The life and death of a pornogang (2009)

Selv om jeg fortsatt synes tittelen, The life and death of a porno gang er ufattelig døll, så betyr det ikke at dette er en dårlig film. Den er faktisk som et lite tivoli. Et syyykt, perverst, blodig,  motbydelig, aidsbetent, heroinskytende lite tivoli.

Litt om handlingen.

Etter et par mislykkede forsøk på å lage sin første film, samler Marco (Mihajlo Jovanovic) sammen kremen av bekjente utskudd som ikke har noe annet og gjøre og tilbyr dem roller i filmen sin. Sammen reiser de rundt til Serbias småbyer hvor publikumet er særest (eller kanskje ikke) med en improvisert Porno cabaret /revy. Det er innslag av live sex (i alle former) også med jord! (seed, you gettit?) du får homsekjærlighet, sang, dans, sado og helt vanlige ting som å suge en hest…!

Velkommen til reggisør Mladen Djordevics, The life and death of a porno gang. Filmen som blir omtalt som A serbian movie sin lillesøster.

Store deler av filmen er filmet som en dokumentar. Hele opplegget virker først litt påtatt, men så venner du deg til det og jeg synes det funker. Det eneste jeg stadig henger meg oppi er, om kameramannen er med i filmen eller ikke? Filmen har et lite b- preg til å begynne med, men siden det ofte er en film i filmen, så kommer den b- preget i forkjøpet. Smart ikke sant?

Jeg har ikke peiling på om skuespillerene er troverdige i dialogene sine,  siden språket er så SERBISK, men kroppsspråk, ansikter, følelser og stemning er det ikke noe å si på. Jeg føler at jeg sakte men sikkert blir kjent med en ny (litt spesiell) vennegjeng. Jeg blir nesten litt glad i noen av dem, hadde det ikke vært for at de er så føkkings ute å kjøre!!

På tross av dette, er det noe med denne gjengens måte og ta vare på hverandre som facinerer meg. I en verden som bare vil drite på dem, tar de det meste med et smil, selv når ting går skikkelig på tverke. ( se den legendariske gruppevoldtektsscenen)

Nuvel.. Tilbake til det koselige igjen. Når de maler store pupper og peniser på turbussen, henger opp lykter, danser, øver på replikker og syr glittrekjoler (til menn), sitter du og smiler og føler du er med et morsomt (absurd) sirkus som er på rømmen.

 

Naturlig nok kommer reaksjonene hardt og brutalt. De blir ledd av, hånet, slått, voldtatt og bestjålet. Om de gir seg? Neida. The show must go on.

Det er noe komisk og hjerteskjærende med hvordan de bekjemper all jævlighet på.; Med blomster, latter, fargerike ballonger, fjærboaer, glitter og selvfølgelig hjemmelagde heroinkaker. Her kan du sitte side om side og enten spise kylling eller skyte heroin. Ingen vil dømme deg!

Filmen klarer noe så fantastisk som å være motbydelig og søt samtidig. Thats right. Som en lyserosa lakksko med sløyfe, som sakte synker ned i en gjørme av stinkende dritt.

Omtrent en time inn i filmen begynner ondskapen og fortvilelsen og ta igjen gruppa. Å le til man gråter, Marco klarer ikke få den opp lenger, sminken er gnidd ut, rus, fornektelse, skam og tilslutt død. Når de ikke tjener noen penger på Cabareen og står på sulteranden (selv om de merkelig nok alltid har dop) inngår Marco en avtale med en mann som selger snuff filmer til rike folk. Yessda.. cabareen blir plutselig forvandlet til et snuff scenario, rekvisittene blir drapsvåpen og her er det snakk om å trekke lodd om hvem som skal gjøre «drittjobben»

Her vil jeg nevne den scenen som fikk hjertet mitt til å pumpe. Første snuff filmen de lager, hvor en ung gutt (som vil drepe seg på film) rett og slett dreper seg på film. Det er helt forferdelig å se på. Jeg ble veldig opprørt av denne scenen. Skuespillerne på filmen er like opprørt som meg og dermed blir det enda mer virkelig og ubehagelig, Ekkelt as.

Om jeg har blitt pysete?? Det er det frekkeste…

Hvis det er lov å si det, så er dette er en underholdene, anderledes film. Jeg liker den selv om jeg blir dårlig noen steder. Den mister litt intensitet på slutten og jeg er litt skuffet over den polerte slutten i en ellers så rufsete film. Om den er ekkel? Ja!

Har du lyst har du lov!

 

Tentakler for EKKELhet  7 / 8