Star of David. Beautiful girl hunter (1979)

blog_import_4ea04a7e82e60

Her kommer vinteren…

Endelig begynner det å bli litt mørkere folkens. På tide å la sol, sandaler og støvete Tv skjermer bli et minne. Ekle filmer står i kø for å bli anmeldt, anbefalt eller å få plass på en liste. Japan er først ut med Nikkatsu violent-pink filmen Star of David.

Litt om handlingen.

Etter en voldtekt i sitt eget hjem blir en dame gravid med voldteksmannen og morderen han er. Vi følger sønnen, når han er blitt seksten år og følgene av hans oppvekst, som et barn unnfanget i en voldtekt og sønn av en kaldblodig morder.

Det hele starter en regnfull natt. En morder har rømt og bryter seg inn i en stor, luksuriøs villa. Der voldtar han kona i huset, foran mannen som ligger bundet på gulvet. Filmen åpner som en ørefik. Ingen videre introdusering av personene, men likevel tar det ikke lang tid før man kan sette seg inn i den barbariske situasjonen.

Tenk deg dette: En mann ser kona i hvitøyet, når hun blir voldtatt. Bundet og truet får han ikke gjort annet enn å sprekke alle blodkar i øyet av sinne. En sølete, siklende morder har ramla inn i hans velstelte hjem, og tar for seg av godene. Knar på puppene, grafser i det aller helligste og kanskje verst av alt, kysser henne lidenskapelig.

images-8

Man kan bli tullete i skallen av sånt. Og det blir han også. Hvem kan klandre han?

Voldtektsscenen, i likhet med mange av de andre ubehagelige scenene i Star of David er lang og utbrodert. Voldtektsmannen ler og koser seg- for han er dette en lekeplass og de er tøydukker. Det aller mest forstyrrende for meg, med denne åpningsscenen, er ikke ydmykelsen de blir utsatt for, det er ikke morderens kniv eller måten han hånlig ler mot den hjelpeløse mannen, mens han støter inn i kona, heller ikke den nådeløse volden. Det desidert mest forstyrrende øyeblikket er scenen hvor det av alle ting virker som kona får orgasme i voldtekten og i ”kampens hete” legger armene rundt voldtektsmannen!

Alt dette bidrar naturlig nok til mannens, for alltid raserte sinn. Han skriver så pennen knekker i dagboken sin. Var han bedre enn meg? Var det hennes villeste fantasi som gikk i oppfyllelse?(det kommer faktisk senere fram at hennes fetisj er ydmykelse og fornedrelse) og hva passer vel bedre enn en voldtekt på hjemmebanen foran mannen? Det topper seg når hun er gravid og det er umulig og vite hvem som hadde vinnerskuddet.

Vi følger historien om barnet som kommer ut av denne voldtekten, Tatsuya som bor i palasset av et hus, som han arver etter at ”faren” ”forsvinner” på sjøen og moren har tatt livet av seg for lengst.

Han går igjennom farens dagbøker, hvor mye av det grusomme som skjedde er beskrevet. Tatsuya har naturlig nok hatt en litt trøblete barndom, fordi ”faren” alltid har sett øynene på voldtekstmannen i hans, og dermed også tatt ut mye av sinne og frustrasjonen linket til den kvelden på han. Tatsuya er blitt en veltalende, pen, høflig gutt på utsiden, men inni han vokser det en svart avgrunn av hat, ondskap og sadisme. Et lite hælvete rett og slett.

BGH-Star-of-David-voyeurCR

Han virker å ha arvet noe av sin virkelige far, denne gutten og det får meg til å undre: Kan ondskap være arvelig? Ligger det i genene, som en ingrediens i en kake.  Jeg hører det for meg : ”Han hadde sin mors nydelige øyne og sin fars upåklagelige ondskap”  Er det egentlig så sykt som det høres ut? Er noen mennesker født onde eller er det så enkelt som at de mangler empati: At de mangler noe fremfor å ha for mye av noe? Det ene like ille som det andre. Eller er det, i dette tilfellet et resultat av en barndom med mye misbruk og følelsen av å ikke høre hjemme. Urettferdighet. Sitert fra hovedpersonen selv : ”I was cursed with life , i needed to get even”– mens han runker målrettet på nazibøker.

