The tenant aka La locataire (1976)

En av mine favorittfilmer gjennom tidene. Denne filmen har mye av æren for at Roman Polanski er en av mine topp 5 reggisører. Han er aktuell i disse dager med filmen Blodig alvor (Carnage) Denne kan jeg også anbefale, selv om den ikke får en plass på ekkelt.

Polanskis evne til å få en helt vanlig dag til å bli en surrealistisk spiral av paranoia og uhygge er blitt hans varemerke. Og så har du detaljene, herregud, de små detaljene som er nøye gjennomtenkt og som virkelig gjør Polanski til den mesteren av mindføkk han er.

The tenant er nummer tre i en uavhengig triologi med Repulsion ( 1965) og Rosemarys baby (1968) som de to andre. Alle filmene tar utgangspunkt i småklaustrofobiske leiligheter, paranoia og psykisk skrekk. Det å være alene med sitt eget sinn. Ingen er til å stole på. Ihvertfall ikke dine nærmeste. Kanskje ikke engang deg selv.

Litt om handlingen.

En mann, Trelvkosky (Spillt av Polanski selv) søker om å leie en leilighet i en bygård. Leiligheten er ganske shabby, med bad og do på gangen.På visningen får han vite at den forrige leieboeren, Simone, kastet seg ut av vinduet og ligger på sykehuset.

Trelvkosky flytter inn, men han klarer ikke slutte å tenke på den tidligere leieboeren, Simone. Det ender med at han drar og besøker henne på sykehuset. Hun er bandasjert fra topp til tå og responderer bare i et redselsfullt vræl når hun ser Trelvkosky. Han møter Simones venninne, Stella (eksotisk spilt av Isabelle Adjani).  Han blir tiltrukket av henne og drar en hvit løgn om at han kjente Simone og de begynner og omgås.

Samtidig i leiligheten begynner det å skje merkelige ting. Folk står flere timer helt urørlig og stirrer i veggen inne på fellesdoen (i gangen).Trelvkosky finner en tann, i et hull inne i veggen. Stadig er det merkelige folk som banker på midt om natta og i tilegg får han masse klager på bråk, selv når han ikke er hjemme. Sitert direkte fra filmen sukker Trelvkosky, «Sometimes the relationships with your neighbours can get so complicated»

Du er aldri helt sikker i denne filmen, hva som skjer, om det skjer, eller hva som kommer til å skje. Og hva skjedde egentlig med Simone?

Vår helt blir mer og mer utilpass, ettersom han bor med alle Simones ting rundt seg i leiligheten. Ingen har fjernet klærne hennes fra skapet heller. Dette gjør Trevlkosky urolig og han begynner å skape skrekkfantasier. Paranoiaen melder seg sakte men sikkert og han får den fantastiske ideen om at de andre leieboerne prøver å forvandle han til Simone. Det er nå dette for alvor blir EKKELT!

Polanski spiller på din subtile angst, den du ikke engang visste du hadde. Han gjør deg bevisst på dine innerste redsler. Hvilket mareritt er det ikke, når det dagligdagse plutselig blir uvirkelig og alle rundt deg tilsynelatende er med på noe stort, som handler om deg, men du får ikke vite noe. Du bare vet at det hele er forferdelig galt.

Tilslutt peker alt i en retning, mot den store konklusjonen, selve klimakset, som er så grusomt, så ufattelig absurd og likevel helt uungåelig.

Filmens mest uforglemmelige scene, er når Trelvkosky våkner en natt med feber. Vi følger hans ferd frem og tilbake på do. Alt er blåst ut av proposjoner og forvridd. Musikken gjør også sitt, for at dette føles som å virkelig gå i en ekte feberfantasi. Sjeldent har jeg sett denne tilstanden bli formidlet bedre på film.

Er leiligheten og mye av det som skjer der, bare en metafor på hva som skjer i hodet hans?

Det er mye man kan lure på etter å ha sett The tenant, og mye av det kan det hende du faktisk må lure på resten av livet. Men er ikke det litt av morroa?

 

Tentakler for EKKELhet         7 / 8