Papirvegger (2006)

Dette vil bli et litt anderledes innlegg enn dere er vant til. Jeg har nemlig tenkt å anmelde en bok. Ta det med ro, det er fortsatt ekkelt. Det blir jo det, når forfatteren er ingen andre enn John Ajvide Lindquist (La den rette komme inn)

Jeg må først og fremst innrømme at det er lenge siden jeg har lest en bok, altså en «hel bok», før i tden kunne jeg lese en hver dag, men nå blir jeg så lett distrahert. Inn på face en tur, skotter bort på tven, tlf ringer osv..  Det er enda lengre siden jeg har gått fysisk inn i en butikk og kjøpt en bok. Det meste av sånt, får du jo kasta etter deg om dagen. Helt ærlig visste jeg ikke engang at denne mannen, som har skrevet historien og manuset  til en av 2008 største overraskelse innen film, (og en av de beste) hadde gitt ut en novellesamling.

Så, hvordan kom jeg da over denne boka? Hvordan kom den inn i mitt liv? Jeg fant den ganske enkelt på en byggeplass. Si hva du vil, men sånne ting kan man bli litt overtroisk av. Midt på en forlatt byggeplass i skumringen, som vi egentlig bare var på vei igjennom, lå den der forlatt på bakken og gliste. Ventet. Først gikk jeg forbi, men snudde meg og kikket en gang til. Det var noe som fanget meg. Jeg vet ikke hva det var, kanskje tittelen, kanskje det Dagbladet hadde skrevet oppe i hjørnet:

«Ti eksempler på svensk uhygge, – svært overraskende eksempler»

Jeg stirret på bildet av en utvisket, rødsmussete hånd, som slapt vinket til meg fra bokomslaget, som om den sa» Heeei, der kom du endelig..

Det begynte å regne og der og da tok jeg en sjefsavgjørelse og tok den med meg hjem.

«svært overraskende eksempler»? 

Vet du hva, det kan jeg skrive under på. (Og det gjør jeg jo nettopp også)Hver eneste novelle i denne boka har det lille ekstra, evnen til å hele tiden overraske, lure, skremme og ikke minst fascinere. Alle dere som har sett  La den rette komme inn vet hva jeg prater om. Dere andre, GÅ OG SE DEN! (svensk version)

Siden det blir altfor mye og ta for seg alle ti novellene, har jeg valgt å trekke frem to. Ikke fordi de nødvendigvis er best, men fordi jeg måtte velge to, ok?? Og dessuten er det bare disse to jeg kan fortelle litt om, uten å røpe for mye av plottet, selv om, det muligens kan SPOILE  litt for noen likevel. Hvis du ikke vil vite mer og heller lese boka selv, så slutt og les nå!

 

BY PÅ HØYKANT.

Denne novellen handler om Joel Andersson. Han er en helt vanlig mann, som bor i toppen på en helt vanlig høyblokk. I det siste har Joel begynt å merke et snikende ubehag, som han ikke kan definere. Han står lenge og betrakter blokka fra utsiden, fyllt med uro, men han kan ikke sette fingeren på hva det er. Når han kommer inn i blokka og opp i leiligheten blir han fysisk uvel, noen ganger så ille at han må sette seg ned. Sitert direkte fra boka «Hva er dette for noe, hva er det som er galt»??

Han begynner å vegre seg for å dra hjem fra jobb, setter seg heller på puben og drar ut tia. Han vurderer om det er femtiårskrise eller kanskje angst, men ubehaget melder seg bare når han enten er i blokka eller ser på den- er i nærheten av den.

Nsete dag når Joel er på vei fra puben ser han noe som virkelig får magen til å svinge: Blokka er skeiv!  Når han sto på verandaen dagen i forveien og følte seg uvel, hadde han stått i et skråplan, i ferd med å falle bakover

Hvordan går det videre med Joel? La meg bare si det sånn at ting blir ganske mye verre.. og rarere, faktisk helt forferdelig.

VIKAREN  

En mann får en telefon fra en klassekamerat han ikke har hørt fra på 22 år. Matte. Matte ble tatt ut av skolen høsten 1982. Noe hadde gått galt og Matte kunne ikke komme tilbake til klassen. Ingen visste helt hva som skjedde med han, bare at han ble gal, lagt inn.

Matte har noe viktig å fortelle og det handler om hva som egentlig skjedde den gangen. Motvillig går han med på å møte Matte, som for å gjøre opp sin egen samvittighet, for en gammel venn. Han får streng beskjed om å ta med seg klassebildet fra 6 klasse. Bildet kan være avgjørende. Livsviktig faktisk. De hadde nemlig vikar den uken.

En dame finner et lik i et hus hun bryter seg inn i, en fotograf tar det perfekte bilde, men bilde vil noe annet, en mann tror han har funnet en måte å lure døden på, bare for å nevne noen fler av novellene.

Man kan få følelsen av at, selv om han ofte skriver om vanlige mennesker i vanlige settinger, så foregår alt i et annet univers. Det  er litt anderledes, litt rarere, litt mørkere. Det er alltid en underliggende tone om at ting ikke er helt greit. Ting er ikke som de skal. Sola skinner, fuglene flyr, Rema 1000 er åpen og posten blir levert, men dagen er alt annet enn normal!
Hver historie begynner fra et ståsted, men havner langt vekk fra utgangspunktet. Som å kjøre mot Oslo og havne opp på Bjørkelangen. Forfatteren lurer oss til å tro at vi befinner oss i ufarlige, kontrollerte situasjoner, for så vikle oss inn i scenarioer man ikke trodde var mulig. Noen ganger kan det faktisk også virke som vi letter på sløret til andre dimensjoner. Skrekken og mystikken er alltid blandet med en snert ironi og humor. Mannen har jo i sin tid jobbet som både tryllekunstner og stand up komiker. (må bli bra bøker av sånt)

Det skal sies at ikke alle novellene er like minneverdige. Noen satt seg dypere enn andre, jeg antar det kan være så enkelt som smak og behag. Hvis du er av typen som liker konkluderende og oppklarende slutter, er det ikke sikkert boka faller helt i smak, men er du fan av den litt åpne slutter og tenke-deg-sjæl-greia, dele intrykk og høre andres tolkninger, så er dette en bok for deg.

Uansett hvordan du vrir og vender på det, inneholder Papirvegger akkurat det Dagbladet lover  «Ti svært overraskende eksempler»
Og når boka først er ekkel, så er den skikkelig ekkel!!
Jeg håper virkelig på fler filmatiseringer av denne mannens historier.