The poughkeepsie tapes (2007)

For noen uker siden pirret jeg med et klipp fra filmen The Poughkeepsie tapes og her kommer selve anmeldelsen på filmen.

Litt om handlingen.

I et hus i Poughkeepsie finner politiet et kott med masse filmer. De viser en samling av de grusomme handlingene til den beryktede seriemoreren, ”The wather street butcher”, som har herjet byen i mange år. Morderen har selv dokumentert alle drapene og torturen av ofrene.

TPT er tidvis en meget ekkel film, det er bare synd at den også er temmelig teit noen ganger. Samboeren min spurte om jeg kunne tenke meg å se den igjen, sammen med han og jeg brukte lang tid på å svare. Jeg visste rett og slett ikke. Er filmen så bra at jeg gidder å se den igjen, omtrent rett etter jeg er ferdig med første titt? (enkelte filmer har jo den effekten på meg) eller skal den bare ryddes ned i skuffen?

Som totalopplevelse er ikke TPT en film jeg vil prioritere tid på å se igjen, men noen av scenene skremte meg så fælt, at jeg måtte inn og titte på dem igjen og vise samboeren min. Dele med noen. Avlaste meg litt. En slags terapi: Altså prøve å numme ut de sterkeste inntrykkene, ved å se de flere ganger. Skjønner? Jeg kommer tilbake til de scenene.

TPT er en film som gjør like mye riktig som feil. Filmen fremstilles som en ekte dokumentar og veksler mellom å være relativt troverdig og bare kårni. Forhistorien og oppbygningen, har potensiale og er engasjerende. Vi følger politiets etterforskning og deres nesten umulige oppgave å finne denne skyggen av en morder. Filmen har et godt utgangspunkt og mye bra gående. Problemet er bare det at filmen også gjør seg selv til latter i enkelte scener og ved å undervurdere seeren med noen påtatte kameravinkler, som overhodet ikke virker realistiske.

Andre anmeldere har nevnt det før meg og jeg lurer også: Hvorfor er det musikk på drapsopptakene? Altså når morderen filmer at han dreper folk. Han kan da umulig ha sittet og klippet dette senere og lagt på ”passende musikk”? Har politiet lagt det på senere for stemningen skyld? Kjøper ikke den as..

En annen ting TPT sliter med, er noe av skuespillet. Jeg sier noe av skuespillet, for jeg synes faktisk noen, spesielt ofrene, gjør en god jobb. Et par langt over middels troverdig faktisk. Noen av jentene virker oppriktig vettskremt og det gjør sitt for denne skrekkopplevelsen.

Det er verre med noen av intervjuene. I en scene med foreldrene til Jennifer (et av ofrene) blir det mildt sagt pinlig, når moren bryter sammen. Det er også en merkelig scene med en lege, en såkalt Dismemberent expert. Han gir oss en innføring i hva slags redskaper mange seriemordere bruker, når de sager av hoder og presterer og le midt oppi alvoret. Da har vi akkurat sett et ganske jævli opptak, hvor et hode blir saget av en kropp og jeg er på ingen måte i fnisehumør. Det blir ikke akkurat bedre, når han plutselig skal være seriøs igjen og det hele ender opp med å bli ganske upassende og flaut.

Så over til filmens sterkere sider. Videoopptakene morderen gjør (i hvert fall de som ikke er skikkelig oppstilt) er virkelig skremmende og sjokkerende i en karakter jeg ikke hadde forventet av denne filmen, på grunn av den tidvise døllhet. Det er akkurat som jeg ser to filmer og på sett og vis gjør jeg jo også det.

TPT klarer å lage en frykinngytende, virkelig skummel morderfigur. Hans sadistiske metoder er hårreisende og til tider kvalmende provoserende. Det at filmen åpner med et barnedrap, sier også sitt for filmens (i hvert fall tidvise) dristighet og denne seriemorderens totale mangel på empati.

Jeg får skikkelig creeps, når han i en av de siste(og ekleste)scenene gir seg ut for å være en politimann, dvs han har politibil og mest sannsynelig skaffet seg en uniform. (Vi ser han ikke, bare hører stemmen) En dame lar seg lure til å hoppe inn i bilen, fordi hun har biltrøbbel. Etter at han kjører rett forbi bensinstasjonen hun ble lovet å bli fraktet til, spør han henne,

Why did you call me officer?”

Den setningen sier liksom alt. Og det er en smått grusomt genial måte av han og gi henne selv skylda, for at hun er kommet i det uføre hun er i. Du hoppa inn i bilen sjæl snuppa, jeg sa det var mange gærninger der ute, men du jumpa inn uten å sjekke så mye som førerkortet mitt.

Samtalen fortsetter med hennes dirrende, vantro stemme, når hun forstår at han ikke har planer om å slippe henne av. Han fortsetter:

«Im not a cop»

Thats not very funny”.

Han svarer med den mørkeste, men dog mest oppriktige tonen du kan drømme om,

Well, Im not trying to be”.

I dont understand, what are you then? ”

A butcher

Enkelt og greit. Jeg holder ubevisst pusten og de lange pinefulle sekundene offeret sitter og venter på at han skal le og si at han tuller. Den altoppslukende redselen, når det ikke skjer. Han mener det, det er ikke tull. Hun sitter i en bil med en menneskeslakter og det beste er: Hun gikk helt frivillig inn der selv.

Morderen skal ha æren for mange av tentaklene, men hans styrke i ekkelhet ligger aldri i mordene han gjør, men heller i måten han sadistisk leker og spiller skuespill med de. Tar på seg rollen som  «good guy» og lurer de med seg.

Oh, officer, thank god you were here!”

 

Klippet jeg la ut til dere er en av de ekleste scenene i hele filmen, synes jeg. For de som ikke orket å se, kan jeg fortelle: En av jentene han har kidnappet, står med ansiktet tett mot kamera, hun er bundet og morderen kommer krypende eller slyngende inn bak henne. Det er midt sagt et forstyrrende syn, men mye av dette har å gjøre med kameraets bølgende effekt, altså et litt dårlig bilde som gynger og gir denne morderfiguren et slags umenneskelig preg. Han har en maske på bakhodet som gjør at det absurde forsterkes og du lurer på om det faktisk et menneske du ser eller om det er et slags merkelig, forferdelig, deformert dyr. Noe som alltid skremmer vettet av meg, er når jeg ikke helt skjønner hva jeg ser, og hjernen jobber desperat med å forstå. Litt er klippet bort i snutten jeg la ut, for det blir ganske mye verre. Den som orker kan se den ferdig på tube. Uuh ….

Det har, som alltid med slike filmer, vært diskutert om noe av footagen er ekte, men det er det (heldigvis) ikke. Det er bare en film. En ekkel en.

Denne reggisøren har også skylda for Remaken av REC, Quarantene som jeg likte godt. Jeg ser gjerne fler filmer av denne mannen, John Erick Dowdle.

Tentakler for EKKELhet  sterk 6/8