Tatsuya utvikler en litt utradisjonell hobby: Han kidnapper pene jenter og tar de med hjem til huset sitt. Der holder han de fanget og torturerer, voldtar og diverse andre sadistiske sysler. Ikke helt ulikt sin biologiske far. Siden Tatsuya har mye penger og har en gedigen villa kan han på en måte lett distansere seg fra ”torturkammeret” i kjelleren og handlingene der og fortsette med sitt ”normale” liv på siden.

Unknown-5

Se scenen når han knivstikker en stakkar som henger fra taket i kjelleren og blodspruten står i ansiktet hans. I overetasjen feires bursdagen hans og gjestene tror han bare henter litt vin. De synger på søt Engelsk Japansk ”Happy bææææsjday to youuuu..” Sprøytet med blod voldtar han den døde kroppen, tar seg en vanlig dusj og går tilbake til festen og danser.

images-7

Alibiet er i hvert fall spikra.

starofdavides-05

Triviell pianomusikk følger oss gjennom filmen og gir den et særegent preg. Ofte spilles det vakker, klassisk pianomusikk i noen av de mest groteske intense scenene. Litt som å hoppe fallskjerm etter tre valium. Jeg føler det gir filmen en slags modenhet og gjør den romsligere.

Det er akkurat som om musikken vil fortelle at et sted langt innimellom linjene, ligger noe dypere under, noe …trist. Noe viktig. Vi burde stålsette oss, for det er noe vi ikke vet. Aldri er det vel så enkelt som ren ondskap og ren godhet?

images-5

Denne filmen er nok et bevis på at Japan, og Asia generelt driter i moraler og sensurer(Vel, de beholder noen få: ingen kjønnsorganer i sikte) og virkelig tør og sjokkere oss med de mest utenkelige situasjoner og bilder:  Å zoome inn så hele 52 tommeren min er et eneste stort skrev, med en liten truse foran. En del av meg blir brydd og vil se bort, men jeg sitter som hypnotisert fordi det er så… annerledes og uvant. Unnskyld, denne filmen er laget i 1979 og fortsatt langt mer sjokkerende enn mange nyere ekstremfilmer. Det kan ha noe å gjøre med måten den utforsker menneskets grenser. Hvor langt er man villig til å gå for sitt eget liv, eller sin egen livsløgn? Den blander inn det psykologiske, som alltid rører ved et svakt punkt i meg. Hvor langt ned i de mørkeste avkroker i hjernen er man villig til å ferdes. Vise til andre og seg selv. Er det vanskeligere å innrømme at man spiller et skuespill enn å vise seg naken? Er det verst å bli voldtatt eller å bli truet til å fortelle om dine innerste fantasier og fetisjer? Disse tingene er ekstreme. Kanskje i mange tilfeller mer enn blod og fysisk tortur.

En minneverdig  scene i filmen, er når Tatsuya har kidnappet en skolejente og binder henne fast med bena skilt fra hverandre. Når hun våkner forteller Tatsuya at han har sjekket henne mens hun sov. Han synes hun lukter vondt nedentil, men han kan også se at hun masturberer mye. Dette er tortur på høyt nivå. Så flaut a gitt! Senere tvinger han henne til å masturbere foran han. Ellers har han er stor saks og masse andre instrumenter å leke med.

