Wetlands (2013)

MV5BMTk5NTIxNDk4NV5BMl5BanBnXkFtZTgwNTQ1ODU0MjE@._V1_SX214_AL_

Er det noen som husker den motbydelige do scenen i Trainspotting? I mange år trodde jeg den aldri kom til å bli overgått i sin ekkelhet. Men mine damer og herrer- her kommer Wetlands trippende inn og kjemper om en toppplassering i katgorien: «Hvor jævli kan en doscene faktisk bli?»

Litt om handlingen.

Helen er en sterilisert tenåring med hemoroider. Når hun en dag havner på sykehuset etter en uheldig barbering, vil hun bruke situasjonen til å føre foreldrene sammen igjen etter skilsmissen.

Åpningsscenen (som altså involverer en dass helt uten papir i råsilke) er så blod syre fet at jeg måtte se den tre ganger, bare for å klare å fatte omfanget av hvor utrolig dristig og kreativt gal den faktisk er.

feuchtgebiete-der-film-kino

Bli med på introduksjonstrippen der vi rett og slett reiser inn i selve nerven på et kjønnshår som ligger klistra til dosete limt sammen av en seig tisseflekk. Vi dykker ned i hårets kjerne: Et eget lite samfunn med diverse organismer bor og gror der. Når jeg suser innover i dette fargerike landskapet bestående av en god mix unevnelige ekle skapninger, føler jeg meg litt som Alice in føkked-up-pubichair land. Man trenger ikke dra ut i verdensrommet eller ned på havets bunn for å finne monstre. Og alt dette får du altså levert innen filmens første fem minutter!

Dette er den bemerkelsesverdige historien om Helen. En jente som svinser rundt på skateboardet sitt med et pussig hygiene eksperiment der hun selv er prøvekanin.

Det er vanskelig å ikke digge Wetlands (røffly oversatt til våtmarker) umiddelbart. Kule knæsje farger, fengende musikk og oppfinnsom bruk av kamera : For eksempel å følge en finger med salve opp i et mørkt rumpehull er jo ganske nytt og spennende, ihvertfall for meg. Det som dog stjeler hele showet er filmens ansikt utad, Helen.

990165_055

Hemoroider er ikke spesielt sexy, men filmens hovedfigur Helen har så mye karisma og sjarm at hun klarer det utrolige: å få hemoroidene sine til å høres søte og interessante ut.

11

Helen er oppdratt av en fanatisk renslig mor som i tilegg bytter religion og livsstil hver måned. (Her stinker det psykiatri) Moren mener bestemt at en jente biiip blir mer møkkete og syk enn en gutte biiip. Renslighet er det aller viktigste i livet. Vi får et tilbakeblikk på Helen som liten, med store gumihansker igang med å skrubbe et kritthvitt klosett. Dette står i komisk sterk kontrast til den grisete åpningsscenen.

Et sted i filmen forteller Helen at morens største frykt hvis hun skulle dø offentlig, er om noen skulle sjekke trusen hennes og finne spor! Utflod eller brems. Som vi ser på begynnelsen av filmen er Helen (demonstrativt)? gått helt andre veien og liker å oppsøke de mest skitne doene i byen. Helst vil hun gå barbent inn på det myraktige seige gulvet og marinere underlivet sitt i alle godsakene doskåla har å by på. Hun og venninnen bytter stappfulle blodige tamponger og livet er herlig.

 

tnt24.info_Wilgotne_miejsca_-_Feuchtgebiete_2013_BDRip_XviD-GHW_Napisy_PL_AgusiQ_.mid_8804__1039742

Folk med basselusk-issues må for guds skyld enten holde seg langt unna denne filmen, eller alternativt bruke den som terapi. Jeg mener det helt seriøst!! Dette vil skade deg! Vi snakker men type varig. Den tramper inn i den rene lavendelduftende moralske porselensbutikken med sølete, illeluktende sko og tar med fettete, snørrete fingre på alle krystallglassene.

TRAILER THUMBNAIL- Våtmarksområder

Jeg er forferdet langt inni ekkelhjertet mitt, samtidig som jeg fniser hysterisk av entusiasme over å se noe virkelig nytt og fryktløst som tar opp de mest unevnelige tabubelagte temaer, som likevel alle kan relatere til.

 sxsw14_wetlands

Veldig mye tilsier at man burde ha opplevd Helen som en avskyelig dame, men jeg gjør ikke det. Selv om hun ikke vasker den sædklissete hånda si etter en ”tjeneste”, senere ruller sammen de størknede sædrestene til en ball som hun spiser og spidder rumpa si på en sykesengpedal så blodet spruter(thats right)er det umulig å ikke bli forført av hennes henrivende sympatiske måte og gjøre de ekle tingene på. Hun får det til å virke så «riktig».

Det er ikke mange som klarer å få en seanse i badekaret med en masse grønnsaker til å bli skikkelig hot- men her er det altså tilfelle. Hun kaller seansen for ”grønnsakstest” hvor hun … ja det er korrekt, tester deres prestasjoner og gir poeng.

