Intet hørt, intet sett.

Musikk kan være et uhyre viktig elementet i en film. Å ta bort den vil i noen tilfeller være som fjerne hele filmens ryggrad.

Et skolebrød uten skole….

Alle våre følelser kan bli trigget av musikk. Den har en enorm påvirkningkraft. Ihvertfall, hvis du (som meg) har evnen og viljen til å leve deg fullstendig inn i scenarioet. Tenk deg selv hva dusjscenen i Psycho hadde vært uten de «kivskarpe” strykerne, eller hadde du foreksempel blitt vettskremt av det enkle og ganske harmløse ordet “Onsdag” i The shining, hadde det ikke vært for det intense illevarslende orkesteret? Hadde ansiktet mitt sett ut som en medium stekt kjøttkake hvis Brokeback mountain og Bravehart hadde fjernet soundtracket i de sterkeste scenene?

Nå skal det sies at noe filmmusikk også kan bli påtrengende og kunstig. Balanse og timing er viktig. Jeg føler jeg noen ganger blir tvunget til å føle meg enten trist, håpefull eller redd. At det blir skøvet på meg som et svær bløtkake i en komf når du er altfor mett. Det er ikke det bra filmmusikk skal gjøre. Greia med filmmusikk er at du egentlig ikke skal høre den på samme måte, som du gjør med vanlig musikk. Den skal ligge der som et slør. Et perfekt fordelt krydder på en rett, et skreddersydd antrekk på en kropp, en blandet drink med akkurat passe mengde av hver ingrediens. Jada, du blir full alikevel…

Jeg må advare deg om at du ikke burde ha dårlig tid når du skal gjennom dette innlegget, siden noen av videoene krever sin tid og oppmerksomhet.

Her er noen av de soundtrackene som jeg på stående fot husker har gjort sterkest inntrykk på meg:

1. Suspiria. Sighs

Måtte velge en av Goblins mange skrekkstemninger. Denne føler jeg er en av de mest suggererende, illevarslende fra filmen, vedsiden av hovedtema selvfølgelig. Den drar deg liksom med seg selv om du ikke vil, eller tør.

2.  Lost highway. Angelo Bandalamentis «Police» og Rammstein «Heirate mich»

Heller ikke en enkel oppgave å velge fra Lynch universet, siden de fleste av filmene bader i ekkel stemningsmusikk, både fra kjente og mindre kjente musikere. Begge låtene er fra Lost Highway og begge er meget effektive i settingene.

3. Kill Bill 2.  A shiluette of doom

Ennio Morricones oppbyggende tema er perfekt i en av de avgjørende kampscenen og konfrontasjonene i Kill bill 2.

4, The Shining. Music for strings, percussion and Celesta og Rocky Mountains.

Ikke overraskende må et av verdens mest nerverystende soundtrack med på lista.

5, Nattevakten «Joyce blir myrdet».

Ikke akkurat filmmusikk, men en grusomt førfølgende sang, som en av karakterene  i filmen setter på, som også bidrar til å gjøre Joyces skjebne om ikke ennå mer makaber og urettferdig.

6. Twilight Zone. Intro

Den legendariske kjenningsmelodien til en av verdens mest kjente serie om overnaturlige og skumle ting, står som en klippe når det kommer til uforglemmelige temamelodier. Har du ikke hørt den, må du ringe en lege for å sjekke om du i det hele tatt er en homosapiens som hører hjemme her. Her er den for sikkerhets skyld:

7. The Texas chainsaw massacre. Åpningen.

Også et eksempel på hvor forferdelig enkelt det kan gjøres og samtidig få en ettertrykkelig virkning. Tror faktisk selveste Marilyn Manson lånte noen av lydeffektene til begynnelsen på sin coverlåt, Put a spell on you.

8. Kairo

En generelt skikkelig ekkel film som bruker lyden på flere måter til å forme sitt særegne preg. Den kryper ut av høytaleren og pirker deg i nakken. Samboeren min var så dum og sovne under filmen og sier at han våknet av at jeg hvisket ting i øret hans og det kilte!!! (!) That wasnt me dude…

9. Albert Åberg. Intro

Ja, du kjære barndom… Bøkene gikk forsåvidt greit, men hver gang jeg hørte den dystre intromusikken, ble jeg veldig urolig. Det tiltrakk meg og skremte meg samtidig, slik det ofte er. Ennå den dag i dag samme hvor latterlig det enn er, synes jeg melodien føles som en spiral ned i noe mørkt og rart som ikke barn burde bli med på. Someone call a shrink..

10. Shutter Island. Symphony no 3

Selv om komponisten helt klart er inspirert av andre kjente filmtemaer er dette en selvstendig gjennomført, insisterende og  tordnende temalåt som vil bli husket fremover.

11. Last house on the left

Hvem hadde trodd at det å sette på kårni, klovneaktige lydeffekter kunne gjøre en drapsscee ennå mer opprivende? Her er det også de små virkelmidlene som gjør seg stort som en helhet og gjør at scenen skiller seg betraktelig ut.

12. Ravenouse -End titles.

Fantastisk ekkelt og likeså fengende soundtrack gjennom hele filmen, laget av Damon Albarn og Michael Nyman.

13. The Beyond

Stemningsfull og kledelig pompøst fra Fabio Frizzi til Lucio Fulcis klassiker The Beyond. Javisst er det på grensen til det komiske noen ganger, men jeg elsker det og filmene hadde aldri hatt så høy stjerne hos meg uten musikken!

14. Burnt offerings. Drømmesekvensen

På ingen måte fantastisk banebrytende, men denne scenen er så til de grader skummel i samspill med musikken.

And the winner is :

15. 2001- En romodysse

Kubrick med for annen gang og vinner prinsessa og halve ekkelheten med dette utrolig genialt  «enkle» og så til de grader skremmende soundtracket. Det er få instrumenter (som høres ihvertfall) bare en dominerende kormessingen synes å leve sitt eget liv og flyter inn i annen dimensjon. Perfekt til scenene som pirker i det store uforståelige mørket vi har rundt oss. Det hele blir enda skumlere når du tror musikken «dabber av», for så å stige igjen til nye forferdelige høyder. Den slipper deg ikke et sekund.

Jeg har selvfølgelig ikke glemt filmer som, Psycho 1,2,  Omen, Blue velvet, De dødes tjern, Twin Peaks, Requem from a dream, Black swan, Fritt vilt, The thing, Candyman, Exorcist, Jaws, Shidlers list, The sentinel, Alien, The entety, The wicker man, Carrie, Halloween, Crossroads, Amytiville, Dont look now, Gremlins, Rosemarys baby, Necromantic, Repulsion, The other, Picnic at hanging rock osv, osv men hallo! Litt utafor komfortsonen må vi tåle å gå!