konstant gikk i bølgedaler med suksess og fiásko. Han var helt på topp og langt under bunn, men han ga aldri opp sin lidenskap. Jeg vil tro han er et følelsesmenneske og det kommer tydelig fram i både regi og hans valg av prosjekter. Alt dette er godt formidlet i dokumentaren Altman. Som jeg anbefaler å se før filmene. Eller etter. Eller begge deler.

If you don't have a leg to stand on, you can't put your foot down. - Robert Altman

If you don’t have a leg to stand on, you can’t put your foot down. – Robert Altman

Jeg merker spesielt godt med denne typen film, at min oppfatning av ekkelhet endrer seg i takt med alderen. Før var det i større grad basert på innvoller og forskjellige bisarre måter å dø på, men nå kan jeg bli totalt forstyrret av for eksempel et familiedrama eller folk som har ”hverdagsangst”. Jeg antar at det føles mer relevant.

Jeg kommer aldri til å slutte å anmelde folk som tvinges til å spise hverandres bæsj og sånn, så ta det med ro, men vi må tåle litt «voksenfilmer» innimellom 🙂

Tentakler for EKKELhet 5/8

5


«Hunted» The war against gays in Russia.

Docs_HuntedGaysPoster-202x300

Lyst til å se noe skikkelig ekkelt?

Se den sjokkerende dokumentasjonen Cold fear-Gay life in Russia aka «Hunted».

Dette er et land som står bom stille i utvikling på det punktet. Det kan nesten virke som Russland går baklengst inn i steinalderen med sine holdninger. Er det uvitenhet? Frykt? Er det massesuggesjon og flokkdyr mentalitet?- eller rett og slett trass? Skremmende er det uansett- og skikkelig skikkelig provoserende!

Dokumentaren lå på NRK nett Tv, men er desverre gått ut. Man kan dog finne den på youtube med litt dårligere kvalitet. Der heter den «Hunted in Russia». 

Unknown-1

Forvent å føle noe.

HuntedChurch

 

2