Ps Gulrot vinner og ingefær taper.

images-3

”Jeg elsker deg, kan du drite på magen min”? Nei nei, ikke skru av ennå!! Selv om det er et par ”bedritne” heh situasjoner i filmen er Wetlands mer enn noe annet et følsomt drama. Helt strippet for rakna rompehull, størkna sædkuler, felles sperming over en pizza og onani med en avokadostein er Wetlands et ”ganske vanlig” skillsmissedrama om dysfungsjonelle familieforhold. Hvordan barn preges av foreldres handlinger og stemninger og som veldig gjerne vil prøve å få ting tilbake sånn de var før. Barn leter desperat etter anerkjennelse og vil gå ekstremt langt for å forsvare sine foreldres tankeløse eller egoistiske handlinger.

images-5

Som Helen sier selv om sin far ”Han sårer meg uten å mene det”

Yes! Det gjør han. Han knuser hånda hennes i bildøra og diverse andre koselige ting. Men den mest fantastiske scenen som viser farens fraværenhet, er når hun som åtteåring med store øyne spør om faren kan smøre henne med solkrem på stranda og han dæljer på en klump uten å se på henne engang. I neste scene ser vi Helen med 3 grads forbrenning – et håndavtrykk fra faren er det eneste som ikke er brent.

Selv om filmen ofte er ustyrtelig morsom har den like mange av disse dystre vonde øyeblikkene. Se scenen når moren strekke ut hendene og ber datteren hoppe ned i favnet hennes, bare for å flytte seg i siste sekund og la knæra hennes smelle i asfalten.

Dont trust anyone, not even your own family. Better a bruised knee now, than a broken hart later”

 0

MV5BMjE3NDg1NTM2OV5BMl5BanBnXkFtZTgwNTcxNjQ1MjE@._V1_

Moren snakker av erfaring. Den notorisk utro mannen hennes (Helens far) er en vanskelig mann å leve med. Helen forteller at han danser sånn som folk med enten veldig stor svingstang eller mye penger. Faen har begge deler.

Er den uhygieniske biten som virker så dominerende i Wetlands bare metaforer på et ”barns” rebelske takling av en skilsmisse og om å bruke ekstreme virkemidler for å føre de sammen igjen eller få oppmerksomhet? I dette tilfellet også en ganske så lav terskel på tilfeldig sex med kjente og ukjente. (farens fravær? godkjennelse?)

carla-juri-screaming-wetlands-01-350x164

En annen ting jeg lurer på, er om filmen parallelt stiller et kritisk spørsmålstegn til det overhygieniske samfunnet noen av oss lever i: Helen for eksempel gnir alltid skrævet sitt over og ”gjør ren” dosete på alle offentlige toalett. Jo mer skittent jo bedre. Hun har aldri hatt så mye som en liten soppinfeksjon. Selv om selve scenen er motbydelig og kanskje en av filmens mest sjokkerende ekle har hun et slags poeng. Jeg har vel aldri hatt mindre problemer hygienisk som de gangene jeg bodde en uke i skogen uten å vaske meg. Lukta nesten ikke svette engang og håret fikk en merkelig frisk glans som slukka ved første Redken shamponering…! Og hvem vet, kanskje det er mer hygienisk å gni hele slufs over et klissete dosete enn å gnukke på med dr Greve? Spørsmålet er om man tør å prøve…

96db84311e766d35ba63139bb409a51f__400.png

Det er kanskje ikke så viktig om filmen skal gi et ballespark til samfunnet eller ikke, for man kommer uansett ikke utenom det fakta at Wetlands er underholdene, informativ, voldsomt vemmelig og deilig kontroversiell. Her snakker vi bremsespor i blondetrusene, turkis neglelakk og sprutbæsj. Fargerik og festlig som en godtebutikk, svart og dyster som en grotte hvor sola aldri skinner.

trailer--feuchtgebiete_260x145

Wetlands er en skikkelig forundringspakke! En opplevelse hvor det er umulig å forutse hvor handlingen går. Jeg trekker paralleller til Fight club, Trainspotting, Excision og kids. Det er pirrende og noen ganger skummelt å være med til steder Wetlands tar deg, men stort sett er det bare morro- på en sånn passe jævli måte.

feuchtgebiete-5

Filmen har helt klart som hensikt å bli en snakkis og sjokkere sitt publikum, noe den uten tvil gjør, selv om den kanskje bruker opp mye av kruttet i åpningsscenen og ”dabber ” av litt i både ekkelhet og engasjement utover.

Jeg synes også det er overraskende at en film av denne kaliberen velger å avslutte såpass «riktig» og oppklarende.

carla_juri

Synes det er litt morsomt at noen anmeldere skriver at det ikke burde vært laget film av boka- fordi selve filmen har jo kommet alle i forkjøpet og åpner med et sitat om at det ikke burde være laget film om boka. Derfor er det så kult at det nettopp har blitt laget film. Om å ikke lage film.

Ærlig talt, har ikke verden lært noe om omvendt psykologi??

Tentakler for EKKELhet 7/8

7