Sinna mann.

400198_playerposter

Barnebøker ekle? Er det mulig?

Det er det.

Det å introdusere barn for tyngre temaer som rus, depresjon, vold og misbruk kan være en utfordring og en ganske ekkel affære i seg selv.

Hvordan skal man for eksempel forklare et barn på 4 år at mamma ikke vil leve lenger? Eller at pappa slår fordi han har det vondt?

Noen har tatt oppgaven – å prøve å hjelpe oss ”voksne” å forklare det gjennom illustrerte bøker. Mange mente dette med vold og døden ikke hadde noe i barnebøker å gjøre, men jeg er helt uenig.

Jeg synes det er fint.

Altså, ikke fint fint. Dette er ikke hyggelige temaer, men det må snakkes om! Spesielt hvis det er relevant i familien eller blant nære venner.

Min venninne jobber som lærer og tipset meg om disse bøkene.

Håret til mamma handler om psykisk sykdom , And døden og tulipanen handler om døden og denne jeg skal vise dere filmatiseringen av, Sinna mann handler om vold i hjemmet.

Når denne boka visualiseres er det gjort med en grusom realisme. Hjertet mitt hamrer og skrangler og flere ganger drypper det på tastaturet. En tanke kravler seg frem i den seige klissete knuta som kalles hjernen og er tilslutt øredøvende i sin stillhet;

Hvor ensomt det er å være et skremt barn.

Som jeg tidligere har nevnt i anmeldelsene av for eksempel Max og Mary som også er psykiatri forkledd som animasjonsfigurer, er det akkurat som om formidlingen blir sterkere når det pakkes inn i en barnslig strek. Du tvinges ned i knestående og ser det fra barnas perspektiv.

Ingenting er barnslig med Sinna mann, bortsett fra barnet i den.

Det er en skrekkfilm som ryster meg som (såkalt) voksen langt inn i margen. Sinna mann setter et dypt, mørkt avtrykk i hjertet mitt og tankene går til alle barna som lever med dette hver dag.

Boka ble nominert til kritikerprisen og paradoksalt nok ”Årets vakreste bok”

Jeg må undertegne på et utsagn fra en av de andre anmelderene av filmen «Se den med varsomhet»
https://tv.nrk.no/program/MSUI26009011/sinna-mann#