Unknown-4

Hun ydmykes på en skala, som man ikke skulle tro var mulig. Mens hun må vise hvordan hun koser med seg selv, spiller han hennes autoritære skoletale han har tatt opp, på en tv ved siden av henne parallelt. Synet er forbløffende. Denne sterke stolte, selvsikre, versionen av henne på Tv’en og den totalt blottede, skamfulle ved siden av. To ytterpunkter av samme sak. Dere må tro meg- det er forferdelig forstyrrende og godt mulig en av filmens ekleste, fæleste scener.

beautyhunting-04

Det som er interessant, er utviklingen med akkurat dette gisselet. Når ting roer seg( dvs når hun er torturert på alle mulige måter og begynner å bli sliten) utvikler det seg til å bli et seriøst tilfellet av stockholm syndromet, hvor gisselet faktisk ber om å bli behandlet røfft…! Han spør henne midt i noe, som ikke ligner helt på en voldtekt lenger, siden offeret bretter frem godsakene og sier ”please”.

”-want to og home?”

”-No let me stay

Dette er samme dama som skreik seg hes for noen dager siden, at hun ville hjem. SLIPP MEG LØS, JEG VIL HJEEEM. VRÆÆÆL!             Er det fordi hun ikke kan gå tilbake til sitt vanlige liv og vet det? Eller er det fordi hun er mer ærlig med seg selv og kanskje mer seg selv i hans fangeskap? Kanskje hun har en fetisj som omhandler dette og endelig tør og spille den fullt ut i hendene på en ”proff”? Har han kanskje rett hele tiden? Hun masturberer mye og vasker seg lite og har alltid skammet seg over det? Det kan virke som hun begynner å trives nede i ”torturkammeret”. Sitter og synger med halsbånd og han kommer ned med mat og hjelper henne faktisk også med lekser(!) Spenstig og uventet twist

star-of-david-hunting-for-beautiful-girls

På en måte er det akkurat som om han ikke utfører de ondskapsfulle handlingene, jeg føler han lokker frem det verste i folk og selv bare blir stående litt i bakgrunnen å se det utspille seg. Det er merkelig, for ikke en eneste gang i filmen føler jeg at Tatsuya er en tvers igjennom ondskapsfull person, selv om hans handlinger helt tydelig indikerer at han er fullstendig sjelløs. Vår sadistiske venn voldtar og dreper riktignok, men fokuset er alltid på det selvødeleggende offeret og deres egen spiral ned i selvforakt, skam og løgn.

De må tisse på seg, piske hverandre, bli smurt inn med smør og slikket av en hund. Mange av scenene får meg til å føle meg som en pervo-kikker, som gjør noe ulovlig og jeg rødmer og står i. Ja såpass drøyt er det.

vlcsnap372271cf0

”Heldigvis” blir brodden knekt i noen av scenene og det forekommer noen små komiske ting, dog er det er balansert på en måte så det aldri ødelegger alvoret. Jeg viser blant annet til den pripne jenta som ikke får lov å gå på do og holder seg litt for lenge.. .

Som andre anmeldere også nevner, har jeg en mistanke om at reggisøren føler han må gi oss en slags sammensnekra mening/oppklaring på slutten, for å kompansere mot all volden og sexen. Den henger og dingler løs i alle ender. Han trenger egentlig ikke å ta seg bryet. I hvert fall når det ikke kler filmen i det hele tatt! Å avslutte denne rå, usminkede, realistiske rett fram bulldoseren av en film, med duse, drømmende farger og en liten spøkelse jente som løper i en blomstereng og ler føles helt feil. Nei, ta meg heller ned i kjelleren igjen og gi meg det reale, kalde bildet på en forstyrret person. Det er for seint å dulle med meg nå..

BGH-Star-of-David-rosesCR

Hvis du er av typen som ikke liker sex blandet inn i tortur, blir brydd av nakenhet og utlevering av personlige intimiteter, så er ikke dette filmen for deg. Du må holde ut lange, vonde, pinlige scener hvor folk blir ydmyket og nedverdiget til det ytterste og under det nederste. Dog ofte med et snev snerten svart humor og det er der den skiller seg ut.

Vil du derimot sjekke ut denne dristige, egenartede filmen fra søttitallet, som har gjort max ut av sitt spinkle budsjett- ligger hele herligheten på tube. Enn så lenge….!

Tentakler for ekkelhet  sterk 6 /8

6