Colic (2006)

Colic_the_movie_poster

Mye av grunnen til at ekkeltbloggen har stått litt ”stille” det siste året er fordi jeg faktisk produserte et nytt menneske. En bitte liten person som snur opp ned på alt.

Ja faktisk alt.

Jeg fikk en baby som skreik mye. Sånn var det bare. Jeg dro på helsestasjonen og hadde et ønske om at det faktisk skulle være noe galt med ungen, sånn at jeg kunne ”fikse” det, skaffe medisiner, få kontroll på situasjonen. Herregud som jeg bare ville at den ungen skulle slutte å skrike. Det gikk kaldt nedover ryggen på oss når vi fikk mistanke om den uhelbredelige kolikken.

Det var ikke kolikk, hun var ikke syk. Hun var faktisk i knallform.

Hun ville bare skrike.

Etter 4 intense måneder ga det seg litt, og vi fikk fargen så smått tilbake i ansiktet. Hun lager fortsatt mye lyd, men nå er det i det minste byttet ut med koselig babbel og moderat roping av ordet Nei! heh...

Når jeg leste om denne filmen tenkte jeg, Jøss…! Hvorfor i all verden har ingen laget en skrekkfilm om dette før? (noen har jo sikkert det) men virkelig!! Dette er jo den ultimate horroren, nerveslitern, moderne tortur i aller høyeste grad.

Litt om handlingen.

Et par som allerede er på randen, prøver å lappe sammen forholdet med barn og giftemål. (Det funker jo alltid sant..) De får en unge med kolikk og den allerede ladede spenningen går over styr. Ungen gråter ustoppelig, faren jobber overtid og moren holder på å gå å veggene hjemme, pluss at hun mistenker utroskap. På toppen av alt setter naboen fyr på seg selv i en bisarr ulykke.

hqdefault-2

Konseptet får masse gratis. For hvem synes ikke det er jævlig å høre på en unge som skriker hjerteskjærende i flere timer, dager ja, måneder uten noen konkret grunn.

Colic tar det enda et skritt videre og gir oss den virkelige grunnen til at kolikkbarn gråter.

Ikke at det har noen hensikt å skremme allerede tynnslitte småbarnsforeldre, men tenk deg dette: Hver gang ungen din gråter er det ikke fordi det er luft i magen, neida,- det henger noe ondskapsfullt jævelskap over senga og puster råtten ånde på dem. Skraper dem under armen med en spiss krum negl. Jeg bare sier det, ta en ekstra kikk under senga og i skapet og ikke bli overrasket hvis du finner to svarte bein som tilsynelatende ikke har noen tilhørende kropp som lusker rundt barnesenga.

hqdefault-1

Joda, Colic har noen ekle scener, men det redder ikke helheten i filmen. Jeg synes den er litt slow uten å klare å være ordentlig spennende. Jeg hadde aldri trodd disse ordene skulle komme ut av min munn, for jeg elsker jo sakte oppbygging!! Problemet for meg med colic, er at det er alt for mange slike lange oppbyggende scener som ikke klarer å skape en skikkelig nerve. Og heller ikke et tilfredsstillende klimaks!

Jeg er ikke nyskjerrig på hva som lager den mystiske lyden. Jeg synes heller ikke det er så skremmende eller i det hele tatt interessant at alt skal bygges opp mot en eksplosjon et sted- eller en brann for den saks skyld.

Det mest oppsiktsvekkende er hvor lite jeg bryr meg om menneskene i filmen. Og kanskje minst om ungen som skriker non-stop i hjerteskjærende kolikk. Javeeel det kommer en amok takvifte mot han på gulvet… Ok gjeesp, der holdt han på å bli spiddet av noen rør …

Det er liksom noe som mangler på intensiteten.

vidaspassadas_00

Musikken høres litt sånn Tv- serie aktig ut, og man skal virkelig ikke undervurdere hvor viktig musikk kan være i en film. Jeg tror faktisk at ingen musikk er bedre enn døll musikk. Bortsett fra et vanntett konsept med et tema som uungåelig burde berøre veldig mange, er filmen usedvanlig tam, og jeg vet ikke hva som har skylden.

Dessuten lover traileren at det skal bli gory. ”Beware” og greier. Ja hadde det enda vært det, men dette kanskje er en av de minst sølete asiatiske grøsserne jeg har sett på veldig lenge.

Det ekleste i filmen må bli hylingen til ungen med såkalt demonkolikk, delvis fordi det er forferdelig slitsomt, men også fordi jeg lurer hvor sunt det er for denne lille gutten og spille så lange scener med å skrike seg hes.

colic5

Som alltid ønsker jeg meg litt mer enn at ting bare går over fordi man har bursdag, klokka slår tolv eller noe eksploderer. Demonen bare gir seg lizm…? Vi har jo lært i alle andre filmer (kanskje spesielt de Asiatiske) at demonen er det eneste som ikke stopper. Aldri. Den klorer seg fast, komme ut av tven, kryper ned fra loftet, titter inn gjennom hullet i hjernen din. Det kan da ikke plutselig være så enkelt?

colic3

Det er kanskje bedre å se Tre menn og en baby,– der skal det jo faktisk ha somla seg med et ekte spøkelse under produksjonen.- Sier dem..

hqdefault

 

Tentakler for EKKELhet 3/8

31